Hopp til innhold
NHI.no
Annonse

Stamming: Årsak

Innhold i artikkelen

En rekke faktorer kan påvirke stamming, men årsaken til stamming er uklar. Mulige faktorer som kan bidra omfatter endret tenkemønster, arv, pasientens kjønn og miljøfaktorer. En liten studie har vist at noen voksne som stammer, bruker lengre tid på å tenke ut løsninger på problemer enn de som snakker flytende. En annen studie har ved funksjonell MR-undersøkelse funnet at nervesystemet aktiveres annerledes hos de som stammer, når de skal snakke. Studien viste også at de som stammet, måtte konsentrere seg mer om det å få til tale, og de hadde dermed mindre kapasitet til annet tankearbeid. Likevel er det ingen sammenheng mellom stamming og intelligens.

Annonse

Det er økende dokumentasjon på en sammenheng mellom arv og stamming. Det er en betydelig overvekt blant gutter, også blant de yngste. Tilbakegang av stamming i voksen alder skjer også oftere blant jenter enn gutter. To ganger så mange gutter som jenter stammer. Fem ganger så mange menn som kvinner stammer.

Miljøpåvirkninger som stressende sosiale situasjoner, å snakke i telefonen og negative erfaringer med å snakke, kan også bidra til langvarig stamming. Angstnivået hos personer som stammer, er høyere i situasjoner der det forventes at de skal snakke

Forskning på ferdigheter og atferd hos personer som stammer, er i hovedsak utført på voksne mennesker som stammer.

Vil du vite mer

Dette dokumentet er basert på det profesjonelle dokumentet Stamming . Referanselisten for dette dokumentet vises nedenfor

  1. Prasse JE, Kikano GE. Stuttering: An overview. Am Fam Physician 2008; 77: 1271-6. PubMed
  2. Craig A, Hancock K, Tran Y, Craig M, Peters K. Epidemiology of stuttering in the community across the entire life span. J Speech Lang Hear Res 2002; 45: 1097-1105. PubMed
  3. Yairi E, Ambrose NG. Early childhood stuttering I: persistency and recovery rates. J Speech Lang Hear Res 1999; 42: 1097-1112. PubMed
  4. Ludlow CR. Stuttering: dysfunction in a complex and dynamimc system. Brain 2000; 123: 1983-4. PubMed
  5. O'Brian S. Onslow M. Clinical management of stuttering in children and adults. BMJ 2011; 342: d3742. BMJ (DOI)
  6. Weber-Fox C, Spencer RM, Spruill JE III, Smith A. Phonologic processing in adults who stutter: electrophysiological and behavioral evidence. J Speech Lang Hear Res 2004; 47: 1244-58. PubMed
  7. Bosshardt HG. Cognitive processing load as a determinant of stuttering: summary of a research programme. Clin Linguist Phon 2006; 20: 371-85. PubMed
  8. Perez H, et al. Stuttering: Clinical and research update. Canadian Family Physician. 2016;62:479. PubMed
  9. Felsenfeld S, Kirk KM, Zhu G, Statham DJ, Neale MC, Martin NG. A study of the genetic and environmental etiology of stuttering in a selected twin sample. Behav Genet 2000; 30: 359-66. PubMed
  10. Suresh R, Ambrose N, Roe C, et al. New complexities in the genetics of stuttering: significant sex-specific linkage signals. Am J Hum Genet 2006; 78: 554-63. PubMed
  11. Wittke-Thompson JK, Ambrose N, Yairi E, et al. Genetic studies of stuttering in a founder population. J Fluency Disord 2007; 32: 33-50. PubMed
  12. Karrass J, Walden TA, Conture EG, et al. Relation of emotional reactivity and regulation to childhood stuttering. J Commun Disord 2006; 39: 402-23. PubMed
  13. Johnson CJ, Beitchman JH, Young A, et al. Fourteen-year follow-up of children with and without speech/language impairments: Speech/language stability and outcomes. J Speech Lang Hear Res 1999; 42: 744. PubMed
  14. Klein JF, Hood SB. The impact of stuttering on employment opportunities and job performance. J Fluency Disord 2004; 29: 255-73. PubMed
  15. Carter J, Musher K. Evaluation and treatment of speech and language disorders in children. UpToDate, last updated Sep 28, 2017. UpToDate
  16. Bothe AK, Davidow JH, Bramlett RE, Ingham RJ. Stuttering treatment research 1970-2005: I. Systematic review incorporating trial quality assessment of behavioral, cognitive, and related approaches. Am J Speech Lang Pathol 2006; 15: 321-41. PubMed
  17. Venkatagiri HS. Recent advances in the treatment of stuttering: a theoretical perspective. J Commun Disord 2005; 38: 375-93. PubMed
  18. Ratner NB, Guitar B. Treatment of very early stuttering and parent-administered therapy: the state of the art. In: Ratner NB, Tetnowski J. Current Issues in Stuttering Research and Practice. Mahwah, N.J.: Lawrence Erlbaum Associates; 2006: 99-124.
  19. Bothe AK, Davidow JH, Bramlett RE, Franic DM, Ingham RJ. Stuttering treatment research 1970-2005: II. Systematic review incorporating trial quality assessment of pharmacological approaches. Am J Speech Lang Pathol 2006; 15: 342-52. PubMed
  20. Armson J, Kiefte M, Mason J, De Croos D. The effect of SpeechEasy on stuttering frequency in laboratory conditions. J Fluency Disord 2006; 31: 137-52. PubMed
  21. Lincoln M, Packman A, Onslow M. Altered auditory feedback and the treatment of stuttering: a review. J Fluency Disord 2006; 31: 71-89. PubMed
  22. Pollard R, Ellis JB, Finan D, Ramig PR. Effects of the SpeechEasy on objective and perceived aspects of stuttering: a 6-month, phase I clinical trial in naturalistic environments. J Speech Lang Hear Res 2009; 52: 516-33. PubMed
  23. Green T, Jøraas T. Behandling av stamming med tekniske hjelpemidler. Tidsskr Nor Lægeforen 2005; 125: 3152-3. PubMed
  24. Woods S, Shearsby J, Onslow M, Burnham D. Psychological impact of the Lidcombe Program of early stuttering intervention. Int J Lang Commun Disord 2002; 37: 31-40. PubMed
  25. Yairi E, Ambrose N. Early childhood stuttering. For clinicians by clinicians.. Pro-Ed. Austin, Texas, 2005.
Annonse
Annonse