Førstehjelp

Symptomsjekker

Symptomer

Sykdommer

Graviditetsorakelet

Animasjoner

Illustrasjoner

Skjema og kalkulatorer

Kroppen vår

Quiz

Å leve med

Forskning og intervju

Ordliste

Oppslagsverk

Barn

Graviditet

Seksualitet og prevensjon

Familie

Alternativ medisin

Reise

Egenomsorg

Livsstil

Aktivitet og helse

Treningsøvelser

Videoer

Trening

Forebyggende kost og sykdom

Ernæring

Overvekt/fedme

Kosthold

Psykisk egenpleie

Psykiske lidelser

Rus og avhengighet

Kognitiv terapi

Psykisk helse

Pasientrettigheter

Helsetjenesten

Om forskning

Rettigheter og helsetjeneste

Nytt fra Helsedirektoratet

Fra vitenskapen

Nytt om legemidler

Vestibulær rehabilitering

For helsepersonell

Coronavirus

Emne

Om NHI.no

Kontakt oss

E-læring fra NHI

Om informasjonskapsler

Brukervilkår ved kjøp av NEL-dokumenter

Personvernerklæring

ventetid

Utbrenthet

Hypofysen

Binyrene

Depresjon, en oversikt

Angina pectoris

Metaanalyser

Vil du vite mer

Stress og sykdom

NHI.no

Cohen S, Janicki-Deverts D, Miller GE. Psychological stress and disease. JAMA 2007; 298: 1685-7. 

McEwen BS. Protective and damaging effects of stress mediators. N Engl J Med 1998; 338: 171-9. 

Baum A, Cohen L, Hall M. Control and intrusive memories as possible determinants of chronic stress. Psychosom Med 1993; 55: 274-86. 

Kiecolt-Glaser JK, McGuire L, Robles T, Glaser R. Emotions, morbidity, and mortality: new perspectives from psychoneuroimmunology. Annu Rev Psychol 2002; 53: 83-107. 

Hammen C. Stress and depression. Annu Rev Clin Psychol 2005; 1: 293-319. 

Mazure CM. Life stressors as risk factors in depression. Clin Psychol 1998; 5: 291-313. 

van Praag HM, de Koet ER, van Os J. Stress, the Brain and Depression. Cambridge, England: Cambridge University Press; 2004. 

--&gt; http://dx.doi.org/10.1136/bmj.l1255

Song H, Fang F, Arnberg FK, et al. Stress related disorders and risk of cardiovascular disease: population based, sibling controlled cohort study. BMJ 2019;365:l1255. 

Krantz DS, McCeney MK. Effects of psychological and social factors on organic disease: a critical assessment of research on coronary heart disease. Annu Rev Psychol 2002; 53: 341-69. 

Kivimäki M, Virtanen M, Elovainio M, Kouvonen A, Väänänen A, Vahtera J. Work stress in the etiology of coronary heart disease—a meta-analysis. Scand J Work Environ Health 2006; 32: 431-42. 

Li J, Hansen D, Mortensen PB, Olsen J. Myocardial infarction in parents who lost a child: a nationwide prospective cohort study in Denmark. Circulation 2002; 106: 1634-9. 

Dong M, Giles WH, Felitti VJ, et al. Insights into causal pathways for ischemic heart disease: adverse childhood experiences study. Circulation 2004; 110: 1761-6. 

Duijts SFA, Zeegers MPA, Borne BV. The association between stressful life events and breast cancer risk: a meta-analysis. Int J Cancer 2003; 107: 1023-9. 

Heffner KL, Loving TJ, Robles TF, Kiecolt-Glaser JK. Examining psychosocial factors related to cancer incidence and progression: in search of the silver lining. Brain Behav Immun 2003; 17: 109-11. 

Turner-Cobb JM, Sephton SE, Speigel D. Psychosocial effects on immune function and disease progression in cancer: human studies. In: Ader R, Felten DL, Cohen N, eds. Psychoneuroimmunology. 3rd ed. New York, NY: Academic Press; 2001: 565-82. 

Vedhara K, ed, Irwin M, ed. Human Psychoneuroimmunology. Oxford, England: Oxford University Press; 2005. 

