Hjertearytmi

Hva er hjertearytmi?

De fleste mennesker opplever av og til tilfeldige, kortvarige, vanligvis helt harmløse arytmier. Det kan være hjertet som hopper over et hjerteslag eller noen ekstra raske hjerteslag etter hverandre. Tilstanden oppleves som hjertebank.

Hos eldre mennesker kan et slikt urolig hjerte være mer plagsomt, og i noen tilfeller også en mer alvorlig tilstand. Rytmeforstyrrelsen kan ledsages av kortpusthet, besvimelse eller endog plutselig død.

Hjertearytmi, symptomer og tegn

En rytmeforstyrrelse i hjertet behøver ikke å gi symptomer. I en del tilfeller er det legen som oppdager det ved en rutinekontroll, uten at du selv har merket noe. Men ofte forårsaker unormale hjerterytmer klare symptomer og tegn som:

• Uro, skjelving i brystet
• Rask hjertebank
• Langsom hjertebank
• Brystsmerter
• Kortpusthet
• Svimmelhet
• Det svartner for øynene
• Besvimelse eller nær besvimelse

Hjertearytmi, årsak

Hjertet er inndelt i fire kammer med to kammer på høyre og to kammer på venstre side. På hver side er det et forkammer (atrium) og et hjertekammer (ventrikkel) som samarbeider om å pumpe blodet ut i kretsløpet. Kamrene på høyre side pumper blodet ut i lungekretsløpet og kamrene på venstre side pumper blodet ut i det store kretsløpet. I forbindelse med et enkelt hjerteslag fungerer de to kamrene på samme side som to pumper. Først trekker de mindre forkamrene seg sammen og fyller de avslappede hjertekamrene med blod. Like etter trekker de kraftige hjertekamrene seg sammen og presser ut blod i kretsløpene samtidig som klaffene til forkamrene lukkes og forkammerne på ny fylles med blod. Effektiv blodsirkulasjon krever en rytmisk samordning av forkamrene og hjertekamrene for å få best mulig pumpeeffekt. I tillegg kreves det god kontroll over pulsen, dvs. hastigheten på hjerteslagene, som normalt er 60-100 slag per minutt når kroppen er i hvile. Samordningen av disse to mekanismene styres av hjertets elektriske system. Du kan lese om hjertets elektriske system her.

Hjertearytmi, skader på det elektriske systemet i hjertet

Hos en frisk person med et normalt, friskt hjerte, er det uvanlig at en vedvarende rytmeforstyrrelse oppstår uten at en eller annen ytre faktor påvirker hjertet. Fysisk eller psykisk stress kan føre til rytmeforstyrrelse. Bruk av enkelte legemidler eller narkotiske stoffer kan utløse anfall med rytmeforstyrrelser. Noen hjertesykdommer, som for eksempel hjerteinfarkt kan ha skadet ledningssystemet i hjertet og disponere for rytmefeil.

Hjertearytmi, tilstander som kan medføre arytmi

Enhver forandring i hjertet kan føre til utvikling av arytmi på grunn av:

• Nedsatt blodtilførsel. Dersom blodtilførselen til hjertet er redusert, kan det endre hjertecellenes evne til å fungere normalt - noe som også gjelder de cellene som leder de elektriske impulsene i hjertet.
• Skade eller død av hjertevev. Når hjertevev ødelegges eller dør, kan det påvirke måten de elektriske impulsene brer seg ut i hjertet på.

Koronar hjertesykdom

Sykdommen omfatter de to tilstandene angina pectoris og hjerteinfarkt, og den skyldes nedsatt eller blokkert sirkulasjon i hjertets kransårer (koronararteriene). Koronar hjertesykdom er oftest forbundet med ventrikkelarytmier og plutselig hjertedød. Innsnevringen av koronararteriene kan tilta så mye at en del av hjertet ditt dør på grunn av mangel på blod (hjerteinfarkt). Et gammelt hjerteinfarkt etterlater et arr i hjertemuskelen. Elektriske kortslutninger rundt arret kan forstyrre den normale hjertefunksjonen ved å få hjertet til å slå farlig fort (ventrikkeltakykardi) eller til å gå over i flimring (ventrikkelflimmer). Ubehandlet fører ventrikkelflimmer til død. Koronar-sykdom medfører også økt risiko for flimmer av hjertets forkammer (atrieflimmer).

