Hopp til innhold
NHI.no
Annonse

Høyt blodtrykk, veiviser: Hva gjør legen?

Innhold i artikkelen

Sykehistorien

Spørsmål legen kan stille:

  • Føler du deg frisk?
    • Ja
    • Nei
  • Har du noen av disse symptomene?
    1. Brystsmerter ved anstrengelse
    2. Hodepine
    3. Tungpusthet utover det du anser normalt
  • Har du kjent hjerte- og karsykdom?
    1. Nei
    2. Ja, tidligere påvist høyt blodtrykk
    3. Ja, angina pectoris
    4. Ja, tidligere blokket for trange koronarårer
    5. Ja, tidligere hjerteinfarkt
    6. Ja, tidligere hjerneslag
  • Har du risikofaktorer for å få hjerte- og karsykdom?
    1. Urinsyregikt, podagra
    2. Røyker
    3. Høyt kolesterol
    4. Overvekt
    5. Mosjonerer ikke
    6. Har usunt kosthold
    7. Har mye salt i maten
    8. Høyt alkoholforbruk
    9. Mye stress
  • Er det kjent hjerte- og karsykdom i familien (foreldre, søsken)?
    • Ja
    • Nei
  • Har du noen av disse sykdommene?
    1. Type 2-diabetes
    2. Nyresykdom
  • Opplever du stress/spenning når legen måler blodtrykket?
    • Ja
    • Nei
Annonse

Legeundersøkelsen

  • Legen/sykepleieren måler blodtrykket ditt
    • Hvis blodtrykket er like ved eller over grensen, vil legen foreta en noe grundigere måling - bl.a. måles blodtrykket 2-3 ganger for å få en så nøyaktig måling som mulig
    • I noen tilfeller utstyrer legen deg med et automatisk blodtrykksapparat som måler blodtrykket ditt flere ganger i løpet av 24 timer - en undersøkelse som er blitt stadig vanligere
    • Andre ganger kan legen anbefale at du måler blodtrykket selv med et apparat som automatisk leser av blodtrykksverdien
  • Ved forhøyet trykk
    • Vil legen foreta en grundig kroppsundersøkelse av hjerte, lunger, puls i bena, eventuelt undersøkelse av øyenbunnen
  • Gir deg råd om livsstilsendringer - jfr. "hva du kan gjøre selv?"
  • Hvis blodtrykket holder seg høyt på tross av dine egne tiltak, vil legen etter ca. 3 til 6 måneder vurdere om du bør begynne med blodtrykkssenkende medisin

Andre undersøkelser

  • Ta noen enkle blodprøver for å kontrollere innholdet i blodet av kalium og natrium (elektrolytter), nyrefunksjonen (kreatinin), blodsukkeret, kolesterol
  • Ta en enkel urinprøve for å utelukke nyresykdom
  • Som regel vil det også bli tatt EKG for å få en pekepinn på om hjertet har tatt skade av det høye blodtrykket

Henvisning til spesialist

  • I de fleste tilfeller vil allmennlegen utrede og behandle pasienter med høyt blodtrykk
  • Unntaksvis når blodtrykket ikke lar seg senke med de vanlige medisinene, vil pasienten henvises til spesialist

Vil du vite mer

Dette dokumentet er basert på det profesjonelle dokumentet Høyt blodtrykk . Referanselisten for dette dokumentet vises nedenfor

