Autoimmun hepatitt: Diagnosen

Dersom andre leversykdommer er utelukket som årsak til unormale funn og prøver, og mikroskopisk undersøkelse av vevsprøve av leveren stemmer med sykdommen, kan diagnosen autoimmun hepatitt stilles.

Sykehistorien

Tilstanden kan presentere seg på flere måter, og forløpet kan være preget av både økt og nedsatt aktivitet. Noen merker svært lite til sykdommen, andre utvikler en stor leversvikt. Symptomer kan være slapphet, tretthet, tap av matlyst, kvalme, magesmerter, kløe og gulsott. Dette er symptomer som kjennetegner en rekke sykdommer, og de vil derfor sjelden kunne gi mistanke om autoimmun hepatitt alene. Det er også vanlig at ledd verker ved denne tilstanden. Dersom sykdommen starter med en akutt, alvorlig episode, er det mest sannsynlig at sykdomen har vært til stede en stund i kroppen uten at bæreren har latt seg merke med den. I noen tilfeller oppdages sykdommen først når komplikasjoner til tilstanden dukker opp.

Det er ikke uvanlig at sykdommen gir seg til kjenne under eller like etter en graviditet.

Kliniske funn

Den fysiske undersøkelsen kan være normal, men den kan også avsløre forstørret lever eller milt, gulsott eller andre symptomer og tegn på kronisk leversykdom.

Andre undersøkelser

Blodprøver er som regel ikke nok til å stille diagnosen. Det må tas vevsprøve fra leveren for å kunne diagnostisere lidelsen. Det innebærer at utredningen foregår ved et sykehus, poliklinisk eller ved kortvarig innleggelse.

Funn fra vevsprøven kan være karakteristiske, men de er umulige å skille sikkert fra en kronisk hepatitt.