Kardiomyopati

Denne tilstanden oppstår først og fremst når ventrikkelveggene strekkes og forstørres (dilatert kardiomyopati) eller når venstre ventrikkelvegg fortykkes og hemmer utpumpingen av blod (hypertrofisk kardiomyopati). I begge tilfellene nedsettes hjertets evne til å pumpe blod, og det fører ofte til skade på hjertevevet og hjertets ledningssystem.

Klaffesykdom

Lekkasje eller innsnevringer i hjerteklaffene kan medføre strekking og fortykkelse av hjertemuskelen. Når hjertekamrene blir forstørret og svekket som følge av den ekstra belastningen fra trange eller lekkende klaffer, er det økt risiko for at det kan oppstå arytmi.

Hjertearytmi, arytmityper

Hjertearytmier kan forekomme ved feilfunksjon i enhver del av hjertets elektriske system. Det er vanlig å klassifisere arytmier ut fra hvor de oppstår (i atriene eller ventriklene) og hastigheten på hjerteslagene. Takykardi betyr hurtig puls - det vil si mer enn 100 slag per minutt. Bradykardi betyr langsom puls - en hvilepuls under 60 minutter per minutt.

Ikke alle takykardier eller bradykardier betyr sykdom. I forbindelse med fysisk belastning er det normalt at det oppstår rask puls for å sikre at vevene dine får nok oksygenrikt blod. Idrettsutøvere i hvile har en puls under 60 slag per minutt fordi hjertene deres arbeider så effektivt (pumper mye blod på en gang).

Det skilles mellom takykardier som oppstår i atriene (atrieflimmer, atrieflutter, supraventrikulære takykardier, Wolff-Parkinson-White syndrom) og i ventriklene (ventrikkeltakykardi, ventrikkelflimmer, langt QT-syndrom). Ventrikkeltakykardiene er vanligvis alvorligere enn atrietakykardiene.

Ufarlige ekstraslag kan oppstå både i atriene og ventriklene.

Hjertearytmi, når bør du kontakte lege?

Arytmier gjør at du kan kjenne ekstraslag eller at hjertet raser av sted, eller slår for langsomt. Andre symptomer og tegn kan skyldes nedsatt utpumping av blod fra hjertet. Det kan være kortpusthet, svakhetsfølelse, svimmelhet, besvimelse eller besvimelsestendens, brystsmerter eller ubehag i brystet. Du bør søke legehjelp umiddelbart hvis du plutselig eller hyppig opplever noen av disse tegnene uten at du ser noen god forklaring.

Ved flimmer av hjertekamrene vil pumpefunksjonen i hjertet stanse, og pasienten faller om i løpet av sekunder, uten puls og etter kort tid uten pust. Hvis dette skjer, må du eller de som er sammen med deg:

• Ringe 113
• Start straks med hjertelungeredning. Det hjelper til med å opprettholde blodsirkulasjon inntil man får gitt et elektrisk sjokk (defibrillering).

Bærbare defibrillatorer (hjertestarter) finnes på et økende antall steder - sjekk om det finnes noe slikt i nærheten. Hjertestarterne er enkle å bruke, og de er programmert slik at de gir sjokk kun når det trengs.

Hjertearytmi, komplikasjoner

Visse arytmier kan øke risikoen for komplikasjoner.

Hjerneslag. Når atriene flimrer er de ute av stand til å pumpe blodet effektivt. I blodet som stopper opp i atriene kan det dannes blodlevrer (blodkoagler). Hvis en slik blodkoagel løsner, kan den flyte med blodet og tette igjen en arterie i hjernen og forårsake et hjerneinfarkt (et område i hjernen som mister blodforsyningen sin). Det kan skade eller ødelegge en del av hjernen din, og det kan føre til død. Risikoen for hjerneslag er høyere dersom du har høyt blodtrykk, er eldre enn 65 år, har hjertesvikt eller om du har hatt hjerneslag tidligere. Legen vil i slike tilfeller foreskrive blodfortynnende medisin for å minske risikoen for blodpropper.

Hjertesvikt. Atrieflimmer, eller andre former for arytmi, kan føre til en overbelastning dersom hjertet på forhånd er svekket, og medføre såkalt hjertesvikt. Noen ganger kan kontroll over rytmen som forårsaker hjertesvikten, gi en klar bedring i hjertets funksjon.

Plutselig hjertedød. Enkelte hjertearytmier kan føre til hjertestans eller ventrikkelflimmer. Uten øyeblikkelig behandling fører disse tilstandene til plutselig død.