Hva er atrieflimmer og atrieflutter?

Hjertet har et eget elektrisk ledningssystem. Fra et område i høyre forkammer (høyre atrium) utløses elektriske impulser automatisk. Disse brer seg utover i hjertet gjennom ledningssystemet til venstre forkammer og via den såkalte AV-knuten til begge hjertekamrene (ventriklene). De elektriske impulsene er nødvendige for at hjertemuskelen skal trekke seg sammen og derved utføre sin pumpefunksjon. Normalt fører én elektrisk impuls til sammentrekning av forkamrene og til én sammentrekning i hovedkamrenene, og dermed til en pulsbølge.

Hjerte - ledningssystemet

Ved atrieflimmer og atrieflutter utløses elektriske impulser i forkamrene (atriene) mye raskere enn normalt. Dette fører til at atriene trekker seg sammen raskere, ofte så raskt at de ikke rekker mer enn så vidt å starte på hver sammentrekning. Samtidig slipper ikke AV-knuten gjennom alle disse raske impulsene, og hovedkamrene vil derfor trekke seg sammen langsommere enn atriene. Forkammer og hovedkammer følger altså hver sin rytme. Dette gjør at hjertets pumping av blod blir mindre effektiv.

Atrieflimmer og atrieflutter har samme årsaker, forskjellen ligger i at forkammeret trekker seg raskere sammen ved atrieflimmer. 

Forekomsten av atrieflimmer har vært økende de siste tiårene, og man regner nå med at omtrent 50 000 mennesker plages av atrieflimmer eller atrieflutter i Norge. Sykdommen kan opptre hos yngre voksne, spesielt har det vært mye fokus på økt forekomst hos personer som driver utholdenhetsidrett ("birkenhjerte", "harehjerte"). Atrieflimmer er imidlertid relativt sjelden før 60-årsalderen, men finnes hos ca. 6% i aldersgruppen 65-74 år, og ca. 12% i aldersgruppen 75-84 år.

Animasjon av Atrieflimmer

Symptomer

En del pasienter er uten symptomer og merker ikke at de har atrieflimmer. Men de fleste har symptomer, og kan merke hjertebank, mindre toleranse for fysisk belastning og pustevansker, brystsmerter, utmattelse og svimmelhet. Man kan ofte merke at pulsen er ujevn. Tilstanden er oftest mest sjenerende den første tiden etter at rytmeforstyrrelsen har startet. Noen kan over tid merke at tilstanden "slår seg av eller på", det vil si at rytmeforstyrrelsen ikke er tilstede hele tiden.

Årsaker

Hjertet består av fire kammer. De to forkamrene (atriene) pumper blod inn i hovedkamrene og fyller dem med blod. De to hovedkamrene pumper så blodet henholdsvis til lungene og til resten av kroppen. Normalt skal altså forkamrene trekke seg sammen like før hovedkamrene.

Ved atrieflimmer står forkamrene og "dirrer" i høyt tempo, uten å trekke seg skikkelig sammen. Dette gjør at hovedkamrene i hjertet ikke rekkes å fylles helt med blod, og hjertet klarer dermed ikke å pumpe like mye blod som normalt.

Risikoen øker med alderen. Flere faktorer kan gjøre deg spesielt utsatt for å utvikle atrieflimmer:

• Hjertesykdom på grunn av høyt blodtrykk
• Angina pectoris eller hjerteinfarkt
• Høyt stoffskifte
• Diabetes mellitus
• Fedme
• Obstruktiv søvnapné
• Skade/sykdom på hjerteklaffer
• Høyt inntak av alkohol
• Kroniske lungesykdommer, eks. KOLS

Hos 20-30 prosent finner man imidlertid ingen tydelig årsak eller forklaring på tilstanden

De senere årene har det vært mye oppmerksomhet omkring idrettsutøvere med atrieflimmer, spesielt ser det ut til at utøvere i utholdenhetsidretter er utsatt. En forklaringsmodell er at ved langvarig, hard fysisk aktivitet vil hjertet overfylles av blod, og de tynnveggede atriene kan bli utvidet. Dette fører til at de fine strømførende fibrene settes litt på strekk - noe som man antar kan utløse ekstra signaler og muligens starte en flimmer.

Diagnosen

Diagnosen kan ofte stilles enkelt kun ved å kjenne på pulsen, som blir uregelmessig både i frekvens og styrke. Unntak er ved atrieflutter, hvor pulsen kan være regelmessig. EKG er nødvendig for sikker bekreftelse av diagnosen. Det er også aktuelt å foreta en såkalt ekkokardiografi av hjertet, der man ser hjertemuskelen under arbeid. Dette er en ultralydundersøkelse som gjøres for å avklare om det er en annen hjertesykdom som er årsak til atrieflimmeren. Dersom det er mistanke om anfallsvis atrieflimmer, kan det være behov for å gå med opptakerutstyr på kroppen for å få bekreftet episodene med rytmeforstyrrelse.

Behandling

Hensikten med behandlingen er å redusere symptomene og å minske belastningen på hjertet. Det er også viktig å redusere risikoen for dannelse av blodpropper, og dermed hjerneslag og andre blodproppsykdommer.

De fleste tilfeller av nyoppstått atrieflimmer går over av seg selv innen ett til to døgn. Men tendens til senere tilbakefall er stor. Dersom man har symptomer (tung pust, ev. brystsmerter), anbefales i de aller fleste tilfeller innleggelse for behandling, enten ved hjelp av medikamenter eller ved elektrostøt mot hjertet.

• Ved atrieflimmer anbefales blodfortynnende behandling på grunn av faren for blodpropp til alle som har andre risikofaktorer i tillegg (over 65 år, diabetes, hjertesvikt, høyt blodtrykk, tidligere hjerneslag)
• Det er aktuelt å behandle med medisiner som senker hastigheten som hjertet slår med, og som derved letter belastningen på hjertet. Det kan være medikamenter av typen betablokkere, kalsiumblokkere eller digoksin
• Et annet alternativ er medikamenter som bidrar til å opprettholde normal hjerterytme
• Eventuell annen hjertesykdom, forhøyet blodtrykk eller forhøyet kolesterol behandles på vanlig måte

Prognose

Atrieflimmer kan komme og gå en periode, men blir hos mange permanent etter noen år.

Dersom man har atrieflimmer er risiko for å få hjerneslag mindre enn 1% hos personer som er under 75 år og ellers er frisk. Høy alder, samtidig diabetes, høyt blodtrykk eller hjertesvikt, øker risiko for hjerneslag betydelig, og denne gruppen anbefales derfor blodfortynnende behandling. Det er funnet at så mye som 25 % av alle hjerneslag som er forårsaket av blodpropp skyldes atrieflimmer.

Illustrasjoner

• Hjertet-innvendig
• EKG, normalt
• EKG, atrieflimmer
• EKG, atrieflutter