Hopp til innhold
NHI.no
Annonse

Helicobacter pylori: Påvisning av Hp

Innhold i artikkelen

Det skilles mellom invasive og ikke-invasive prøver. Invasiv betyr at prøven blir tatt ved at man "trenger inn i kroppen". Invasive undersøkelser på Hp foregår ved hjelp av gastroskopi (se tegning). Da kan det tas bakterieprøver fra slimlaget i magesekken, eller det kan tas prøve av selve slimhinnen. Ikke-invasive undersøkelser kan foregå på flere måter: som pusteprøve, blodprøve eller avføringsprøve.

GastroskopiGastroskopi
Annonse

Pusteprøven foregår ved at du drikker en væske som er tilsatt et radioaktivt merket stoff (karbon) som spaltes av Hp-bakterien i magesekken. Under spaltingen dannes det karbondioksyd som inneholder radioaktivt merket karbon. Karbondioksyd passerer over i blodet og pustes ut gjennom lungene. Ved å puste ned i et prøverør kan man ved analyser av den utåndete luften konstatere om den inneholder radioaktivt karbon, en bekreftelse på at du har en infeksjon med Helicobacter pylori. Prøven gir svært korrekte svar, men den er kostbar og analyseres bare noen få steder i Norge.

Hp-bakterien kan også påvises i avføringen (antigenprøve). Den påviser eventuell pågående infeksjon med H. pylori. Prøven anses som en god diagnostisk test hvis det foreligger mange bakterier, men den er mer usikker ved lave bakterietall. Testens følsomhet (sensibilitet) er nedsatt dersom pasienten nylig har brukt protonpumpehemmere, antibiotika eller vismutholdige forbindelser.

Blodprøve, serologisk prøve, har inntil nylig vært den vanligste ikke-invasive testen på Helicobacter pylori. Når du er infisert med en bakterie, danner kroppen din antistoffer mot bakterien. Disse antistoffene kan påvises i blodet i form av en serologisk undersøkelse. Det finnes ulike typer antistoff-tester mot Hp. Noen er såkalte hurtigtester der svaret foreligger i løpet av noen få minutter, men disse er ganske unøyaktige. Andre må sendes til analyse på et større laboratorium, de er mer nøyaktige - likevel er det stor usikkerhet knyttet til en prøve som er positiv på antistoffer mot Hp. I utredningen vil allmennlegen vanligvis starte med å ta en serologisk prøve. Dersom den er positiv, bør diagnosen bekreftes med enten en antigenprøve eller en pusteprøve.

På tross av usikkerheten med den serologiske metoden, vil allmennlegen ofte bruke denne blodprøven til å avgjøre om du skal henvises til gastroskopi eller om man skal starte behandling direkte. Dersom du har mageplager og er Hp-positiv (er infisert), er det et godt argument for at du bør gastroskoperes. Motsatt, er du Hp-negativ, er sannsynligheten for at du har magesår forsvinnende liten, og gastroskopi vil være til mindre nytte.

Både serologisk prøve og antigenprøve er dårlig egnet til å avgjøre om du har blitt kvitt Hp-bakterien etter behandling.

Vil du vite mer

Dette dokumentet er basert på det profesjonelle dokumentet Helicobacter pylori . Referanselisten for dette dokumentet vises nedenfor

