Antistoffer ved hepatitt B

Infeksjon med hepatitt B utløser en rekke reaksjoner i kroppens forsvarssystem, immunapparatet. Det finnes mange ulike antigener og det dannes en rekke antistoffer. Antigener kan oppfattes som bestanddeler av viruset, mens antistoffer er kroppens reaksjon mot antigenene/viruset. Antistoffenes oppgave er å forsøke å tilintetgjøre viruset. Tilstedeværelse og mengde av antigener og antistoffer kan måles ved en type blodprøver vi kaller serologiske prøver.

• HBsAg. Er et antigen (Ag). Påvisning av HBsAg betyr at det er virus i blodet ditt og dermed smittefare. HBsAg finnes både ved akutt hepatitt og ved kronisk bærertilstand.
• HBeAg. Er et antigen. Vi måler mengden av HBeAg ved påvist kronisk bærertilstand. Tilstedeværelse av HBeAg tyder på stor smittefare.
• Anti-HBs. Er et antistoff. Påvisning av anti-HBs viser at du har gjennomgått infeksjon eller vaksinasjon, og at du er immun mot hepatitt B. Hos enkelte som har gjennomgått hepatitt B infeksjon, forsvinner HBs-antistoff etter en del år.
• Anti-HBe. Er et antistoff. Påvisning av anti-HBe hos en kronisk bærer innebærer oftest at vedkommende har en mildere form for kronisk hepatitt, og at vedkommende er noe mindre smittefarlig enn hvis HBeAg er tilstede.
• Anti-HBc. Er et antistoff. Det skilles mellom to typer anti-HBc: IgM-type indikerer infeksjon de siste seks månedene, mens funn av IgG-type indikerer at du har hatt infeksjonen enda lengre. IgG typen av anti-HBc holder seg positiv livet ut og brukes som markør for gjennomgått infeksjon. Har du både HBsAg og anti-HBc-IgG forteller det at du har en vedvarende kronisk HBV-infeksjon.
• HBV DNA. Er en måling som forteller om viruset driver og deler seg, det vil si om viruset er aktivt.