Hopp til innhold
NHI.no
Annonse

Autoimmun hepatitt: Behandling

Ettersom alvorlighetsgraden av sykdommen kan være så forskjellig, tilsier dette at behandlingen må tilpasses alvorlighetsgraden. Legene må også ta hensyn til den sykes alder. Hovedbehandlingen består som regel av kortison. Vanligvis starter man med kortison alene. Når bedring inntrer, suppleres behandlingen med et annet legemiddel som demper immunresponsen (azatioprin). På den måten kan man redusere prednison-dosen og unngå noen av bivirkningene som langtidsbehandling med denne medisinen forårsaker.

Annonse

Særlig de med variant 2 av sykdommen vil ha behov for livslang behandling, men behandlingen bør uansett pågå i minst 1-2 år. Behandlingen kan gi betydelige bivirkninger hos noen.

Målet med behandlingen er å oppnå tidlig, fullstendig og vedvarende opphør av sykdommen (remisjon). De fleste opplever at sykdommen kommer under kontroll i løpet av de første 18 månedene med behandling, 80% opplever at sykdommen går tilbake i løpet av de første 3 årene. Når sykdommen er under kontroll, vil vedlikeholdsbehandling med azatioprin være tilstrekkelig hos 80% av de rammede. Selv om optimal behandling forlenger overlevelse, bedrer livskvalitet og reduserer behovet for levertransplantasjon, så gjenstår betydelige behandlingsmessige utfordringer.

Det finnes en rekke legemidler som kan forsøkes som behandling for sykdommen, men effekten av slik behandling er ikke like godt dokumentert. Sykdommen vil hos noen gjøre så stor skade at levertransplantasjon blir nødvendig.

Dette dokumentet er basert på det profesjonelle dokumentet Hepatitt, autoimmun . Referanselisten for dette dokumentet vises nedenfor

  1. Manns MP, Czaja AJ, Gorham JD, et al. Diagnosis and management of autoimmune hepatitis. Hepatology 2010; 51:2193. PubMed
  2. Krawitt EL. Autoimmune hepatitis. N Engl J Med 2006; 354: 54-66. PubMed
  3. Joshi S, Cauch-Dudek K, Wanless IR, et al. Primary biliary cirrhosis with additional features of autoimmune hepatitis: response to therapy with ursodeoxycholic acid. Hepatology 2002; 35: 409-413. PubMed
  4. Romero-Gomez M, Wichmann I, Crespo J, et al. Serum immunological profile in patients with chronic autoimmune cholestasis. Am J Gastroenterol 2004; 99: 2150-7. PubMed
  5. Ytting H, Stolze Larsen F. Karakteristik, diagnostik og behandling af patienter med autoimmun hepatitis. Ugeskr Læger 2012; 174: 2859. Ugeskrift for Læger
  6. Boberg KM. Prevalence and epidemiology of autoimmune hepatitis. Clin Liver Dis 2002;6:635-47. PubMed
  7. Djilali-Saiah I, Renous R, Caillat-Zucman S, Debray D, Alvarez F. Linkage disequilibrium between HLA class II region and autoimmune hepatitis in pediatric patients. J Hepatol 2004; 40: 904-9. PubMed
  8. Longhi MS, Ma Y, Mieli-Vergani G et al. Adaptive immunity in autoimmune hepatitis. Dig Dis 2010; 28: 63-9. PubMed
  9. Feld JJ, Dinh H, Arenovich T et al. Autoimmune hepatitis: effect of symptoms and cirrhosis on natural history and outcome. Hepatology 2005;42:53-62. PubMed
  10. Skoog SM, Rivard RE, Batts KP, Smith CI. Autoimmune hepatitis preceded by acute hepatitis A infection. Am J Gastroenterol 2002; 97: 1568-9. PubMed
  11. Graziadei IW, Obermoser GE, Sepp NT, Erhart KH, Vogel W. Drug-induced lupus-like syndrome associated with severe autoimmune hepatitis. Lupus 2003; 12: 409-12. PubMed
  12. Donaldson PT. Genetics in autoimmune hepatitis. Semin Liver Dis 2002; 22: 353-64. PubMed
  13. Samuel D, Riordan S, Strasser S, Kurtovic J, Singh-Grewel I, Koorey D. Severe autoimmune hepatitis first presenting in early post partum period. Clin Gastroenterol Hepatol 2004; 2: 622-4. PubMed
  14. Abdo A, Meddings J, Swain M. Liver abnormalities in celiac disease. Clin Gastroenterol Hepatol 2004; 2: 107-12. PubMed
  15. Heneghan MA, Norris SM, O'Grady JG, Harrison PM, McFarlane IG. Management and outcome of pregnancy in autoimmune hepatitis. Gut 2001;48:97-102. Gut
  16. Buchel E, Van Steenbergen W, Nevens F, Fevery J. Improvement of autoimmune hepatitis during pregnancy followed by flare-up after delivery. Am J Gastroenterol 2002; 97: 3160-5. PubMed
  17. Obermayer-Straub P, Perheentupa J, Braun S, et al. Hepatic autoantigens in patients with autoimmune polyendocrinopathy-candidiasis-ectodermal dystrophy. Gastroenterology 2001; 121: 668-77. Gastroenterology
  18. Czaja AJ, Bianchi FB, Carpenter HA, et al. Treatment challenges and investigational opportunities in autoimmune hepatitis. Hepatology 2005; 41: 207-15. PubMed
  19. Heneghan MA. Autoimmune hepatitis: Treatment. UpToDate, last updated July 06, 2015. UpToDate
  20. Kanzler S, Lohr H, Gerken G et al. Long-term management and prognosis of autoimmune hepatitis (AIH): a single center experience. Z Gastroenterol 2001;39:339-8. PubMed
  21. Gleeson D, Heneghan MA; British Society of Gastroenterology. British Society of Gastroenterology (BSG) guidelines for management of autoimmune hepatitis. Gut. 2011;60:1611-1629. PubMed
  22. Duclos-Vallee JC, Sebagh M, Rifai K, et al. A 10 year follow up study of patients transplanted for autoimmune hepatitis: histological recurrence precedes clinical and biochemical recurrence. Gut 2003; 52: 893-7. Gut
  23. Czaja AJ. Features and consequences of untreated type 1 autoimmune hepa-titis. Liver Int 2009; 29: 816-23. PubMed
  24. Hennes EM, Zeniya M, Czaja AJ, et al. Simplified criteria for the diagnosis of autoimmune hepatitis. Hepatology 2008; 48: 169. pmid:18537184 PubMed
Annonse
Annonse