Hopp til innhold
NHI.no
Annonse
Informasjon

Mikroskopisk kolitt

Mikroskopisk kolitt er en betennelse i tykktarmen. Den finnes i to varianter: Lymfocytær og kollagen. Tilstanden går i mange tilfeller tilbake av seg selv.

Tykktarmen
Årsaken til mikroskopisk kolitt er ukjent. Man tror den skyldes en immunologisk reaksjon i slimhinnen.

Sist oppdatert:

30. aug. 2018

Innhold i artikkelen

Hva er mikroskopisk kolitt?

Koloskopi

Mikroskopisk kolitt er en betennelse i tykktarmen. Tilstanden er karakterisert ved langvarig, vandig, ublodig diaré uten at det foreligger en infeksjon med bakterier eller virus. Halvparten har magesmerter. Røntgen er normal og det samme gjelder koloskopi (undersøkelse av innsiden av tarmen) som finner tilsynelatende normale slimhinner. Vevsprøver tatt av slimhinnen viser imidlertid ved mikroskopi at det foreligger betennelsesforandringer.

Annonse

Mikroskopisk kolitt har inntil nylig blitt ansett som uvanlig, men tilstanden synes å være underdiagnostisert. Tilstanden ble første gang beskrevet i 1976 i Sverige. Forekomsten av tilstanden synes økende - trolig delvis som følge av økt oppmerksomhet om diagnosen. I en svensk undersøkelse fant man at 10 prosent av pasienter med ublodig diaré som ble koloskopert, hadde mikroskopisk kolitt. Pasientene med mikroskopisk kolitt synes gjennomgående å være eldre, ofte over 60 år, men 25% er yngre enn 45 år.

Vil du vite mer

Dette dokumentet er basert på det profesjonelle dokumentet Mikroskopisk kolitt . Referanselisten for dette dokumentet vises nedenfor

  1. Haagen Nielsen O, Vainer B, Schaffalitzky de Muckadell OB. Microscopic colitis: a missed diagnosis?. Lancet 2004; 364: 2055-7. PubMed
  2. Lindström CG. Collagenous colitis with watery diarrhea--a new entity? Pathol Eur 1976; 11: 87-89. PubMed
  3. Olesen M, Eriksson S, Bohr J, Järnerot G, Tysk C. Microscopic colitis: a common diarrhoeal disease. An epidemiological study in Örebro, Sweden, 1993-1998. Gut 2004; 53: 346-50. Gut
  4. Wickbom A, Bohr J, Eriksson S, et al. Stable incidence of collagenous colitis and lymphocytic colitis in Orebro, Sweden, 1999-2008: a continuous epidemiologic study. Inflamm Bowel Dis 2013;19:2387-93. PubMed
  5. Bonderup OK, Wigh T, Nielsen GL, et al. The epidemiology of microscopic colitis: a 10-year pathology-based nationwide Danish cohort study. Scand J Gastroenterol 2015;50:393-8. PubMed
  6. Tong J, Zheng Q, Zhang C, et al. Incidence, prevalence, and temporal trends of microscopic colitis: A systematic review and meta-analysis. Am J Gastroenterol. 2015 Feb;110(2):265-276 . doi:10.1038/ajg.2014.431 DOI
  7. Münch A. Patient med kronisk diarré - tänk på mikroskopisk kolit! NGF Nytt, oktober 2016. gastroenterologen.no
  8. Loftus EV. Microscopic colitis: epidemiology and treatment. Am J Gastroenterol 2003; 98: (suppl 12) S31-36.
  9. Tremaine WJ. Collagenous colitis and lymphocytic colitis. J Clin Gastroenterol 2000; 80: 245-49. PubMed
  10. Koskela RM, Niemelä SE, Karttunen TJ, et al. Clinical characteristics of collagenous and lymphocytic colitis. Scand J Gastroenterol 2004; 39: 837-45. PubMed
  11. Vigren L, Tysk C, Strom M, et al. Celiac disease and other autoimmune diseases in patients with collagenous colitis. Scand J Gastroenterol 2013;48:944-50. PubMed
  12. Vigren L, Sjoberg K, Benoni C, et al. Is smoking a risk factor for collagenous colitis? Scand J Gastroenterol 2011;46:1334-9. PubMed
  13. Wildt S, Nordgaard-Lassen I, Bendtsen F, Rumessen JJ. Metabolic and inflammatory faecal markers in collagenous colitis. Eur J Gastroenterol Hepatol 2007; 19: 567. PubMed
  14. Langner C, Aust D, Ensari A, et al. Histology of microscopic colitis-review with a practical approach for pathologists. Histopathology 2015;66:613-26 PubMed
  15. Robert ME. Microscopic colitis. J Clin Gastroenterol 2004; 38: (suppl 1) S18-25.
  16. Münch A, Aust D, Bohr J, et al. Microscopic colitis: Current status, present and future challenges: Statements of the European Microscopic Colitis Group. J Crohn’s Colitis 2012;6:932-45.
  17. Kafil TS, Nguyen TM, Patton PH, et al. Interventions for treating collagenous colitis. Cochrane Database of Systematic Reviews 2017, Issue 11. Art. No.: CD003575. DOI: 10.1002/14651858.CD003575.pub6. DOI
  18. Chande N, Al Yatama N, Bhanji T, Nguyen TM, McDonald JWD, MacDonald JK. Interventions for treating lymphocytic colitis. Cochrane Database of Systematic Reviews 2017, Issue 7. Art. No.: CD006096. DOI: 10.1002/14651858.CD006096.pub4. DOI
  19. Olesen M, Eriksson S, Bohr G, et al. Lymphocytic colitis: a retrospective clinical study of 199 Swedish patients. Gut 2004.
  20. Miehlke S, Madisch A, Kupcinskas L, et al. Budesonide is more effective than mesalamine or placebo in short-term treatment of collagenous colitis. Gastroenterology 2014;146:1222-30 e1-2.
  21. Miehlke S, Madisch A, Voss C, et al. Long-term follow-up of collagenous colitis after induction of clinical remission with budesonide. Aliment Pharmacol Ther 2005; 22: 1115. PubMed
  22. Pokorny CS, Kneale KL, Henderson CJA. Progression of collagenous colitis to ulcerative colitis. J Clin Gastroenterol 2001; 32: 435-38. PubMed
  23. Chan JL, Tersmette AC, Offerhaus JA, et al. Cancer risk in collagenous colitis. Inflam Bowel Dis 1999; 5: 40-43. PubMed
Annonse
Annonse