Førstehjelp

Symptomsjekker

Symptomer

Sykdommer

Graviditetsorakelet

Animasjoner

Illustrasjoner

Skjema og kalkulatorer

Kroppen vår

Quiz

Å leve med

Forskning og intervju

Ordliste

Oppslagsverk

Barn

Graviditet

Seksualitet og prevensjon

Familie

Alternativ medisin

Reise

Egenomsorg

Livsstil

Aktivitet og helse

Treningsøvelser

Videoer

Trening

Forebyggende kost og sykdom

Ernæring

Overvekt/fedme

Kosthold

Psykisk egenpleie

Psykiske lidelser

Rus og avhengighet

Kognitiv terapi

Psykisk helse

Pasientrettigheter

Helsetjenesten

Om forskning

Rettigheter og helsetjeneste

Nytt fra Helsedirektoratet

Fra vitenskapen

Nytt om legemidler

Vestibulær rehabilitering

For helsepersonell

Coronavirus

Emne

Om NHI.no

Kontakt oss

E-læring fra NHI

Om informasjonskapsler

Brukervilkår ved kjøp av NEL-dokumenter

Personvernerklæring

undersøkelsesrom

Endokarditt profylakse

Vil du vite mer

Gastroskopi

Undersøkelser

Kirurgi

NHI.no

Gastroskopi er en undersøkelse av spiserøret, magesekken og tolvfingertarmen ved hjelp av et gastroskop. Et gastroskop er en bøyelig slange som kan overføre fargebilder fra kroppens indre til en TV-skjerm.

Gastroskopi er en undersøkelse som foretas ofte og på de fleste sykehus. De fleste undersøkelsene blir gjort polikliniske, dvs. uten at du blir innlagt på sykehuset. Enkelte spesialister gjør undersøkelsen også i privatpraksis.

Hva er gastroskopi?

Symptomer og tegn som skriver seg fra øvre del av fordøyelseskanalen, er ofte vage og upresise. En diagnose basert på sykehistorien alene kan derfor være usikker. Gastroskopi er den undersøkelsen som anbefales dersom en sikrere diagnose er nødvendig. Undersøkelsen gjøres for å se etter sykdomsforandringer i slimhinnen i de tre nevnte organene, som for eksempel sår, betennelsesforandringer, godartede eller ondartede svulster. Gastroskopi gjøres også for å kontrollere at sår i magesekken gror. Ved akutt blødning i magetarmkanalen gjøres det gastroskopi for å finne blødningskilden, som svært ofte er et blødende magesår.

Av og til er det slik at heller ikke legen som gjør undersøkelsen (endoskopøren), med sikkerhet kan bedømme om en synlig forandring i slimhinnen er av betydning eller ei. Særlig gjelder det for å skille mellom godartede og ondartede svulster eller sår. Da blir det tatt vevsprøver, biopsier. Via skopet føres det ned en tang som kan "bite av" et lite stykke av svulsten eller sårkanten. Denne prøven blir sendt til et laboratorium hvor man mikroskoperer vevsbiten slik at man med større sikkerhet kan fastslå diagnosen, f.eks. om det foreligger kreftforandringer.

Det kan også gjøres små inngrep gjennom skopet. For eksempel kan mindre svulster (polypper) fjernes ved hjelp av en slynge som føres inn gjennom gastroskopet. Slyngen plasseres rundt svulsten eller stilken til polyppen, elektrisk strøm sendes gjennom slyngen slik at svulstens feste til slimhinnen brennes av uten at det blør noe særlig, og svulsten kan undersøkes videre med mikroskopi.

Hvorfor gjøres gastroskopi?

Prosedyrer kan variere noe fra sted til sted, men vanligvis gjelder følgende:

Du må møte fastende til undersøkelsen. Det vil si at du ikke må spise, drikke eller røyke etter kl. 24.00 kvelden før undersøkelsen - eller senest 6 timer før undersøkelsen.

, andre hemmere av koagulasjon (eks. klopidogrel, dabigatran, apixaban, rivaroxaban) eller insulin må du kontakte fastlegen din slik at medisinen kan justeres. Når det gjelder Marevan, innebærer det som regel at du ikke tar medisin de siste 2-4 dagene før undersøkelsen. Hensikten er å unngå alvorlige blødninger i forbindelse med undersøkelsen.

 eller giktmedisin (NSAID, spør legen din), må du ikke ta denne de siste 5 dagene før undersøkelsen

Det kan være at du blir gitt en beroligende medisin i forbindelse med undersøkelsen. I så fall anbefales det ikke at du selv kjører bil hjem fra undersøkelsen.

Praktiske opplysninger

Umiddelbart før undersøkelsen vil du få sprayet lokalbedøvelse i svelget. Denne virker i omtrent ½ time. Det hender at det blir gitt en sprøyte med et beroligende middel. En plastring plasseres mellom tennene i over- og undermunnen for å hindre at du biter i skopet. Eventuelle løse tenner må tas ut før undersøkelsen.

Gastroskopet er en fingertykk bøyelig slange. Det er tynnere enn mye av den maten du svelger ned.

Gastroskopet føres inn gjennom munnen, nedover spiserøret og videre ned i magesekken og tolvfingertarmen. Luft blåses inn for å utvide området slik at undersøkeren får best mulig oversikt. Når undersøkelsen pågår, ligger du på venstre side på en benk. Brekningstendens, trykkfornemmelse og oppblåsthet er vanlige ubehag. Undersøkelsen tar vanligvis mellom 10 og 30 minutter.

Magesekk

Det forekommer nesten aldri skader på spiserøret, magesekken eller tolvfingertarmen av selve skopet. Hvis det blir tatt vevsprøver eller fjernet polypper, kan det imidlertid en sjelden gang oppstå blødninger. Derfor må du være på sykehuset i 1-2 timer etter undersøkelsen. I denne observasjonstiden får du ikke spise eller drikke. Har du fått fjernet større polypper fra magesekken, kan det være at du bør bli over på sykehuset til neste dag, slik at man forsikrer seg om at det ikke inntrer blødning i magesekken.

Undersøkelsen

Endoskopøren vil fortelle deg om resultatet av undersøkelsen. Din fastlege vil motta rapport om undersøkelsen, og resultat av eventuelle vevsprøver foreligger i løpet av 1-4 uker. Dersom prøvene viser forandringer som krever spesiell kontroll, eller annen oppfølging, som for eksempel henvisning til operasjon, blir dette ordnet av legen som undersøkte deg eller din fastlege.

Dersom det oppstår spesielle problemer etter undersøkelsen, som oppkast av blod, svart og tjæreaktig avføring eller kraftige magesmerter, kan du ta kontakt med sykehuset direkte.

Videre oppfølging

--&gt; http://www.hopkinsmedicine.org/healthlibrary/test_procedures/gastroenterology/esophagogastroduodenoscopy_92,p07717/

Johns Hopkins Medicine. Upper GI endoscopy. Site visited Apr 19, 2016. 

Winstead NS, Wilcox CM. Erythromycin prior to endoscopy for acute upper gastrointestinal haemorrhage: a cost-effectiveness analysis. Aliment Pharmacol Ther 2007; 26: 1371-7. 