Førstehjelp

Symptomsjekker

Symptomer

Sykdommer

Graviditetsorakelet

Animasjoner

Illustrasjoner

Skjema og kalkulatorer

Kroppen vår

Quiz

Å leve med

Forskning og intervju

Ordliste

Oppslagsverk

Barn

Graviditet

Seksualitet og prevensjon

Familie

Alternativ medisin

Reise

Egenomsorg

Livsstil

Aktivitet og helse

Treningsøvelser

Videoer

Trening

Forebyggende kost og sykdom

Ernæring

Overvekt/fedme

Kosthold

Psykisk egenpleie

Psykiske lidelser

Rus og avhengighet

Kognitiv terapi

Psykisk helse

Pasientrettigheter

Helsetjenesten

Om forskning

Rettigheter og helsetjeneste

Nytt fra Helsedirektoratet

Fra vitenskapen

Nytt om legemidler

Vestibulær rehabilitering

For helsepersonell

Coronavirus

Emne

Om NHI.no

Kontakt oss

E-læring fra NHI

Om informasjonskapsler

Brukervilkår ved kjøp av NEL-dokumenter

Personvernerklæring

Magesmerter

Ultralyd av bukhulen

Vil du vite mer

Miltskade

Skader

Kirurgi

NHI.no

Milten

Milten befinner seg i øvre, venstre side av bukhulen - under de nederste ribbena. Milten kan skades av stump eller gjennomtrengende vold mot buken og de nedre ribbena på venstre side, unntaksvis også ved diagnostiske prosedyrer. Siden milten er omhyllet av en kapsel, kan skaden innbefatte bare kapselen, bare miltvevet (subkapsulær skade) eller begge deler.

Milten er det organet som hyppigst skades ved stumpe skader mot buken.

Hva er miltskade?

Milten har en rik blodforsyning, og enhver skade av miltvevet etterfølges av blødning. Er kapselen hel, forblir blodet innenfor kapselen. Blødningen kan imidlertid trenge inn i rommet mellom kapselen og miltvevet, der blodet samler seg (hematom), og noen ganger er denne blodansamlingen større enn milten. I de fleste tilfeller holder kapselen, og blodansamlingen løses opp over tid.

Unntaksvis (5%) brister imidlertid kapselen, noe som vanligvis inntreffer i løpet av et par uker etter skaden. Da vil blodansamlingen og ytterligere blod fra milten strømme ut i bukhulen, noe som medfører fare for sjokk på grunn av stort blodtap. Brister kapselen tidlig, men blødningen er langsom, kan blodet ansamles rundt milten og noen ganger kapsles inn. Er blødningen kraftigere, strømmer blodet ut i bukhulen, og pasienten vil kunne gå i sjokk på grunn av blodtapet.

Hva skjer ved en miltskade?

Ved langsom blødning kan den skadede ha moderat smerte i øvre venstre side av buken, noen ganger med smerteutstråling til venstre skulder. Iblant oppstår det kvalme og oppkast. Ved større blødning kan blodtapet bli stort, og den skadede kan utvikle sjokk på grunn av blodtapet.

Legeundersøkelsen kan ved langsom blødning avdekke at buken er lett øm, og den skadede strammer magemuskulaturen ved forsøk på å klemme på magen i øvre venstre del av buken. Noen ganger kan legen kjenne en oppfylning. Ved større blødning er det tegn til utvikling av sjokk i form av rask og svak puls, redusert blodtrykk og kaldsvette. Buken kan da være utspent på grunn av blodet.

Symptomer og tegn

Gjentatte målinger av blodprosent og antall hvite blodlegemer kan vise tegn på blødning i buken gjennom påvisning av synkende blodprosent og økt antall hvite blodlegemer. Den viktigste undersøkelsen er likevel 

. Ultralyd er en undersøkelse som med stor sikkerhet kan brukes til å påvise om det er fri væske i bukhulen (blod), og om det er behov for å gjøre operasjon. CT kan brukes til å gradere skaden, noe som kan være nyttig ved valg av behandlingsmetode. 

Diagnosen

Målet med behandlingen er å stanse eventuell blødning og forhindre utvikling av sjokk, samt å bevare miltens funksjon. Valg av behandling avhenger av skadens omfang og av den skadedes tilstand. Om det mangler tegn til pågående blødning, observeres pasienten i hvile på kirurgisk avdeling noen dager. Tilstanden følges med gjentatte CT- eller ultralyd-undersøkelser. Ved små skader stanser ofte blødningen av seg selv og ny blødning er uvanlig.

