Hopp til innhold
NHI.no
Annonse
Informasjon, veiviser

Høyt blodtrykk, veiviser

Hypertensjon, eller høyt blodtrykk, betyr at trykket i kroppens pulsårer er høyere enn det som defineres som normalt.

Illustrasjonsfoto av en kvinnelig pasient som er hos legen og måler blodtrykket.
Illustrasjonsfoto. Illustrasjonsfoto: Colourbox

Sist oppdatert:

24. juli 2019

Innhold i artikkelen

Hva er høyt blodtrykk?

  • Høyt blodtrykk regnes ikke som en sykdom i seg selv, men det er en belastende faktor for hjertet og medfører økt risiko på sikt for utvikling av hjerneslag og hjerteinfarkt.
  • Blodtrykket varierer hos alle mennesker fra dag til dag, også i løpet av dagen. Lavest er trykket ved hvile om natten. Det skal lite til av anstrengelser eller aktivitet før blodtrykket stiger. Psykisk stress fører også til blodtrykksstigning. Dette er normale og forbigående stigninger som ikke har noen negative virkninger. På grunn av variasjonene er det svært viktig at blodtrykk blir målt når du som pasient er avslappet, og etter faste prosedyrer. En definerer derfor heller ikke et blodtrykk som for høyt før dette er vist ved gjentatte målinger.
  • Blodtrykk angis med to tall adskilt av en skråstrek. Overtrykket er trykket i blodkarene når hjertet trekker seg sammen (det systoliske trykket). Undertrykket er trykket i pulsåren mellom hjerteslagene (det diastoliske trykket). Et blodtrykk på 150/90 betyr altså at trykket er 150 på det høyeste, og 90 på det laveste.
  • For de aller fleste av oss er et blodtrykk lavere enn 140/90 et normalt blodtrykk. Et trykk mellom 140-159/90-100 betegnes som mildt forhøyet blodtrykk. Om dette skal behandles, avhenger av hvor mange øvrige risikofaktorer du har for å utvikle hjertekarsykdom. Blodtrykk høyere enn 160/100 skal i de fleste tilfeller behandles med medisiner.

Animasjon om blodtrykket

Annonse

Risikoberegning

Denne kalkulatoren brukes til å beregne din totalrisiko for hjertekarsykdom og er viktig i de tilfeller hvor det er usikkerhet om blodtrykket skal behandles medikamentelt eller ikke:

Kalkulator for beregning av totalrisiko for hjertekarsykdom.

Hvilke plager medfører høyt blodtrykk?

  • De aller fleste med høyt blodtrykk har ingen symptomer eller plager
  • Ved meget høye trykk, som er sjelden, kan man imidlertid oppleve svimmelhet og hodepine
  • Når man behandler høyt blodtrykk, er det ikke for å lindre plager, men for å senke risikoen for senere utvikling av hjerneslag eller hjertesykdom

Forekomst

  • Forhøyet blodtrykk er svært vanlig, men forekomsten avhenger av hvor grensen settes mellom for høyt og normalt. Denne grensen er det ikke full enighet om
  • I Norge er det vanlig å bruke en tabell hvor grensen for å behandle blodtrykk øker med økende alder og øvrige risikofaktorer, og hvor det også er noe forskjell mellom kjønnene
  • Flere hundretusener behandles med blodtrykksenkende medisiner i Norge

Vil du vite mer

Dette dokumentet er basert på det profesjonelle dokumentet Høyt blodtrykk . Referanselisten for dette dokumentet vises nedenfor

