Quiz: Uregelmessig hjerteaksjon

LENKESAMLING

• Atrieflimmer og -flutter
• Forebygging av blodpropp
• Høyt kolesterol (hyperlipidemi)
• Syk-sinus-syndrom
• Høyt stoffskifte, hypertyreose
• Lavt stoffskifte (hypotyreose)
• Alkoholisme
• Type 2-diabetes, oversikt
• Hemokromatose
• Hjerneslag

Her er 7 spørsmål. Kryss av for det svaret du mener er riktigst. Neste spørsmål kommer opp først når du har svart korrekt. Ved å følge lenken kan du finne svaret på spørsmålet. Du finner svar på de fleste spørsmålene i denne quizen i dokumentet om atrieflimmer og atrieflutter.

WARNING: No parser found for HTML node /div[2]/h3[1]/caption[1]

• Ett forkammer og et hovedkammer
• Ett forkammer og to hovedkammer
• To forkammer og ett hovedkammer
• To forkammer og to hovedkammer

Hjertet er senteret i kroppens sirkulasjonssystem. Blodet pumpes ut fra hjertet og ut i kroppen. Vi deler mellom det store og det lille kretsløpet. Det lille kretsløpet er fra hjertet til lungene og tilbake. Dette kretsløpet "lufter" blodet slik at det tømmes for karbondioksyd og mettes med oksygen. Det oksygenrike blodet blir så sendt ut i blodets store kretsløp. Det vil si fra hjertet og ut i resten av kroppen, før det så finner veien tilbake til hjertet. Hvert av kretsløpene har to kammer, det lille kretsløpet drives av høyre forkammer (atrium) og høyre hovedkammer (ventrikkel), mens det store kretsløpet benytter venstre forkammer og venstre hovedkammer. Venstre hovedkammer har derfor en kraftigere og tykkere muskelvegg enn på høyre side.

WARNING: No parser found for HTML node /div[3]/h3[1]/caption[1]

• Høyre forkammer
• Venstre forkammer
• Høyre hovedkammer
• Venstre hovedkammer

Hjertet har et elektrisk ledningssystem. Om alt fungerer som det skal vil elektriske impulser utløses fra et område i høyre forkammer (høyre atrium). Impulsene brer seg utover i hjertet gjennom ledningssystemet til venstre forkammer og via den såkalte AV-knuten til begge hjertekamrene (ventriklene). Denne impulsutbredelsen fører til en sammentrekning av hjertet. De elektriske signalene utløser altså de sammentrekningene i hjertet som fører til at blod pumpes ut i kroppens pulsårer. Normal hjerterytme kalles sinusrytme.

WARNING: No parser found for HTML node /div[4]/h3[1]/caption[1]

• Hjertet pumper for mye blod rundt i kroppen
• Forkammerene trekker seg raskere sammen enn hovedkammerene
• Blodet beveger seg for raskt til å bli ladet med oksygen
• Alle alternativene over

Ved atrieflimmer blir man ofte tungpust. Dette skyldes at forkammerene trekker seg sammen mye raskere enn hovedkammerene. Det er hovedkammeret som pumper blodet ut i kroppen. Når forkammer og hovedkammer ikke går i samme takt, blir fylningen av blod i hovedkammeret dårligere, og mindre blod pumpes rundt i kroppen. Når mindre av det oksygenrike blodet pumpes ut i kroppen vil dette oppleves som at vi ikke får nok luft, og selv små anstrengelser kan føre til tungpusthet. Det er stor forskjell på graden av uregelmessig hjerterytme. Dette er grunnen til at noen opplever besværet som svært begrensende, mens andre kan være nesten ubesværet av tilstanden.

WARNING: No parser found for HTML node /div[5]/h3[1]/caption[1]

• Man utvikler diabetes
• Symptomene bli stadig kraftigere
• Symptomene blir stadig mindre merkbare
• Hovedkammerene begynner å følge den nye rytmen til forkammerene

Atrieflimmer oppleves ofte som hjertebank, pustevansker, brystsmerter, utmattelse og svimmelhet. Man kan ofte merke at pulsen er ujevn. Tilstanden er ofte mest sjenerende idet rytmeforstyrrelsen starter. Noen kan over tid merke at tilstanden "slår seg av eller på". Har man hatt denne hjertesykdommen lenge, vil symptomene gjerne bli mindre tydelige, men dette skyldes nok mest at man er vant til sykdommen og tilpasser aktivitetsnivået.

WARNING: No parser found for HTML node /div[6]/h3[1]/caption[1]

• Magesår
• Alkoholisme
• Høyt stoffskifte
• Høy alder

Alle former for kroppslig stress og økt belastning kan i utgangspunktet utløse atrieflimmer. Det er ingen kjent sammenheng mellom magesår og uregelmessig hjerterytme. Skader på selve hjertemuskelen kan forårsake unormale hjerterytmer. Hjerteinfarkt, angina, langvarig høyt blodtrykk og dårlige hjerteklaffer kan stå bak slike skader. Høy alder, høyt stoffskifte, alkoholisme eller for høy eller lav kroppstempetratur er andre eksempler på faktorer som øker risikoen for atrieflimmer.

WARNING: No parser found for HTML node /div[7]/h3[1]/caption[1]

• Diabetes
• Hjerneslag
• Hemokromatose
• Høyt kolesterol

Man behandler uregelmessige hjerterytmer for å redusere symptomene og for å minske belastningen på hjertet. Dette er plager som behandles med andre medisiner enn blodfortynnende. Når forkammeret slår unormalt raskt kan det dannes virvelstrømmer (turbulens) i forkammeret. Dette kan forårsake levringer av blod i hjertet. Dersom slike levringer løsner har de form som "klumper" i blodet. Klumpene kan fungere som en propp i de mindre blodårene, og dermed kutte av blodforsyningen til det området blodåren forsyner. Det er en av mekanismene for det man kaller blodpropp. En blodpropp som dannes i v. forkammer følger med blodstrømmen der den er stor, og blir derfor med opp til hjernen og kan forårsake hjerneslag. Blodfortynnende behandling reduserer risikoen for hjerneslag.

WARNING: No parser found for HTML node /div[8]/h3[1]/caption[1]

• Mindre enn 1% hvert år
• Ca 3% hvert år
• Ca 5% hvert år
• Mer enn 7% hvert år

Atrieflimmer begynner ofte i det små, men etterhvert kommer plagene hyppigere og hyppigere før de til slutt blir permanente. Diagnosen stilles gjerne tilfeldig ved en rutineundersøkelse. Både pulsmåling og det å lytte på hjertet kan avsløre tilstanden. Måling av de elektriske impulsene i hjertet med et EKG er den sikreste måten å påvise tilstanden. Dersom man har permanent atrieflimmer er risiko for å få hjerneslag under 1% per år dersom man er frisk forøvrig. Alder over 75 år, samtidig sukkersyke, høyt blodtrykk eller hjertesvikt øker risikoen for hjerneslag betydelig, og denne gruppen anbefales derfor blodfortynnende behandling.

Ta flere quizer!