Ved tegn til sjokkutvikling som uttrykk for stor blødning, må den skadede opereres for å stanse blødningen. Ved operasjonen forsøker kirurgen å spare så store deler av milten som mulig gjennom å fjerne bare deler av milten. Grunnen til at man forsøker å bevare miltvev, er at milten har en viktig rolle i kroppens forsvarssystem mot infeksjoner.

De siste 20 årene har det vært en tendens til økt bruk av ikke-operativ behandling. Man forsøker "å vente og se" og følger tilstanden med ultralyd eller CT. Det er også i en del tilfeller mulig å blokkere de blodårene som blør, ved å føre inn en slags spiral (coil) som tetter igjen blodåren og stanser blødningen. Denne prosedyren kan enten utføres på en litt mindre blodåre som går til en del av milten - da er det bare denne delen av milten som går til grunne - eller inngrepet kan utføres på hovedblodåren til milten - noe som fører til at blødningen opphører, men hele milten dør.

Behandling

Prognosen for miltskaden er god både med og uten operasjon. Totalprognosen avhenger av øvrige skader. En person som har fått fjernet milten, bør vaksineres mot pneumokokker, Hemophilus influenzae og meningokokker.

Prognose

--&gt; http://emedicine.medscape.com/article/432823-overview

Bjerke HS. Splenic rupture. Medscape, last updated Apr 03, 2017. 

Weishaupt D, Grozaj AM, Willmann JK et al. Traumatic injuries: imaging of abdominal and pelvic injuries. Eur Radiol 2002; 12: 1295-311. 

Idorn L, Rosenberg J. Nonoperativ behandling af stumpe milttraumer. Ugeskr Læger 2005; 167: 2493-8. 

--&gt; http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Search&amp;db=PubMed&amp;term=J Am Coll Surg [ta]+AND+207[vol]+AND+646[page]

Tinkoff G, Esposito TJ, Reed J, et al. American Association for the Surgery of Trauma Organ Injury Scale I: spleen, liver, and kidney, validation based on the National Trauma Data Bank. J Am Coll Surg 2008; 207:646. 

Stylianos S, the APSA Liver/Spleen Trauma Study Group. Compliance with evidence-based guidelines in children with isolated spleen or liver injury: A prospective study. J Pediatr Surg 2002; 37: 453-6. 

Leinwand MJ, Atkinson CC, Mooney DP. Application of the APSA evidence-based guidelines for isolated liver or spleen injuries: A single institution experience. J Pediatr Surg 2004; 39: 487-90. 

Lutz N, Mahboubi S, Nance ML et al. The significance of contrast blush on computed tomography in children with splenc injuries. J Pediatr Surg 2004; 39: 491-4. 

Mooney DP, Forbes PW. Variation in the management of pediatric splenic injuries in New England. J Trauma 2004; 56: 328-33. 

Næss PA, Gaarder C, Dormagen JB. Behandling av miltskader hos barn. Tidsskr Nor Lægeforen 2005; 125: 2360-1. 

Peitzman AB, Heil A, Rivera L et al. Blunt splenic injury in adults: multi-institutional study of the eastern association for the surgery of trauma. J Trauma 2000; 49: 177-89. 

Aseervatham R, Muller M. Blunt trauma to the spleen. Aust N Z J Surg 2000; 70: 333-7. 

Nix JA, Costanza M, Daley BJ et al. Outcome of the current management of splenic injuries. J Trauma 2001; 50: 835-42. 

Bowman SM, Zimmerman FJ, Christakis DA, Sharar SR, Martin DP. Hospital characteristics associated with the management of pediatric splenic injuries. JAMA 2005; 294: 2611-7. 

Al-Shanafey S, Giacomantonio M, Jackson R. Splenic injuries in children: correlation between imaging and clicical management. Pediatr Surg Int 2001; 17: 365-8. 

Albrecht RM, Schermer CR, Morris A. Nonoperative management of blunt splenic injuries: factors influencing success in age > 55 years. Am Surg 2002; 68: 227-31. 

Haan J, Scott J, Boyd-Kranis RL et al. Admission angiography for blunt splenic injury: advantages and pitfalls. J Trauma 2001; 51: 1161-5. 

--&gt; http://www.uptodate.com/online/content/search.do?search=Management of splenic injury in the adult trauma patient

Maung AA, Kaplan LJ. Management of splenic injury in the adult trauma patient. UpToDate, last updated Jan 08, 2019. 

Miltskade: Diagnosen

Vil du vite mer