Hopp til innhold
NHI.no
Annonse
Informasjon, veiviser

Tung pust hos voksne, veiviser

Tung pust eller pustevansker er en subjektiv følelse av å få for lite luft. Tung pust er oftest forårsaket av lungesykdommer, men også angst eller angstanfall er blant vanlige årsaker. .

Pustevansker
Tung pust som oppstår raskt, bør snarest undersøkes av lege.

Sist oppdatert:

21. jan. 2020

Innhold i artikkelen

Hva er tung pust?

  • Pustevansker eller tung pust er en subjektiv følelse av å få for lite luft. Kortpustet eller andpusten er ord for det samme. I legespråk kalles dette dyspné
Annonse

Forekomst

  • Tung pust er en hyppig årsak til at folk oppsøker lege. I allmennpraksis utgjør tung pust to til fire prosent av alle kontaktårsaker
  • I befolkningsundersøkelser angir tre til 25 prosent at de noen gang har vært plaget med pustevansker
  • Hyppigheten av plager knyttet til tungpusthet øker med alderen

Hva utløser tung pust?

  • Dersom det av noen grunn blir mangel på oksygen i kroppens celler, fører det til at vi opplever åndenød, og forsøker å kompensere ved å puste raskere og dypere
  • Dersom det er for lite oksygen i luften som vi puster inn, får vi den samme følelsen av kortpusthet
  • Oksygentilførsel til de røde blodlegemene skjer i lungene, og de røde blodlegemene frakter oksygenet rundt til kroppens celler. Både lunger og blodomløp er med andre ord av stor betydning for oksygentilførsel
  • Den hyppigste årsaken til oksygenmangel er lungesykdommer. I over 70 prosent av alle tilfeller hvor pasienter plages med tung pust, er det sykdommer i lunger eller luftveier som er årsaken. I cirka 20 prosent av tilfellene er det sykdommer i hjerte eller kretsløp som er årsaken. Ved blodmangel, det vil si lav blodprosent, er blodets evne til å binde og transportere oksygen redusert, og følgen blir tung pust
  • Rene psykiske årsaker kan også utløse en følelse av tung pust uten at det er underskudd på oksygen. I situasjoner med angst kan det være umulig for den syke å kjenne forskjellen på åndenød på grunn av oksygenmangel og den lufthungeren som angsten kan utløse

Dette dokumentet er basert på det profesjonelle dokumentet Pustevansker og tung pust, voksne . Referanselisten for dette dokumentet vises nedenfor

  1. Parshall MB, Schwartzstein RM, Adams L, et al; American Thoracic Society Committee on Dyspnea. An official American Thoracic Society statement: update on the mechanisms, assessment, and management of dyspnea. Am J Respir Crit Care Med. 2012;185:435-452. PubMed
  2. Karnani NG, Reisfield GM, Wilson GR. Evaluation of chronic dyspnea. Am Fam Physician 2005; 71: 1529-37. PubMed
  3. Zoorob RJ, Campbell JS. Acute dyspnea in the office. Am Fam Physician 2003; 68: 1803-10. PubMed
  4. Systemisk mastocytose. Senter for sjeldne diagnoser, Oslo universitetssykehus, 2012.
  5. Roy CL, Minor MA, Brookhart MA, et al. Does this patient with a pericardial effusion have cardiac tamponade? JAMA. 2007;297:1810-1818. PubMed
  6. Straus SE, McAlister FA, Sackett DL, et al; CARE-COAD1 Group. The accuracy of patient history, wheezing, and laryngeal measurements in diagnosing obstructive airway disease: JAMA. 2000;283:1853-1857.
  7. Broekhuizen BD, Sachs AP, Oostvogels R, et al. The diagnostic value of history and physical examination for COPD in suspected or known cases: a systematic review. Fam Pract. 2009;26:260-268. PubMed
  8. Wang CS, FitzGerald JM, Schulzer M, Mak E, Ayas NT. Does this dyspneic patient in the emergency department have congestive heart failure? JAMA 2005; 294: 1944-56. Journal of the American Medical Association
  9. Davie AP, Francis CM, Caruana L, Sutherland GR, McMurray JJ. Assessing diagnosis in heart failure: which features are any use? QJM 1997; 90: 335-9. PubMed
  10. Gartlehner G, Wagner G, Affengruber L. et al. Point-of-care ultrasonography in patients with acute dyspnea: An evidence report for a clinical practice guideline by the American College of Physicians. Ann Intern Med 2021. PMID: 33900798 PubMed
  11. Qaseem A, Etxeandia-Ikobaltzeta I, Mustafa RA, et al. Appropriate use of point-of-care ultrasonography in patients with acute dyspnea in emergency department or inpatient settings: A clinical guideline from the American College of Physicians. Ann Intern Med 2021. PMID: 33900792 PubMed
  12. Wahls SA. Causes and evaluation of chronic dyspnea. Am Fam Physician 2012; 86: 173-80. American Family Physician
  13. Trinquart L, Ray P, Riou B, et al. Natriuretic peptide testing in EDs for managing acute dyspnea: a meta-analysis. Am J Emerg Med. 2011;29:757-767. PubMed
Annonse
Annonse