Hopp til innhold
NHI.no
Annonse

Stamming: Behandling

Jo yngre barnet er når det kommer under behandling, jo høyere er sjansen for at stammingen forsvinner. Hos eldre barn rettes behandlingen mot å påvirke måten barnet stammer på. Det er imidlertid vanskelig å påstå at det er behandlingen som virker, når så mange som 80 prosent av barn som stammer blir kvitt stammingen av seg selv. Et viktig poeng er at selv om behandlingen bare påskynder naturlig bedring, vil dette være gunstig i forhold til barnets sosiale og psykologiske utvikling.

Annonse

Medikamentell behandling inngår ikke i behandlingstilbudet. I nyere tid har behandlingen fokusert på selvmonitorering av tale for å kunne takle episoder med stamming, og symptomreduksjon i stedet for eliminasjon. Hos barn er fokus i behandlingen rettet mot å forebygge økning i plagene. Tidlig behandling er mer effektiv enn senere innsatt behandling.

Hva kan dere gjøre selv?

Familien spiller en viktig rolle i behandlingen av stamming hos barn. Skap en atmosfære der det oppfordres til langsom tale, la barnet få tid til å snakke, snakk langsomt og avslappet når du/dere skal hjelpe barnet ut av episoder med stamming. En snill, ikke-fordømmende akseptering av stammingen forverrer ikke problemet og kan være til trøst for et frustrert barn. Noen av de mest effektive behandlingsprogrammene på førskolenivå bygger på akseptering av stamming i form av snille og oppmuntrende kommentarer til barnet.

Noen generelle råd (oversatt fra Guitar B og Conture EG):

  • Snakk med barnet ditt på en rolig, ikke forhastet måte. Ta hyppige pauser. Vent noen sekunder etter at barnet er ferdig med å snakke før du begynner å snakke. Din egen, langsomme, avslappede tale har mye større påvirkning enn kritikk eller råd om "å snakke langsommere" eller "forsøk igjen, langsommere".
  • Reduser antall spørsmål som du stiller til barnet. I stedet for å stille spørsmål kan du heller kommentere hva barnet har sagt.
  • Bruk ansiktsuttrykk eller annet kroppsspråk for å signalisere til barnet at du lytter til budskapet i det som sies og ikke hvordan barnet snakker.
  • Sett av tid noen minutter på et fast tidspunkt hver dag der all oppmerksomhet er viet til barnet. Denne rolige stunden kan bidra til å styrke barnets selvbilde.
  • Hjelp alle i familien til å lære seg å snakke etter tur og å lytte. Barn, særlig de som stammer, opplever at det er mye lettere å snakke når det er få avbrytelser.
  • Følg med på hvordan du samspiller med barnet ditt. Forsøk å øke omfanget av den tiden som du lytter til barnet og sett av rikelig med tid til å snakke.
  • Viktigst av alt - la barnet forstå at du aksepterer det som det er. Den viktigste hjelpen for barnet er din støtte, enten det stammer eller ikke.
Annonse

Annen behandling

En type behandling som ble introdusert i Norge i 2009, kalles Lidcombe behandlingen. Denne behandlingsformen bryter litt med hvordan man har tenkt omkring behandling tidligere. Behandlingen skal ikke foretas på egen hånd, men under veiledning av en logoped som er kurset i behandlingsmetoden. Prinsippene er basert på atferdsterapi der man gjør barnet oppmerksom på stammingen på en vennlig og litt "ufarlig" måte. I denne behandlingsformen setter man ord på problemet og snakker åpent om stammingen. Et viktig prinsipp, er at man ikke bare skal kommentere når barnet stammer, men at man også roser barnet når det ikke stammer. Man skal gi ros oftere enn man korrigerer barnet.

Tekniske tiltak for å skape flytende tale innebærer bruk av hørselsutstyr (endret auditivt feedback), SpeechEasy, SmallTalk, app til iphone (DAF assistant ) og tilsvarende produkter. Ved å bruke utstyret, utnyttes den såkalte koraleffekten. Mange som stammer snakker mer sammenhengende når de snakker i kor med en annen person. Det tekniske utstyret skaper en illusjon av å snakke i kor med en annen person ved at man hører sin egen stemme litt forsinket eller i et annet toneleie gjennom utstyret. Langtidseffekter av slikt utstyr er ikke dokumentert, men enkelte brukere har en opplevelse av at tilstanden bedres. Felles for denne type utstyr, er at det er dårlig dokumentasjon for effekten og at resultatene er langt bedre i kontrollerte laboratoriesammenhenger enn i vanlig bruk.

Det er mulig å få dekket utgiftene til tekniske hjelpemidler gjennom NAV.

