Stamming
Stamming er ufrivillig manglende flyt i språket og ujevn tale. Jo yngre barnet er når det kommer under behandling, jo høyere er sjansen for at stammingen forsvinner. Noen barn blir helt kvitt stammingen uten behandling, men det finnes ingen god metode for å finne ut hvem som må ha behandling.

Sist oppdatert:
15. nov. 2018
Hva er stamming?
Stamming defineres som ufrivillig manglende flyt i språket og ujevn tale. Vanligvis viser stamming seg som repetisjoner av lyder, stavelser eller ord. Stamming oppstår særlig først i en ytring og på første stavelse av et ord. Barn med stamming har økt risiko for å utvikle lese- og skriveproblemer når de begynner på skolen. Tidlig hjelp gir bedre mulighet for å bli kvitt stammingen og forhindre konsekvenser som lærevansker, psykiske og sosiale problemer.
Stamming følges ofte av øyeblinking, rykking i kjevene, og ufrivillige bevegelser av hodet eller andre kroppsdeler. Denne oppførselen er ofte et uttrykk for frustrasjon, og et forsøk på å redusere stammingen. Bevegelsene kan forverre pasientens forlegenhet og øke frykten for å snakke. Eldre barn og voksne utvikler ofte slik avledende atferd for å forsøke å skjule stammingen. Dette inkluderer også orderstatninger, bruk av utropsord (interjeksjoner) og endringer i setningene. Noen sier også noe annet enn det de egentlig hadde tenkt å si for å redusere stammingen.
Stamming kan ytre seg svært forskjellig i ulike aldre og fra person til person. Noen stammer ofte og kraftig med store medbevegelser. Andre stammer forholdsvis lett, og stammingen hindrer dem lite. Stamming kan også ytre seg svært forskjellig fra periode til periode, fra dag til dag og fra situasjon til situasjon.
Det er viktig å være oppmerksom på at stamming kan komme og gå med perioder med flytende tale. Vanligvis hos de minste barna, men også hos eldre barn og voksne. Hos noen kan stamming utvikle seg til en betydelig kommunikasjonsvanske, og det kan medføre psykiske konsekvenser.
Dette dokumentet er basert på det profesjonelle dokumentet Stamming . Referanselisten for dette dokumentet vises nedenfor
- Prasse JE, Kikano GE. Stuttering: An overview. Am Fam Physician 2008; 77: 1271-6. PubMed
- Craig A, Hancock K, Tran Y, Craig M, Peters K. Epidemiology of stuttering in the community across the entire life span. J Speech Lang Hear Res 2002; 45: 1097-1105. PubMed
- Yairi E, Ambrose NG. Early childhood stuttering I: persistency and recovery rates. J Speech Lang Hear Res 1999; 42: 1097-1112. PubMed
- Ludlow CR. Stuttering: dysfunction in a complex and dynamimc system. Brain 2000; 123: 1983-4. PubMed
- O'Brian S. Onslow M. Clinical management of stuttering in children and adults. BMJ 2011; 342: d3742. BMJ (DOI)
- Weber-Fox C, Spencer RM, Spruill JE III, Smith A. Phonologic processing in adults who stutter: electrophysiological and behavioral evidence. J Speech Lang Hear Res 2004; 47: 1244-58. PubMed
- Bosshardt HG. Cognitive processing load as a determinant of stuttering: summary of a research programme. Clin Linguist Phon 2006; 20: 371-85. PubMed
- Perez H, et al. Stuttering: Clinical and research update. Canadian Family Physician. 2016;62:479. PubMed
- Felsenfeld S, Kirk KM, Zhu G, Statham DJ, Neale MC, Martin NG. A study of the genetic and environmental etiology of stuttering in a selected twin sample. Behav Genet 2000; 30: 359-66. PubMed
- Suresh R, Ambrose N, Roe C, et al. New complexities in the genetics of stuttering: significant sex-specific linkage signals. Am J Hum Genet 2006; 78: 554-63. PubMed
- Wittke-Thompson JK, Ambrose N, Yairi E, et al. Genetic studies of stuttering in a founder population. J Fluency Disord 2007; 32: 33-50. PubMed
- Karrass J, Walden TA, Conture EG, et al. Relation of emotional reactivity and regulation to childhood stuttering. J Commun Disord 2006; 39: 402-23. PubMed
- Johnson CJ, Beitchman JH, Young A, et al. Fourteen-year follow-up of children with and without speech/language impairments: Speech/language stability and outcomes. J Speech Lang Hear Res 1999; 42: 744. PubMed
- Klein JF, Hood SB. The impact of stuttering on employment opportunities and job performance. J Fluency Disord 2004; 29: 255-73. PubMed
- Carter J, Musher K. Evaluation and treatment of speech and language disorders in children. UpToDate, last updated Sep 28, 2017. UpToDate
- Bothe AK, Davidow JH, Bramlett RE, Ingham RJ. Stuttering treatment research 1970-2005: I. Systematic review incorporating trial quality assessment of behavioral, cognitive, and related approaches. Am J Speech Lang Pathol 2006; 15: 321-41. PubMed
- Venkatagiri HS. Recent advances in the treatment of stuttering: a theoretical perspective. J Commun Disord 2005; 38: 375-93. PubMed
- Ratner NB, Guitar B. Treatment of very early stuttering and parent-administered therapy: the state of the art. In: Ratner NB, Tetnowski J. Current Issues in Stuttering Research and Practice. Mahwah, N.J.: Lawrence Erlbaum Associates; 2006: 99-124.
- Bothe AK, Davidow JH, Bramlett RE, Franic DM, Ingham RJ. Stuttering treatment research 1970-2005: II. Systematic review incorporating trial quality assessment of pharmacological approaches. Am J Speech Lang Pathol 2006; 15: 342-52. PubMed
- Armson J, Kiefte M, Mason J, De Croos D. The effect of SpeechEasy on stuttering frequency in laboratory conditions. J Fluency Disord 2006; 31: 137-52. PubMed
- Lincoln M, Packman A, Onslow M. Altered auditory feedback and the treatment of stuttering: a review. J Fluency Disord 2006; 31: 71-89. PubMed
- Pollard R, Ellis JB, Finan D, Ramig PR. Effects of the SpeechEasy on objective and perceived aspects of stuttering: a 6-month, phase I clinical trial in naturalistic environments. J Speech Lang Hear Res 2009; 52: 516-33. PubMed
- Green T, Jøraas T. Behandling av stamming med tekniske hjelpemidler. Tidsskr Nor Lægeforen 2005; 125: 3152-3. PubMed
- Woods S, Shearsby J, Onslow M, Burnham D. Psychological impact of the Lidcombe Program of early stuttering intervention. Int J Lang Commun Disord 2002; 37: 31-40. PubMed
- Yairi E, Ambrose N. Early childhood stuttering. For clinicians by clinicians.. Pro-Ed. Austin, Texas, 2005.