Feber og idrett

Endringer i temperaturreguleringen, stoffskiftet (metabolismen), væskebalansen, muskelstyrken og utholdenheten, så vel som potensielle komplikasjoner må vurderes for idrettsutøvere og andre med feber.

Effekter av feber

Feber er en normal fysiologisk respons på et immunstimulus eller sykdom. Feberen bidrar til bekjempelse av sykdommen og korter ned varigheten av sykdommen. Mikrober, vevsskader, medikamenter og blodprodukter kan alle utløse feber.

Feber svekker muskelstyrke, utholdenhet, mentale funksjoner og gjennomstrømmingen av blod i lungene og gir en generell følelse av slitenhet (fatigue). En idrettsutøver som må prestere under en infeksjon, må derfor regne med både nedsatt muskelkraft, nedsatt aerob (oksygenavhengig) og muskulær utholdenhet og dårligere koordinasjonsevne, hvilket vil gi reduksjon i prestasjonsevnen hos de fleste idrettsutøvere.

Fysisk aktivitet i forbindelse med øvre luftveisinfeksjon er vist å øke den bronkiale følsomheten (hyperreaktivitet) og tendensen til astma.

Akutte infeksjoner er også forbundet med økt nedbrytning av muskelproteiner. Aminosyrer fra muskelproteinene mobiliseres for å produsere immunglobuliner (akuttfase-proteiner), immunceller og som energikilde som trengs i kampen mot infeksjonen. Etter at infeksjonen er over, tar det ca. 4-5 ganger så lang tid å bygge opp igjen muskelproteinene som det tok å bryte dem ned.

Sengeleie påskynder nedbrytningen av muskelproteiner. Det er derfor viktig at den syke ikke blir passivt liggende i sengen, men forsøker å komme seg opp av og til. Det fører også til mindre tap av aerob (oksygenavhengige) kapasitet. Studier viser at en ukes sengeleie fører til at den aerobe kapasiteten kan synke med hele 25 prosent.

Feber øker energibehovet fordi det får stoffskifteprosessene til å gå raskere. Dessuten er redusert appetitt og dermed mindre matinntak vanlig ved feber, og kroppen må i stor grad hente energi fra egne depoter. Det tærer på muskelproteinene.

En studie på unge menn viste at muskelkraften i gjennomsnitt hadde sunket med 15 prosent da de var friske igjen etter en ukes infeksjon med feber.

Nedsatt evne til å regulere kroppstemperaturen

Feber påvirker hormonsystemet og har systemiske effekter. Det gir økt sammentrekning av blodårene i armer og bein (vasokonstriksjon) og begrenser blodstrømmen til ekstremitetene, noe som kan minske evnen til å bli kvitt overskuddsvarme.

Økt væsketap gir dehydrering.

Nedsatt evne til å kjøle ned kroppen + dehydrering reduserer evnen til å regulere kroppstemperaturen, noe som kan føre til potensielt farlige situasjoner for idrettsutøvere - særlig ved deltakelse på steder med høy utetemperatur.

Trening og immunsystemet

Intens trening påvirker immunsystemet og medfører en kortvarig etterfølgende periode der immunsystemet er svekket, noe som av eksperter ofte omtales som et "åpent vindu". Denne perioden med redusert immunfunksjon ser ut til å kunne øke en idrettsutøvers risiko for å pådra seg en infeksjon i restitusjonsfasen etter en intens treningsøkt.

Hvor lenge immunforsvaret er svekket, avhenger dels av aktivitetens intensitet og varighet, dels av individuelle betingelser. Svekkelsen kan vare fra noen timer til opptil et døgn - i noen tilfeller enda lengre. Hvis slike aktivitetsøkter skjer for tett, kan det medføre langvarig økt mottakelighet for infeksjoner og økt risiko for kom­plikasjoner dersom man får en infeksjon. Planlegging av trenings-/konkurransefrekvens og hvileperioder er derfor viktig.

Det antas at personer som trener med moderat intensitet, har styrket immunfunksjon og opplever færre og kortere episoder med sykdom, som øvre luftveisinfeksjon, sammenlignet med de som ikke trener i det hele tatt.
Toppidrettsutøvere som trener med høy intensitet, synes derimot å ha høyere risiko for slike infeksjoner. Høy intensitet defineres i denne sammenheng som aktiviteter som gir minst 70-80 prosent av maksimal hjertefrekvens i 5 til 60 minutter, eller langvarig trening som varer lengre enn 60 minutter.

Det er også en erfaring at utøvere som trener under en infeksjonssykdom, kan forverre symptomene, forlenge sykdomsperioden og øke risikoen for potensielt alvorlige komplikasjoner som betennelse i hjertemuskelen, myokarditt.

Tiltak og råd

Studier tyder på at fysisk aktivitet ved feber kan ha både gunstige og ugunstige effekter på immunsystemet avhengig av varighet og intensitet av den fysiske aktiviteten.

Alle råd må tilpasses den enkelte utøver og omstendighetene. Det finnes ikke vitenskapelige studier som dokumenterer at trening under akutte infeksjoner er uheldig, men erfaringsbasert kunnskap gir følgende råd:

• Har pasienten øvre luftveissymptomer, dvs. tett og rennende nese, sår hals, anbefales det å trene med litt redusert intensitet.
• Har pasienten nedre luftveissymptomer som tetthet i brystet, hoste, feber, frysninger, anbefales opphold i trening i 1-2 uker.
• Ved smittsom sykdom anbefales utøveren å ikke delta i idrett/trening sammen med de andre utøverne.

I tillegg påvirkes anbefalingene av hvor belastende idretten er og utetemperaturen. Enkle og lite fysisk belastende aktiviteter kan som regel opprettholdes. I fysisk krevende idretter anbefales det å avstå fra trening under feber og gradvis gjenoppta de idrettslige aktivitetene når feberen er borte.

Det finnes ingen vitenskapelige bevis for at man kan "løpe det av seg", at man kan bli kvitt en infeksjon man har fått symptomer på, ved en skikkelig treningsøkt. Tvert imot kan det være risikabelt fordi infeksjonen kan ta en alvorligere vending og komplikasjoner kan inntreffe, som myokarditt.

Sykdommer som krever spesielle tiltak

Forebyggende råd

Idrettsutøvere kan redusere risikoen for infeksjon ved å opprettholde en sunn livsstil og etterleve følgende råd:

• Ha et sunt kosthold
• Få nok søvn
• Unngå overtrening og slitenhet
• Gi rom for tilstrekkelig recovery-tid etter intens trening
• Unngå kontakt med personer som er syke
• Vask hendene hyppig
• Ikke del vannflasker eller håndklær
• Reduser stress
• Sørg for å være vaksinert mot vanlige infeksjoner: barnesykdommer, tetanus, influensa