  1. Smittervernveilederen. Helicobacter pylori-infeksjon - veileder for helsepersonell. Folkehelseinstituttet, sist oppdatert 30.01.2018. fhi.no
  2. Thomson AB, Barkun AN, Armstrong D, Chiba N, White RJ, Daniels S, et al. The prevalence of clinically significant endoscopic findings in primary care patients with uninvestigated dyspepsia: the Canadian Adult Dyspepsia Empiric Treatment-Prompt Endoscopy (CADET-PE) study. Aliment Pharmacol Ther 2003; 17: 1481-91. PubMed
  3. Gold BD, Colletti RB, Abbott M, Czinn SJ, Elitsur Y, Hassall E, et al. North American Society for Pediatric Gastroenterology and Nutrition. Helicobacter pylori infection in children: recommendations for diagnosis and treatment. J Pediatr Gastroenterol Nutr 2000; 31: 490-7. PubMed
  4. Crowe SE. Bacteriology and epidemiology of Helicobacter pylori infection. UpToDate, Aug 01, 2018. UpToDate
  5. Mobley HL. The role of Helicobacter pylori urease in the pathogenesis of gastritis and peptic ulceration. Aliment Pharmacol Ther 1996; 10(Suppl 1): 57.
  6. Vandvik PO, Wensaas KA. Dyspepsi og Helicobakter pylori-infeksjon. Lindbæk M (red). Antibiotikabruk i primærhelsetjenesten. Oslo: Antibiotikasenteret for primærhelsetjenesten og Helsedirektoratet. Sist oppdatert 22.09.2016.
  7. Johannessen T, Petersen H, Kleveland PM et al. The predictive value of history in dyspepsia. Scand J Gastroenterol 1990; 25: 689-97. PubMed
  8. Moayyedi PM, Lacy BE, Andrews CN, et al. ACG and CAG clinical guideline: management of dyspepsia. Am J Gastroenterol. 2017 Jul;112(7):988-1013. PubMed
  9. Chey WD, Leontiadis GI, Howden CW, et al. ACG clinical guideline: treatment of Helicobacter pylori infection. Am J Gastroenterol. 2017 Feb;112(2):212-39. PubMed
  10. Best LM, Takwoingi Y, Siddique S, et al. Non-invasive diagnostic tests for Helicobacter pylori infection. Cochrane Database Syst Rev. 2018;(3):CD012080. Cochrane (DOI)
  11. McNulty C, Teare L, Owen R, et al. Test and treat for dyspepsia--but which test? BMJ. 2005 Jan 15;330(7483):105-6. PubMed
  12. Ford AC, Delaney BC, Forman D, Moayyedi P. Eradication therapy in Helicobacter pylori positive peptic ulcer disease: systematic review and economic analysis. Am J Gastroenterol 2004; 99: 1833-55. PubMed
  13. Laine L, Schoenfeld P, Fennerty MB. Therapy for Helicobacter pylori in patients with nonulcer dyspepsia. A meta-analysis of randomized, controlled trials. Ann Intern Med 2001; 134: 361-9. Annals of Internal Medicine
  14. Talley NJ, Vakil N, for the Practice Parameters Committee of the American College of Gastroenterology. Guidelines for the management of dyspepsia. Am J Gastroenterol 2005; 100: 2324-37. PubMed
  15. Harvey RF, Lane JA, Murray LJ, Harvey IM, Donovan JL, Nair P, for the Bristol Helicobacter Project. Randomised controlled trial of effects of Helicobacter pylori infection and its eradication on heartburn and gastro-oesophageal reflux: Bristol Helicobacter Project. BMJ 2004; 328: 1417. British Medical Journal
  16. DeVault KR, Castell DO, for the American College of Gastroenterology. Updated guidelines for the diagnosis and treatment of gastroesophageal reflux disease. Am J Gastroenterol 2005; 100: 190-200. PubMed
  17. Sepulveda AR, Graham DY. Role of Helicobacter pylori in gastric carcinogenesis. Gastroenterol Clin North Am 2002; 31: 517-35. PubMed
  18. Hunt RH. Will eradication of Helicobacter pylori infection influence the risk of gastric cancer? Am J Med 2004; 117(suppl 5A): 86-91.
  19. Take S, Mizuno M, Ishiki K, Nagahara Y, Yoshida T, Yokota K, et al. The effect of eradicating Helicobacter pylori on the development of gastric cancer in patients with peptic ulcer disease. Am J Gastroenterol 2005; 100: 1037-42. PubMed
  20. Ley C, Mohar A, Guarner J, Herrera-Goepfert R, Figueroa LS, Halperin D, et al. Helicobacter pylori eradication and gastric preneoplastic conditions: a randomized, double-blind, placebo-controlled trial. Cancer Epidemiol Biomarkers Prev 2004; 13: 4-10. PubMed
  21. Zhou L, Sung JJ, Lin S, Jin Z, Ding S, Huang X, et al. A five-year follow-up study on the pathological changes of gastric mucosa after H. pylori eradication. Chin Med J 2003; 116: 11-4. PubMed
  22. Wong BC, Lam SK, Wong WM, Chen JS, Zheng TT, Feng RE, et al., for the China Gastric Cancer Study Group. Helicobacter pylori eradication to prevent gastric cancer in a high-risk region of China: a randomized controlled trial. JAMA 2004; 291: 187-94. Journal of the American Medical Association
  23. Lee Y-C, Chiang T-H, Chou C-K, et al. Association between helicobacter pylori eradication and gastric cancer incidence: a systematic review and meta-analysis. Gastroenterology 2016. doi:10.1053/j.gastro.2016.01.028 DOI
  24. Crowe SE. Treatment regimens for Helicobacter pylori. UpToDate, last updated Nov 20, 2018. UpToDate
  25. Fuccio L, Minardi ME, Zagari RM, Grilli D, Magrini N, Bazzoli F. Meta-analysis: Duration of first-line proton-pump inhibitor-based triple therapy for Helicobacter pylori eradication. Ann Intern Med 2007; 147: 553-62. Annals of Internal Medicine
  26. Yuan Y, Ford AC, Khan KJ, et al. Optimum duration of regimens for Helicobacter pylori eradication. Cochrane Database Syst Rev 2013 Dec 11;12:CD008337. Cochrane (DOI)
  27. Gatta L, Vakil N, Vaira D. Global eradication rates for Helicobacter pylori infection: systematic review and meta-analysis of sequential therapy. BMJ 2013; 347: f4587. BMJ (DOI)
  28. Ren Q, Yan X, Zhou Y, Li WX. Periodontal therapy as adjunctive treatment for gastric Helicobacter pylori infection. Cochrane Database of Syst Rev 2016, Issue 2. Art. No.: CD009477. DOI: 10.1002/14651858.CD009477.pub2. DOI
  29. Szajewska H, Horvath A, Piwowarczyk A. Meta-analysis: the effects of Saccharomyces boulardii supplementation on Helicobacter pylori eradication rates and side effects during treatment. Aliment Pharmacol Ther 2010; 32: 1060-79. PubMed
  30. Chelimsky G, Blanchard SS, Czinn SJ. Helicobacter pylori in children and adolescents. Adolesc Med Clin 2004; 15: 53-66. PubMed
  31. Huang JQ, Sridhar S, Hunt RH. Role of Helicobacter pylori infection and non-steroidal anti-inflammatory drugs in peptic-ulcer disease: a meta-analysis. Lancet 2002; 359: 14-22. PubMed
  32. Crowe SE. Indications and diagnostic tests for Helicobacter pylori infection. UpToDate, last updated Sep 19, 2018. UpToDate
  33. Malfertheiner P, Megraud F, O'Morain C and for the European Helicobacter Study Group. Current concepts in the management of Helicobacter pylori infection: the Maastricht III consensus report. Gut 2007; 56: 772-81. Gut
  34. Malfertheiner P, Megraud F, O'Morain CA, et al. Management of Helicobacter pylori infection--the Maastricht IV/ Florence Consensus Report. Gut 2012; 61:646. Gut
Annonse
Annonse