Hopp til innhold
NHI.no
Annonse

Stress og hjertekarsykdom

Eksperimentelle studier på dyr gir sterk støtte til en sammenheng mellom stress og koronar hjertesykdom (trange blodårer i hjertet). Effekten av stress synes å bli formidlet via langvarig aktivering av stresshormoner (katekolaminer, SAM)8. Studier av friske voksne mennesker og hjertepasienter tyder på at stress fremmer sykdomsprosesser som nedsetter blodsirkulasjonen til hjertet (myokardiell iskemi) og aktiverer betennelses- og koagulasjonsmekanismer (koagulasjon - levring av blod, blodproppdannelse)9.

Annonse

Befolkningsstudier viser at mennesker som opplever mye stress, har økt risiko for hjertekarsykdommer og død8-9. En samlestudie (meta-analyse) fant at det forelå cirka 50 prosent økning i risikoen for hjertekarsykdom hos personer som opplevde mye stress på jobben10.

Risikoen for å utvikle hjertekarsykdom på lengre sikt er også økt blant friske personer som opplever traumatiske hendelser som død til et barn, eller som er utsatt for emosjonelt, seksuelt eller fysisk misbruk tidlig i livet11-12. Også mennesker som rammes av naturkatastrofer og krig, har økt risiko for senere hjertekarsykdom. Personer som tidligere har hatt hjertekarsykdom, har økt risiko for ny sykdom når de opplever stress, er overarbeidet, har ekteskapsproblemer eller er sosialt isolerte8.

  1. Cohen S, Janicki-Deverts D, Miller GE. Psychological stress and disease. JAMA 2007; 298: 1685-7. PubMed
  2. McEwen BS. Protective and damaging effects of stress mediators. N Engl J Med 1998; 338: 171-9. New England Journal of Medicine
  3. Baum A, Cohen L, Hall M. Control and intrusive memories as possible determinants of chronic stress. Psychosom Med 1993; 55: 274-86. PubMed
  4. Kiecolt-Glaser JK, McGuire L, Robles T, Glaser R. Emotions, morbidity, and mortality: new perspectives from psychoneuroimmunology. Annu Rev Psychol 2002; 53: 83-107. PubMed
  5. Hammen C. Stress and depression. Annu Rev Clin Psychol 2005; 1: 293-319. PubMed
  6. Mazure CM. Life stressors as risk factors in depression. Clin Psychol 1998; 5: 291-313. PubMed
  7. van Praag HM, de Koet ER, van Os J. Stress, the Brain and Depression. Cambridge, England: Cambridge University Press; 2004.
  8. Song H, Fang F, Arnberg FK, et al. Stress related disorders and risk of cardiovascular disease: population based, sibling controlled cohort study. BMJ 2019;365:l1255. BMJ (DOI)
  9. Krantz DS, McCeney MK. Effects of psychological and social factors on organic disease: a critical assessment of research on coronary heart disease. Annu Rev Psychol 2002; 53: 341-69. PubMed
  10. Kivimäki M, Virtanen M, Elovainio M, Kouvonen A, Väänänen A, Vahtera J. Work stress in the etiology of coronary heart disease—a meta-analysis. Scand J Work Environ Health 2006; 32: 431-42. PubMed
  11. Li J, Hansen D, Mortensen PB, Olsen J. Myocardial infarction in parents who lost a child: a nationwide prospective cohort study in Denmark. Circulation 2002; 106: 1634-9. Circulation
  12. Dong M, Giles WH, Felitti VJ, et al. Insights into causal pathways for ischemic heart disease: adverse childhood experiences study. Circulation 2004; 110: 1761-6. Circulation
  13. Duijts SFA, Zeegers MPA, Borne BV. The association between stressful life events and breast cancer risk: a meta-analysis. Int J Cancer 2003; 107: 1023-9. PubMed
  14. Heffner KL, Loving TJ, Robles TF, Kiecolt-Glaser JK. Examining psychosocial factors related to cancer incidence and progression: in search of the silver lining. Brain Behav Immun 2003; 17: 109-11. PubMed
  15. Turner-Cobb JM, Sephton SE, Speigel D. Psychosocial effects on immune function and disease progression in cancer: human studies. In: Ader R, Felten DL, Cohen N, eds. Psychoneuroimmunology. 3rd ed. New York, NY: Academic Press; 2001: 565-82.
  16. Vedhara K, ed, Irwin M, ed. Human Psychoneuroimmunology. Oxford, England: Oxford University Press; 2005.
Annonse
Annonse