Cøliaki

Hva er cøliaki?

Cøliaki er en tilstand der tarmtottene i tynntarmen avflates på grunn av betennelse - det oppstår totteatrofi (se tegningen). Betennelsen skyldes en unormal reaksjon (allergi) mot proteinet gluten som finnes i mange melsorter.

Cøliaki - totteatrofi

Typiske symptomer er løse og hyppige avføringer. Avføringen kan være rikelig, gråhvit og illeluktende. Det kan være magesmerter, luftplager, vekttap og slapphet. Barn som lider av cøliaki, kan vise redusert vekst og være i dårlig form. En del barn har forstoppelse som eneste symptom. Tilstanden kan også gi vage og lite uttalte symptomer.

Cøliaki kan debutere i barneårene, men sykdommen oppdages vel så ofte i voksen alder. Forekomsten av cøliaki varierer betydelig i ulike folkegrupper. Den er mest utbredt blant hvite i Europa og Nord-Amerika, men den er også hyppig i noen arabiske land, samt i India og Pakistan. I de øvrige deler av Asia og i Afrika sør for Sahara er tilstanden sjelden. Hvor hyppig sykdommen forekommer i Norge vet vi ikke med sikkerhet, men det er grunn til å anta at kanskje så mange som 1 av 100 i den norske befolkning har cøliaki, men under halvparten av disse får stilt diagnosen. Det kan derfor være omtrent 50.000 personer med cøliaki i Norge.

Mange angir å være overfølsomme og ikke allergiske for gluten. Ifølge Norsk Cøliakiforening antas det at så mange som 7-8 prosent av befolkningen i Norge ikke tåler gluten eller andre stoffer i hveten, men at bare 1-2 prosent har cøliaki.

Cøliaki, årsak

Gluten er et stoff som finnes i mange melsorter. Hos pasienter med cøliaki oppfatter kroppen gluten-stoffene som fremmede og starter en betennelsesreaksjon for å "avstøte" glutenpartiklene. Det dannes antistoffer mot gluten. Dessverre angriper disse antistoffene også tarmtottene i tynntarmen. Med andre ord, kroppens eget immunforsvar angriper og ødelegger tarmtottene (autoimmunitet). Tarmtottene er viktige for kroppens evne til å ta opp næringspartikler fra tarmen. Når næringsopptaket forstyrres, kan det oppstå diaré og vekttap, og hos barn kan det medføre redusert vekst og utvikling. Det er viktig å være klar over at noen personer med cøliaki kan være normalvektige eller til og med overvektige.

Cøliaki, diagnosen

Symptomene kan lede mistanken mot denne sykdommen. Mistanken kan styrkes gjennom svar på bestemte blodprøver. Test på gluten-antistoff i blodet kan gi utslag og er til stor hjelp for å stille diagnosen. Hos de fleste barn er antistoff-målinger tilstrekkelig for å kunne stille diagnosen med sikkerhet når prøvene avdekker betydelige utslag i testene. Også hos voksne anbefales det å ta antistoffprøve ved mistanke om cøliaki.

For å få en sikker diagnose hos voksne, eller hos barn med usikre prøver, gjøres gastroskopi (barn får narkose) hvor legen kan inspisere slimhinnen øverst i tynntarmen, og det kan tas vevsprøver fra slimhinnen i tynntarmen. Mikroskopisk undersøkelse av vevsprøven kan gi en sikker diagnose og anbefales for å bekrefte diagnosen cøliaki hos voksne.

Du må ikke starte med glutenfri kost før diagnosen er stilt. Alle tester blir normale dersom du fjerner gluten fra kosten. Siden dette er en livslang tilstand som krever varig omlegging av kosten, er det viktig at diagnosen er sikker. Dersom du velger å starte glutenfri kost før du har vært til gastroskopi, kan man ikke stole på funnene fra undersøkelsen.

Hudsykdommen dermatitis herpetiformis forekommer hos 10 prosent av dem med cøliaki. Det er tilstand med kløende utslett på strekkesiden av armer og bein, på magen, i nakken og på hodet

Cøliaki, behandling

Målet med behandlingen er å normalisere tarmslimhinnen slik at plagene forsvinner. En klinisk ernæringsfysiolog vil kunne gi deg grundig informasjon.

Hovedtiltaket ved cøliaki er en livslang glutenfri kost. Denne medfører at du må unngå melprodukter fra hvete, rug og bygg. Noen tåler heller ikke havre. Alternative kornslag som mais, ris, bokhvete og hirse tolereres. Det finnes etterhvert et betydelig antall ferdiglagede glutenfrie matprodukter i butikkene. De første 3 månedene av behandlingen har noen også behov for laktoseredusert eller laktosefri kost. Jerntilskudd er ofte nødvendig i startfasen, og den første tiden bør det også gis fettløselige vitaminer, spesielt vitamin A og vitamin D. På sikt kan det også utvikle seg mangel på vitamin B12.

Med ubehandlet cøliaki øker faren for å utvikle kreft (lymfekreft), men ved hjelp av en streng diett reduseres kreftfaren trolig til samme nivå som for dem som ikke har denne sykdommen.

Nyfødte barn med søsken eller foreldre med cøliaki, har økt risiko for å utvikle cøliaki. Ny forskning viser at det er fornuftig å vente med introduksjon av gluten i kosten til cirka 12 måneders alder. Det minsker ikke totalrisikoen for å utvikle cøliaki, men det ser ut til å forsinke debuten av sykdommen til etter cirka 5 års alder, noe som er gunstig for barnet. 

Cøliaki, oppfølging

Cøliaki er en sykdom som krever oppfølging over tid. Blodprøvene som benyttes til å stille diagnosen, gir også en god pekepinn på om tynntarmslimhinnen tilheles. Dersom nivået på blodprøven IgA anti-vevstransglutaminase faller til nedre normalområde, er det vist godt samsvar med en normalisert tynntarmslimhinne. En slik test brukes for å følge utviklingen og som bekreftelse på at man lykkes med å overholde glutenfritt kosthold.

Enkelte steder følges pasientene av spesialist, andre steder av fastlege. Barn med cøliaki skal følges regelmessig hos barnelege den første tiden etter at diagnosen er stilt. Fagrådet i Cøliakiforeningen har utarbeidet retningslinjer for oppfølging av cøliaki. 

Cøliaki, prognose

Intoleransen overfor gluten er livsvarig, diagnosen cøliaki vil du ha livet ut. Glutenfri kost fjerner nesten alltid plagene. Ved fortsatt diett vil du både være og føle deg frisk. Dersom det startes med glutenfri kost i høy alder, kan virkningen inntre langsommere og være mindre fullstendig. Ubehandlet eller utilfredsstillende behandlet cøliaki medfører økt risiko for kreft i magetarmkanalen, særlig i form av lymfomer.

Dermatitis herpetiformis er en sterkt kløende hudsykdom som rammer 10-15 prosent av pasientene med cøliaki. Motsatt har 80-90 prosent av pasientene med dermatitis herpetiformis cøliaki. Også dermatitis herpetiformis behandles med glutenfri kost.