  1. Klemsdal TO, Tonstad S, Hjermann I. Hvordan identifisere personer med høy risiko for kardiovaskulær sykdom?. Tidsskr Nor Lægeforen 2004; 124: 799-801. PubMed
  2. Viera AJ, Neutze DM. Diagnosis of secondary hypertension: an age-based approach. Am Fam Physician 2010; 82: 1471-8. American Family Physician
  3. Wills AK, Lawlor DA, Matthews FE, et al. Life course trajectories of systolic blood pressure using longitudinal data from eight UK cohorts. PlosMed 2011; 8: e1000440. PubMed
  4. NCD Risk Factor Collaboration (NCD-RisC). Worldwide trends in blood pressure from 1975 to 2015: a pooled analysis of 1479 population-based measurement studies with 19,1 million participants, The Lancet 2016: doi: 10.1016/S0140-6736(16)31919-5 DOI
  5. Powers B, Olsen MK, Smith VA, et al. Measuring blood pressure for decision making and quality reporting: where and how many measures. Ann Intern Med 2011; 154: 781-8. Annals of Internal Medicine
  6. Omura M, Saito J, Yamaguchi K, Kakuta Y, Nishikawa T. Prospective study on the prevalence of secondary hypertension among hypertensive patients visiting a general outpatient clinic in Japan. Hypertens Res 2004; 27: 193-202. PubMed
  7. Bibbins-Domingo K, Chertow GM, Coxson PG, et al. Projected effect of dietary salt reductions on future cardiovascular disease. N Engl J Med 2010; : NEJMoa0907355.
  8. He FJ, Li J, MacGregor GA. Effect of longer term moderat salt reduction on blood pressure. Cochrane Database of Systematic Reviews 2013; 4: CD004937. doi:10.1002/14651858.CD004937.pub2 DOI
  9. Klatsky AL, Gunderson E. Alcohol and hypertension: a review. J Am Soc Hypertens 2008; 2: 307-17. PubMed
  10. Malinski MK, Sesso HD, Lopez-Jimenez F, Buring JE, Gaziano JM. Alcohol consumption and cardiovascular disease mortality in hypertensive men. Arch Intern Med 2004; 164: 623-8. PubMed
  11. Xin X, He J, Frontini MG, Ogden LG, Motsamai OI, Whelton PK. Effects of alcohol reduction on blood pressure: a meta-analysis of randomized controlled trials. Hypertension 2001; 38: 1112-7. PubMed
  12. Jones DW, Appel LJ, Sheps SG, Roccella EJ, Lenfant C. Measuring blood pressure accurately. New and persistent challenges. JAMA 2003; 289: 1027-30. PubMed
  13. Ohkubo T, Kikuya M, Metoki H, et al. Prognosis of "masked" hypertension and "white-coat" hypertension detected by 24-h ambulatory blood pressure monitoring 10-year follow-up from the Ohasama study. J Am Coll Cardiol 2005; 46: 508-15. PubMed
  14. Verberk WJ, Kroon AA, Kessels AG, de Leeuw PW. Home blood pressure measurement. A systematic review. J Am Coll Cardiol 2005; 46: 743-51. PubMed
  15. Mancia G, De Backer G, Dominiczak A, et al. 2007 guidelines for the management of arterial hypertension: the Task Force for the Management of Arterial Hypertension of the European Society of Hypertension (ESH) and of the European Society of Cardiology (ESC). J Hypertens 2007; 25: 1105-87. PubMed
  16. Mayor S. Hypertension diagnosis should be based on ambulatory blood pressure monitoring, NICE recommends. BMJ 2011; 343: d5421. doi:http://dx.doi.org/10.1136/bmj.d5421
  17. Lovibond K, Jowett S, Barton P, et al. Cost-effectiveness of options for the diagnosis of high blood pressure in primary care: a modelling study. Lancet 2011; 378: 1219-30. PubMed
  18. Stergiou G, Mengden T, Padfield PL, et al. Self monitoring of blood pressure at home. BMJ 2004; 329: 870-1. British Medical Journal
  19. Staessen JA, Wang J, Gianchi G, Birkenhäger WH. Essential hypertension. Lancet 2003; 361: 1629-41. PubMed
  20. Dyrdal A, Lindbæk M. Diagnostikk av hypertensjon i allmennpraksis - er kontorblodtrykk tilstrekkelig? Tidsskr Nor Lægeforen 2003; 123: 147-51. PubMed
  21. Clark CE, Taylor RS, Shore AC, et al. Association of a difference in systolic blood pressure between arms with vascular disease and mortality: a systematic review and meta-analysis. Lancet 2012; 379: 905-14. PubMed
  22. Gerdts E, Omvik P, Mo R, Kjeldsen SE . Hypertensjon og hjertesykdom. Tidsskr Nor Lægeforen 2004; 124: 802-5. PubMed
  23. Diao D, Wright JM, Cundiff DK, et al. Pharmacotherapy for mild hypertension. Cochrane Database Syst Rev 2012 Aug 15;8:CD006742. Cochrane (DOI)
  24. Yokoyama Y, Nishimura K, Barnard ND, et al. Vegetarian Diets and Blood Pressure: A Meta-analysis. JAMA Intern Med. 2014 Feb 24.
Annonse
Annonse