Miltskade: Behandling

Målet med behandlingen er å stanse eventuell blødning og forhindre utvikling av sjokk, samt å bevare miltens funksjon. Valg av behandling avhenger av skadens omfang og av den skadedes tilstand. Om det mangler tegn til pågående blødning, observeres pasienten i hvile på kirurgisk avdeling noen dager. Tilstanden følges med gjentatte CT- eller ultralyd-undersøkelser. Ved små skader stanser ofte blødningen av seg selv og ny blødning er uvanlig.

Ved tegn til sjokkutvikling som uttrykk for stor blødning, må den skadede opereres for å stanse blødningen. Ved operasjonen forsøker kirurgen å spare så store deler av milten som mulig gjennom å fjerne bare deler av milten. Grunnen til at man forsøker å bevare miltvev, er at milten har en viktig rolle i kroppens forsvarssystem mot infeksjoner.

Animasjon om fjerning av milten

De siste 20 årene har det vært en tendens til økt bruk av ikke-operativ behandling. Man forsøker "å vente og se" og følger tilstanden med ultralyd eller CT. Det er også i en del tilfeller mulig å blokkere de blodårene som blør, ved å føre inn en slags spiral (coil) som tetter igjen blodåren og stanser blødningen. Denne prosedyren kan enten utføres på en litt mindre blodåre som går til en del av milten - da er det bare denne delen av milten som går til grunne - eller inngrepet kan utføres på hovedblodåren til milten - noe som fører til at blødningen opphører, men hele milten dør.