Feber og idrett
Akutte febersykdommer er vanlige blant idrettsutøvere både i trenings- og konkurransesesongene. Full tilfriskning og rask og sikker gjenopptaking av deltakelsen er kritisk for konkurranseutøvere.

Sist oppdatert:
22. jan. 2021
Endringer i temperaturreguleringen, stoffskiftet (metabolismen), væskebalansen, muskelstyrken og utholdenheten, så vel som potensielle komplikasjoner må vurderes for idrettsutøvere og andre med feber.
Effekter av feber
Feber er en normal fysiologisk respons på et immunstimulus eller sykdom. Feberen bidrar til bekjempelse av sykdommen og korter ned varigheten av sykdommen. Mikrober, vevsskader, medikamenter og blodprodukter kan alle utløse feber.
Feber svekker muskelstyrke, utholdenhet, mentale funksjoner og gjennomstrømmingen av blod i lungene og gir en generell følelse av slitenhet (fatigue). En idrettsutøver som må prestere under en infeksjon, må derfor regne med både nedsatt muskelkraft, nedsatt aerob (oksygenavhengig) og muskulær utholdenhet og dårligere koordinasjonsevne, hvilket vil gi reduksjon i prestasjonsevnen hos de fleste idrettsutøvere.
Fysisk aktivitet i forbindelse med øvre luftveisinfeksjon er vist å øke den bronkiale følsomheten (hyperreaktivitet) og tendensen til astma.
Akutte infeksjoner er også forbundet med økt nedbrytning av muskelproteiner. Aminosyrer fra muskelproteinene mobiliseres for å produsere immunglobuliner (akuttfase-proteiner), immunceller og som energikilde som trengs i kampen mot infeksjonen. Etter at infeksjonen er over, tar det ca. 4-5 ganger så lang tid å bygge opp igjen muskelproteinene som det tok å bryte dem ned.
Sengeleie påskynder nedbrytningen av muskelproteiner. Det er derfor viktig at den syke ikke blir passivt liggende i sengen, men forsøker å komme seg opp av og til. Det fører også til mindre tap av aerob (oksygenavhengige) kapasitet. Studier viser at en ukes sengeleie fører til at den aerobe kapasiteten kan synke med hele 25 prosent.
Feber øker energibehovet fordi det får stoffskifteprosessene til å gå raskere. Dessuten er redusert appetitt og dermed mindre matinntak vanlig ved feber, og kroppen må i stor grad hente energi fra egne depoter. Det tærer på muskelproteinene.
En studie på unge menn viste at muskelkraften i gjennomsnitt hadde sunket med 15 prosent da de var friske igjen etter en ukes infeksjon med feber.
Dette dokumentet er basert på det profesjonelle dokumentet Feber og idrett . Referanselisten for dette dokumentet vises nedenfor
- MacAuley D, Best T. Evidence-based sports medicine. London: BMJ Books, 2002.
- Dick NA, Diehl JJ. Febrile illness in the athlete. Sports Health. 2014 May; 6(3): 225–231. legehandboka.no
- Broom M. Physiology of fever. Paediatr Nurs. 2007 Jul;19(6):40-4. PMID: 17694895. PubMed
- Biddle C. The neurobiology of the human febrile response. AANA J. 2006 Apr;74(2):145-50. PMID: 16617919. PubMed
- Canadian Paediatric Society. Exercise and febrile illnesses. Paediatr Child Health. 2007 Dec; 12(10): 885–887. www.ncbi.nlm.nih.gov
- Bahr R (red.). Aktivitetshåndboken. Fysisk aktivitet i forebygging og behandling. Helsedirektoratet, 2008. www.helsedirektoratet.no
- Kakanis MW, Peake J, Brenu EW, et al. The open window of susceptibility to infection after acute exercise in healthy young male elite athletes. Exerc Immunol Rev. 2010;16:119-37. PMID: 20839496. PubMed
- Harris MD. Infectious disease in athletes. Curr Sports Med Rep. 2011 Mar-Apr;10(2):84-9. PMID: 21623289. PubMed
- Gleeson M. Immune function in sport and exercise. J Appl Physiol (1985). 2007 Aug;103(2):693-9. Epub 2007 Feb 15. PMID: 17303714. PubMed
- Mahrholdt H, Wagner A, Deluigi CC, et al. Presentation, patterns of myocardial damage, and clinical course of viral myocarditis. Circulation. 2006 Oct 10;114(15):1581-90. Epub 2006 Oct 2. PMID: 17015795. PubMed
- MacKnight JM. Infectious mononucleosis: Ensuring a safe return to sport. Phys Sportsmed. 2002;30:27–41.