De fleste tåler stress godt, men dersom vi er utsatt for mye stress over lang tid, kan det medføre helseproblemer. Likevel er det bra at vi har evnen til å bli stresset. Kroppen forbereder seg da på det ekstra arbeidet en utfordrende situasjon krever, og vi blir i stand til å yte litt mer når det trengs. Vi skjerper oss når vi blir stresset! Stress i seg selv gjør oss ikke syke, men stress som blir for intenst eller pågår over for lang tid, kan bli en belastning.

På tross av at det er en utbredt oppfatning blant folk flest at psykologisk stress fører til sykdom, er ekspertene og forskerne mer usikre på denne sammenhengen

Psykologisk stress oppstår når en person opplever at omgivelsenes krav og forventninger overstiger egen kapasitet. I denne artikkelen utelukker stressdefinisjonen psykiatrisk sykdom som følge av stressende opplevelser.

Hva er psykologisk stress?

Den vanlige oppfatningen er at stressende hendelser antas å påvirke utviklingen av fysisk sykdom gjennom å forårsake negative følelser som angst og depresjon, som i sin tur påvirker biologiske prosesser eller atferdsmønster som øker sykdomsrisikoen. Å være utsatt for kronisk stress anses å være den sterkeste stressfaktoren, fordi det medfører langvarige eller permanente følelsesmessige (emosjonelle), psykologiske og atferdsmessige reaksjoner som påvirker sårbarheten for å få sykdom og som påvirker forløpet av sykdommen

. Det gjelder stressfylte hendelser som varer ved, f.eks. å pleie en dement ektefelle, eller kortvarige situasjoner som stadig kommer tilbake og som oppleves overveldende etter at de er avsluttet, f.eks. seksuelt misbruk

Atferdsendringer kan fungere som tilpasnings- eller mestringstiltak. De kan bestå i at man begynner å røyke eller røyker mer, nedsatt fysisk aktivitet og søvn, og dårligere etterlevelse av medisinske behandlingsregimer. Dette er viktige endringer som forsterker effekten av stress og øker sykdomsrisiko.

Hormonsystemer er særlig følsomme for psykologisk stress. Det gjelder i 

 (den hypothalamiske-hypofysære-adrenokortikale akse, HPA) og i 

 (adrenale medulla, SAM). Kortisol skilles ut ved økt HPA-aktivitet og regulerer en lang rekke prosesser i kroppen (fysiologiske prosesser). Katekolaminer, stresshormoner, frigjøres som en respons på SAM-aktivering og påvirker hjerte, blodårer, lunger, lever, skjelettmuskulatur og immunsystemet. Langvarig eller gjentatt aktivering av HPA- og SAM-systemene kan blande seg inn i kontrollen av andre fysiologiske systemer, noe som øker risikoen for fysiske og psykiatriske forstyrrelser

Stress påvirker også reguleringen av immunologiske prosesser og betennelsesprosesser (inflammasjon), noe som i sin tur kan ha effekter på depresjon, infeksjon, autoimmune sykdommer, koronarsykdom og noen kreftsykdommer

Årsak

Sikre bevis for sammenheng mellom stress og sykdom vil kreve eksperimentelle studier der noen personer utsettes for stress mens andre ikke. Slike studier er imidlertid uetiske å gjennomføre, så vi må basere vår viten på svakere bevis. Det vil i praksis si befolkningsstudier (epidemiologiske studier) hvor man følger store befolkningsgrupper over tid og kan dele inn studiepersonene i grupper som opplever mere eller mindre stress for å se om de skiller seg ad når det gjelder sykdomsutvikling.

Fører stress til sykdom?

Stressfylte livshendelser er blitt knyttet til alvorlige 

. 50-80 prosent av personer med depresjon oppgir at de i løpet av de foregående tre til seks måneder har vært utsatt for en større livshendelse, sammenlignet med bare 20-30 prosent blant ikke-deprimerte over samme periode. Det er beregnet at 20-25 prosent av mennesker som opplever større stressfylte hendelser, vil utvikle depresjon

. Samtidig er det vist at økt stress også påvirker forløpet av en depresjon - den blir mer langvarig, symptomene forverres og det kommer hyppigere tilbakefall

. Studier viser også at stressfylte hendelser som opptrer samtidig med behandling, demper effekten av behandlingen

Stress og depresjon

Eksperimentelle studier på dyr gir sterk støtte til en sammenheng mellom stress og 

