Forebygging og behandling
Å forebygge stress vil ikke nødvendigvis si å unngå stressende opplevelser. Det er kanskje verken mulig eller ønskelig. Men å finne måter å håndtere slike opplevelser på, som reduserer de negative følelsene, er viktig. Regel nummer én vil være å prøve å gjøre noe med den situasjonen som utløser stresset. Andre tiltak kan være:
Annonse
- Bearbeide negative følelser, blant annet ved å gi seg selv nok tid i for eksempel en sorgprosess
- Be om hjelp dersom dette kan lette situasjonen, for eksempel ved store utfordringer
- Si fra dersom forventningene fra omgivelsene er for store, for eksempel i forhold til omsorgsoppgaver
- Tenke positivt og løsningsorientert
- Sett ned tempoet og fir på kravene der det er mulig
- Ta kontroll over situasjonen - mestring reduserer stress
- Søke medisinsk hjelp om nødvendig
- Si fra til din nærmeste leder dersom du opplever jobbsituasjonen som uhåndterlig
- Bruk pauser, ferier og helger til å hvile og gjøre ting som gir avveksling og "påfyll"
- Ta en "timeout" for å hvile skikkelig ut
Det er viktig å være føre var og ta tak i problemene tidlig. Når en person har opplevd stress over lang tid, kan veien tilbake være lang. Mange er lite flinke til "å lytte til kroppen" og kan stå for lenge i en stresset situasjon. Dersom en har utviklet sykdom som følge av stress, må disse selvsagt behandles som de sykdommene de er.
Referanser
- Cohen S, Janicki-Deverts D, Miller GE. Psychological stress and disease. JAMA 2007; 298: 1685-7. PubMed
- McEwen BS. Protective and damaging effects of stress mediators. N Engl J Med 1998; 338: 171-9. New England Journal of Medicine
- Baum A, Cohen L, Hall M. Control and intrusive memories as possible determinants of chronic stress. Psychosom Med 1993; 55: 274-86. PubMed
- Kiecolt-Glaser JK, McGuire L, Robles T, Glaser R. Emotions, morbidity, and mortality: new perspectives from psychoneuroimmunology. Annu Rev Psychol 2002; 53: 83-107. PubMed
- Hammen C. Stress and depression. Annu Rev Clin Psychol 2005; 1: 293-319. PubMed
- Mazure CM. Life stressors as risk factors in depression. Clin Psychol 1998; 5: 291-313. PubMed
- van Praag HM, de Koet ER, van Os J. Stress, the Brain and Depression. Cambridge, England: Cambridge University Press; 2004.
- Song H, Fang F, Arnberg FK, et al. Stress related disorders and risk of cardiovascular disease: population based, sibling controlled cohort study. BMJ 2019;365:l1255. BMJ (DOI)
- Krantz DS, McCeney MK. Effects of psychological and social factors on organic disease: a critical assessment of research on coronary heart disease. Annu Rev Psychol 2002; 53: 341-69. PubMed
- Kivimäki M, Virtanen M, Elovainio M, Kouvonen A, Väänänen A, Vahtera J. Work stress in the etiology of coronary heart disease—a meta-analysis. Scand J Work Environ Health 2006; 32: 431-42. PubMed
- Li J, Hansen D, Mortensen PB, Olsen J. Myocardial infarction in parents who lost a child: a nationwide prospective cohort study in Denmark. Circulation 2002; 106: 1634-9. Circulation
- Dong M, Giles WH, Felitti VJ, et al. Insights into causal pathways for ischemic heart disease: adverse childhood experiences study. Circulation 2004; 110: 1761-6. Circulation
- Duijts SFA, Zeegers MPA, Borne BV. The association between stressful life events and breast cancer risk: a meta-analysis. Int J Cancer 2003; 107: 1023-9. PubMed
- Heffner KL, Loving TJ, Robles TF, Kiecolt-Glaser JK. Examining psychosocial factors related to cancer incidence and progression: in search of the silver lining. Brain Behav Immun 2003; 17: 109-11. PubMed
- Turner-Cobb JM, Sephton SE, Speigel D. Psychosocial effects on immune function and disease progression in cancer: human studies. In: Ader R, Felten DL, Cohen N, eds. Psychoneuroimmunology. 3rd ed. New York, NY: Academic Press; 2001: 565-82.
- Vedhara K, ed, Irwin M, ed. Human Psychoneuroimmunology. Oxford, England: Oxford University Press; 2005.