  1. Klemsdal TO, Tonstad S, Hjermann I. Hvordan identifisere personer med høy risiko for kardiovaskulær sykdom?. Tidsskr Nor Lægeforen 2004; 124: 799-801. PubMed
  2. Viera AJ, Neutze DM. Diagnosis of secondary hypertension: an age-based approach. Am Fam Physician 2010; 82: 1471-8. American Family Physician
  3. Wills AK, Lawlor DA, Matthews FE, et al. Life course trajectories of systolic blood pressure using longitudinal data from eight UK cohorts. PlosMed 2011; 8: e1000440. PubMed
  4. NCD Risk Factor Collaboration (NCD-RisC). Worldwide trends in blood pressure from 1975 to 2015: a pooled analysis of 1479 population-based measurement studies with 19,1 million participants, The Lancet 2016: doi: 10.1016/S0140-6736(16)31919-5 DOI
  5. Powers B, Olsen MK, Smith VA, et al. Measuring blood pressure for decision making and quality reporting: where and how many measures. Ann Intern Med 2011; 154: 781-8. Annals of Internal Medicine
  6. Omura M, Saito J, Yamaguchi K, Kakuta Y, Nishikawa T. Prospective study on the prevalence of secondary hypertension among hypertensive patients visiting a general outpatient clinic in Japan. Hypertens Res 2004; 27: 193-202. PubMed
  7. Bibbins-Domingo K, Chertow GM, Coxson PG, et al. Projected effect of dietary salt reductions on future cardiovascular disease. N Engl J Med 2010; : NEJMoa0907355.
  8. He FJ, Li J, MacGregor GA. Effect of longer term moderat salt reduction on blood pressure. Cochrane Database of Systematic Reviews 2013; 4: CD004937. doi:10.1002/14651858.CD004937.pub2 DOI
  9. Klatsky AL, Gunderson E. Alcohol and hypertension: a review. J Am Soc Hypertens 2008; 2: 307-17. PubMed
  10. Malinski MK, Sesso HD, Lopez-Jimenez F, Buring JE, Gaziano JM. Alcohol consumption and cardiovascular disease mortality in hypertensive men. Arch Intern Med 2004; 164: 623-8. PubMed
  11. Xin X, He J, Frontini MG, Ogden LG, Motsamai OI, Whelton PK. Effects of alcohol reduction on blood pressure: a meta-analysis of randomized controlled trials. Hypertension 2001; 38: 1112-7. PubMed
  12. Jones DW, Appel LJ, Sheps SG, Roccella EJ, Lenfant C. Measuring blood pressure accurately. New and persistent challenges. JAMA 2003; 289: 1027-30. PubMed
  13. Ohkubo T, Kikuya M, Metoki H, et al. Prognosis of "masked" hypertension and "white-coat" hypertension detected by 24-h ambulatory blood pressure monitoring 10-year follow-up from the Ohasama study. J Am Coll Cardiol 2005; 46: 508-15. PubMed
  14. Verberk WJ, Kroon AA, Kessels AG, de Leeuw PW. Home blood pressure measurement. A systematic review. J Am Coll Cardiol 2005; 46: 743-51. PubMed
  15. Mancia G, De Backer G, Dominiczak A, et al. 2007 guidelines for the management of arterial hypertension: the Task Force for the Management of Arterial Hypertension of the European Society of Hypertension (ESH) and of the European Society of Cardiology (ESC). J Hypertens 2007; 25: 1105-87. PubMed
  16. Mayor S. Hypertension diagnosis should be based on ambulatory blood pressure monitoring, NICE recommends. BMJ 2011; 343: d5421. doi:http://dx.doi.org/10.1136/bmj.d5421
  17. Lovibond K, Jowett S, Barton P, et al. Cost-effectiveness of options for the diagnosis of high blood pressure in primary care: a modelling study. Lancet 2011; 378: 1219-30. PubMed
  18. Stergiou G, Mengden T, Padfield PL, et al. Self monitoring of blood pressure at home. BMJ 2004; 329: 870-1. British Medical Journal
  19. Staessen JA, Wang J, Gianchi G, Birkenhäger WH. Essential hypertension. Lancet 2003; 361: 1629-41. PubMed
  20. Dyrdal A, Lindbæk M. Diagnostikk av hypertensjon i allmennpraksis - er kontorblodtrykk tilstrekkelig? Tidsskr Nor Lægeforen 2003; 123: 147-51. PubMed
  21. Clark CE, Taylor RS, Shore AC, et al. Association of a difference in systolic blood pressure between arms with vascular disease and mortality: a systematic review and meta-analysis. Lancet 2012; 379: 905-14. PubMed
  22. Gerdts E, Omvik P, Mo R, Kjeldsen SE . Hypertensjon og hjertesykdom. Tidsskr Nor Lægeforen 2004; 124: 802-5. PubMed
  23. Diao D, Wright JM, Cundiff DK, et al. Pharmacotherapy for mild hypertension. Cochrane Database Syst Rev 2012 Aug 15;8:CD006742. Cochrane (DOI)
  24. Yokoyama Y, Nishimura K, Barnard ND, et al. Vegetarian Diets and Blood Pressure: A Meta-analysis. JAMA Intern Med. 2014 Feb 24.
Annonse
Annonse