 (trange blodårer i hjertet). Effekten av stress synes å bli formidlet via langvarig aktivering av stresshormoner (katekolaminer, SAM)

. Studier av friske voksne mennesker og hjertepasienter tyder på at stress fremmer sykdomsprosesser som nedsetter blodsirkulasjonen til hjertet (myokardiell iskemi) og aktiverer betennelses- og koagulasjonsmekanismer (koagulasjon - levring av blod, blodproppdannelse)

Befolkningsstudier viser at mennesker som opplever mye stress, har økt risiko for hjertekarsykdommer og død

 (meta-analyse) fant at det forelå cirka 50 prosent økning i risikoen for hjertekarsykdom hos personer som opplevde mye stress på jobben

Risikoen for å utvikle hjertekarsykdom på lengre sikt er også økt blant friske personer som opplever traumatiske hendelser som død til et barn, eller som er utsatt for emosjonelt, seksuelt eller fysisk misbruk tidlig i livet

. Også mennesker som rammes av naturkatastrofer og krig, har økt risiko for senere hjertekarsykdom. Personer som tidligere har hatt hjertekarsykdom, har økt risiko for ny sykdom når de opplever stress, er overarbeidet, har ekteskapsproblemer eller er sosialt isolerte

Stress og hjertekarsykdom

Eksperimentelle studier på dyr har vist at stress bidrar til oppståelse, vekst og spredning av visse svulsttyper. Det finnes også studier som viser sammenheng mellom stress og kreftsykdommer blant mennesker, men den vitenskapelige dokumentasjonen for en slik sammenheng er ikke overveldende

. Forskerne tror det er en sammenheng, men det er vanskeligere å avsløre denne ved kreftsykdom enn f.eks. ved hjertekarsykdom.

Det antas at stress i høyere grad påvirker vekst og tilbakefall av eksisterende kreftsykdom, enn å være den utløsende årsaken fra starten av sykdommen.

Stress og kreft

Det synes å være klar sammenheng mellom HIV/AIDS og stress. Andre tilstander der bevisene for sammenheng er økende, er hos pasienter med øvre luftveisinfeksjoner, astma, herpesinfeksjoner, autoimmune sykdommer og sårtilheling

Stress og andre sykdommer

Selv om stressfaktorer ofte er forbundet med sykdom, så vil de aller fleste som utsettes for traumatiske hendelser og kroniske alvorlige problemer, forbli sykdomsfrie.

 er et begrep som brukes når noen har kjørt seg for hardt over lang tid. Når en blir utbrent, har en stått i en stresset situasjon for lenge. Begrepet utbrenthet er gjerne knyttet til en livsstil der folk stiller høye krav til seg selv både i jobb og privatliv. Den som er utbrent har ikke mer å gi og vil gjerne oppleve tilværelsen som meningsløs eller tom.

Langt fra alle påvirkes av stress

Å forebygge stress vil ikke nødvendigvis si å unngå stressende opplevelser. Det er kanskje verken mulig eller ønskelig. Men å finne måter å håndtere slike opplevelser på, som reduserer de negative følelsene, er viktig. Regel nummer én vil være å prøve å gjøre noe med den situasjonen som utløser stresset. Andre tiltak kan være:

Bearbeide negative følelser, blant annet ved å gi seg selv nok tid i for eksempel en sorgprosess

Be om hjelp dersom dette kan lette situasjonen, for eksempel ved store utfordringer

Si fra dersom forventningene fra omgivelsene er for store, for eksempel i forhold til omsorgsoppgaver

Sett ned tempoet og fir på kravene der det er mulig

Ta kontroll over situasjonen - mestring reduserer stress

Si fra til din nærmeste leder dersom du opplever jobbsituasjonen som uhåndterlig

Bruk pauser, ferier og helger til å hvile og gjøre ting som gir avveksling og "påfyll"

Ta en "timeout" for å hvile skikkelig ut

Det er viktig å være føre var og ta tak i problemene tidlig. Når en person har opplevd stress over lang tid, kan veien tilbake være lang. Mange er lite flinke til "å lytte til kroppen" og kan stå for lenge i en stresset situasjon. Dersom en har utviklet sykdom som følge av stress, må disse selvsagt behandles som de sykdommene de er.