Hopp til innhold
NHI.no
Annonse
Informasjon

Psykologisk stress og sykdom

Selv om stressfaktorer ofte er forbundet med sykdom, så vil de aller fleste som utsettes for traumatiske hendelser og kroniske alvorlige problemer, forbli sykdomsfrie.

ventetid
Stress kan føre til at man spiser mindre sunt, røyker mer, og trener mindre. Dette er viktige endringer som forsterker effekten av stress og øker sykdomsrisikoen.

Sist oppdatert:

20. mai 2019

Innhold i artikkelen

Psykologisk stress og sykdom

De fleste tåler stress godt, men dersom vi er utsatt for mye stress over lang tid, kan det medføre helseproblemer. Likevel er det bra at vi har evnen til å bli stresset. Kroppen forbereder seg da på det ekstra arbeidet en utfordrende situasjon krever, og vi blir i stand til å yte litt mer når det trengs. Vi skjerper oss når vi blir stresset! Stress i seg selv gjør oss ikke syke, men stress som blir for intenst eller pågår over for lang tid, kan bli en belastning.

Annonse

På tross av at det er en utbredt oppfatning blant folk flest at psykologisk stress fører til sykdom, er ekspertene og forskerne mer usikre på denne sammenhengen1.

Vil du vite mer

  1. Cohen S, Janicki-Deverts D, Miller GE. Psychological stress and disease. JAMA 2007; 298: 1685-7. PubMed
  2. McEwen BS. Protective and damaging effects of stress mediators. N Engl J Med 1998; 338: 171-9. New England Journal of Medicine
  3. Baum A, Cohen L, Hall M. Control and intrusive memories as possible determinants of chronic stress. Psychosom Med 1993; 55: 274-86. PubMed
  4. Kiecolt-Glaser JK, McGuire L, Robles T, Glaser R. Emotions, morbidity, and mortality: new perspectives from psychoneuroimmunology. Annu Rev Psychol 2002; 53: 83-107. PubMed
  5. Hammen C. Stress and depression. Annu Rev Clin Psychol 2005; 1: 293-319. PubMed
  6. Mazure CM. Life stressors as risk factors in depression. Clin Psychol 1998; 5: 291-313. PubMed
  7. van Praag HM, de Koet ER, van Os J. Stress, the Brain and Depression. Cambridge, England: Cambridge University Press; 2004.
  8. Song H, Fang F, Arnberg FK, et al. Stress related disorders and risk of cardiovascular disease: population based, sibling controlled cohort study. BMJ 2019;365:l1255. BMJ (DOI)
  9. Krantz DS, McCeney MK. Effects of psychological and social factors on organic disease: a critical assessment of research on coronary heart disease. Annu Rev Psychol 2002; 53: 341-69. PubMed
  10. Kivimäki M, Virtanen M, Elovainio M, Kouvonen A, Väänänen A, Vahtera J. Work stress in the etiology of coronary heart disease—a meta-analysis. Scand J Work Environ Health 2006; 32: 431-42. PubMed
  11. Li J, Hansen D, Mortensen PB, Olsen J. Myocardial infarction in parents who lost a child: a nationwide prospective cohort study in Denmark. Circulation 2002; 106: 1634-9. Circulation
  12. Dong M, Giles WH, Felitti VJ, et al. Insights into causal pathways for ischemic heart disease: adverse childhood experiences study. Circulation 2004; 110: 1761-6. Circulation
  13. Duijts SFA, Zeegers MPA, Borne BV. The association between stressful life events and breast cancer risk: a meta-analysis. Int J Cancer 2003; 107: 1023-9. PubMed
  14. Heffner KL, Loving TJ, Robles TF, Kiecolt-Glaser JK. Examining psychosocial factors related to cancer incidence and progression: in search of the silver lining. Brain Behav Immun 2003; 17: 109-11. PubMed
  15. Turner-Cobb JM, Sephton SE, Speigel D. Psychosocial effects on immune function and disease progression in cancer: human studies. In: Ader R, Felten DL, Cohen N, eds. Psychoneuroimmunology. 3rd ed. New York, NY: Academic Press; 2001: 565-82.
  16. Vedhara K, ed, Irwin M, ed. Human Psychoneuroimmunology. Oxford, England: Oxford University Press; 2005.
Annonse
Annonse