Dette dokumentet er basert på det profesjonelle dokumentet Stamming . Referanselisten for dette dokumentet vises nedenfor

  1. Prasse JE, Kikano GE. Stuttering: An overview. Am Fam Physician 2008; 77: 1271-6. PubMed
  2. Craig A, Hancock K, Tran Y, Craig M, Peters K. Epidemiology of stuttering in the community across the entire life span. J Speech Lang Hear Res 2002; 45: 1097-1105. PubMed
  3. Yairi E, Ambrose NG. Early childhood stuttering I: persistency and recovery rates. J Speech Lang Hear Res 1999; 42: 1097-1112. PubMed
  4. Ludlow CR. Stuttering: dysfunction in a complex and dynamimc system. Brain 2000; 123: 1983-4. PubMed
  5. O'Brian S. Onslow M. Clinical management of stuttering in children and adults. BMJ 2011; 342: d3742. BMJ (DOI)
  6. Weber-Fox C, Spencer RM, Spruill JE III, Smith A. Phonologic processing in adults who stutter: electrophysiological and behavioral evidence. J Speech Lang Hear Res 2004; 47: 1244-58. PubMed
  7. Bosshardt HG. Cognitive processing load as a determinant of stuttering: summary of a research programme. Clin Linguist Phon 2006; 20: 371-85. PubMed
  8. Perez H, et al. Stuttering: Clinical and research update. Canadian Family Physician. 2016;62:479. PubMed
  9. Felsenfeld S, Kirk KM, Zhu G, Statham DJ, Neale MC, Martin NG. A study of the genetic and environmental etiology of stuttering in a selected twin sample. Behav Genet 2000; 30: 359-66. PubMed
  10. Suresh R, Ambrose N, Roe C, et al. New complexities in the genetics of stuttering: significant sex-specific linkage signals. Am J Hum Genet 2006; 78: 554-63. PubMed
  11. Wittke-Thompson JK, Ambrose N, Yairi E, et al. Genetic studies of stuttering in a founder population. J Fluency Disord 2007; 32: 33-50. PubMed
  12. Karrass J, Walden TA, Conture EG, et al. Relation of emotional reactivity and regulation to childhood stuttering. J Commun Disord 2006; 39: 402-23. PubMed
  13. Johnson CJ, Beitchman JH, Young A, et al. Fourteen-year follow-up of children with and without speech/language impairments: Speech/language stability and outcomes. J Speech Lang Hear Res 1999; 42: 744. PubMed
  14. Klein JF, Hood SB. The impact of stuttering on employment opportunities and job performance. J Fluency Disord 2004; 29: 255-73. PubMed
  15. Carter J, Musher K. Evaluation and treatment of speech and language disorders in children. UpToDate, last updated Sep 28, 2017. UpToDate
  16. Bothe AK, Davidow JH, Bramlett RE, Ingham RJ. Stuttering treatment research 1970-2005: I. Systematic review incorporating trial quality assessment of behavioral, cognitive, and related approaches. Am J Speech Lang Pathol 2006; 15: 321-41. PubMed
  17. Venkatagiri HS. Recent advances in the treatment of stuttering: a theoretical perspective. J Commun Disord 2005; 38: 375-93. PubMed
  18. Ratner NB, Guitar B. Treatment of very early stuttering and parent-administered therapy: the state of the art. In: Ratner NB, Tetnowski J. Current Issues in Stuttering Research and Practice. Mahwah, N.J.: Lawrence Erlbaum Associates; 2006: 99-124.
  19. Bothe AK, Davidow JH, Bramlett RE, Franic DM, Ingham RJ. Stuttering treatment research 1970-2005: II. Systematic review incorporating trial quality assessment of pharmacological approaches. Am J Speech Lang Pathol 2006; 15: 342-52. PubMed
  20. Armson J, Kiefte M, Mason J, De Croos D. The effect of SpeechEasy on stuttering frequency in laboratory conditions. J Fluency Disord 2006; 31: 137-52. PubMed
  21. Lincoln M, Packman A, Onslow M. Altered auditory feedback and the treatment of stuttering: a review. J Fluency Disord 2006; 31: 71-89. PubMed
  22. Pollard R, Ellis JB, Finan D, Ramig PR. Effects of the SpeechEasy on objective and perceived aspects of stuttering: a 6-month, phase I clinical trial in naturalistic environments. J Speech Lang Hear Res 2009; 52: 516-33. PubMed
  23. Green T, Jøraas T. Behandling av stamming med tekniske hjelpemidler. Tidsskr Nor Lægeforen 2005; 125: 3152-3. PubMed
  24. Woods S, Shearsby J, Onslow M, Burnham D. Psychological impact of the Lidcombe Program of early stuttering intervention. Int J Lang Commun Disord 2002; 37: 31-40. PubMed
  25. Yairi E, Ambrose N. Early childhood stuttering. For clinicians by clinicians.. Pro-Ed. Austin, Texas, 2005.
Annonse
Annonse