Førstehjelp

Symptomsjekker

Symptomer

Sykdommer

Graviditetsorakelet

Animasjoner

Illustrasjoner

Skjema og kalkulatorer

Kroppen vår

Quiz

Å leve med

Forskning og intervju

Ordliste

Oppslagsverk

Barn

Graviditet

Seksualitet og prevensjon

Familie

Alternativ medisin

Reise

Egenomsorg

Livsstil

Aktivitet og helse

Treningsøvelser

Videoer

Trening

Forebyggende kost og sykdom

Ernæring

Overvekt/fedme

Kosthold

Psykisk egenpleie

Psykiske lidelser

Rus og avhengighet

Kognitiv terapi

Psykisk helse

Pasientrettigheter

Helsetjenesten

Om forskning

Rettigheter og helsetjeneste

Nytt fra Helsedirektoratet

Fra vitenskapen

Nytt om legemidler

Vestibulær rehabilitering

For helsepersonell

Coronavirus

Emne

Om NHI.no

Kontakt oss

E-læring fra NHI

Om informasjonskapsler

Brukervilkår ved kjøp av NEL-dokumenter

Personvernerklæring

Drikke vann

Dekk energibehovet

Mye karbohydratrik mat

Sørg for nok protein

Velg umettet fett

Få i deg tilstrekkelig med vitaminer og mineralstoffer

Vitaminer og mineralstoffer

Jern og kalsium

Pass på væskebalansen

Variér matvarevalget

Måltidene

Innta et karbohydratrikt måltid før trening

Karbohydrater før trening

Prestèr bedre

Etter trening

Dagsmenyer

Kosttilskudd

Proteinbehov og tilskudd til idrettsutøvere

Proteintilskudd

Vil du vite mer

Under trening

NHI.no

Væsketapet under trening varierer vanligvis fra 0,5 – 2 liter pr time, avhengig av treningsintensitet, bekledning og klima. Under varme forhold blir væsketap ekstra kritisk fordi det kan resultere i heteutmattelse. 

Væske- og karbohydratinntak under trening og konkurranse kan forhindre redusert prestasjonsevne som følge av væsketap og fall i blodglukosenivået. Du skal drikke under all trening som varer mer enn 30 minutter, uansett intensitet og klima. For de fleste vil det passe å drikke 5-10 dl pr time. Under varme værforhold kan du ha behov for betydelig mer væske. I kamper eller andre situasjoner hvor det er vanskelig å drikke under økten, må du drikke i pausene. Du bør begynne å drikke senest 15 min. etter start. 

Hyppige og små væskeinntak er mer effektivt enn få og store inntak. For de fleste vil det passe å drikke 1,5 – 3 dl hvert 15 – 20 minutt. Kald drikke er velegnet i varmt klima og ved idrett innendørs. I kaldt klima kan det være mer behagelig å bruke varmere drikke. Du drikker sannsynligvis mer jo bedre du liker drikken, og du bør derfor ta mer hensyn til egen smak enn anbefalt type, konsentrasjon og temperatur ved valg av drikke.

Drikk ofte

Du trenger vanligvis ikke å innta karbohydrat under trening eller konkurranser som varer kortere enn 1 time. Imidlertid kan karbohydratinntak fremme prestasjonsevnen under økter med kortere varighet enn 1 time dersom glykogenlagrene dine ikke er fulle når du starter. 

Mangelfulle glykogenlagre skyldes som regel for lavt karbohydratinntak alene eller i kombinasjon med stor treningsbelastning. Hvis du har vanskelig for å få dekket ditt energi- og karbohydratbehov, kan du ha fordel av å innta karbohydrat under alle økter uansett varighet og intensitet. Karbohydratinntaket bør være 30-60 gram hver time, og det skal ha høy glykemisk indeks. Det er best å bruke karbohydratholdig drikke fordi dette er praktisk og enkelt å innta, samtidig som det gir liten risiko for mageproblemer. Mat kan gi mageproblemer, spesielt under økter med høy intensitet. 

Mange foretrekker å spise noe i tillegg til drikke under økter som varer mer enn 2 timer, fordi det gir behagelig metthetsfølelse.

30-60 gram karbohydrat per time

Det er viktig å starte karbohydratinntaket tidlig i økten for at det skal ha prestasjonsfremmende effekt. Du bør innta karbohydrat allerede i løpet av de første 30 minuttene av økten og deretter hvert 15 – 20 minutt. Det kan være lurt av og til å måle væsketapet under trening ved å registrere endringer i kroppsvekt før og etter treningsøkten. Det gir deg en idé om hvor mye du bør drikke både under og etter økten for å gjenopprette væskebalansen.

Start inntaket tidlig

Sportsdrikker er et alternativ når man skal innta væske og evt. karbohydrat under trening og konkurranse. Sportsdrikkene inneholder karbohydrat og elektrolytter i en slik konsentrasjon at de bidrar til hurtig opptak av karbohydrat og væske i tarmen. Saft kan også brukes som karbohydratkilde under trening. Saften må blandes svak fordi for høy karbohydratkonsentrasjon vil forsinke utømming fra magesekken. Fordi sportsdrikker er dyrere enn saft, er det viktig å vurdere hvorvidt de gir deg valuta for pengene. Hvis du driver med en idrett der væsketap og tømming av glykogenlagrene er et problem, er sportsdrikker et godt alternativ. Hvis dette ikke er noe problem, kan saft være like bra. 

Hvis du i perioder taper ekstra mye væske, f.eks. ved opphold i varmt klima eller stor høyde, bør du sørge for tilstrekkelig saltinntak. I slike situasjoner bør du bruke sportsdrikke og spise saltholdig mat eller salte maten litt ekstra. Hvis du ikke erstatter salttapet i svetten, kan du komme i underskudd på natrium. Det nedsetter prestasjonsevnen og kan i tillegg være helsefarlig. Sportsdrikker er ment til å brukes under og rett etter trening eller konkurranse, ikke til måltider eller som tørstedrikke. Overdrevet bruk av sportsdrikke gir et unødvendig stort sukkerinntak, noe som bl.a. kan være uheldig for tannhelsen. Samtidig vil sportsdrikken kunne tilføre så mye energi at du spiser mindre av vanlig mat og dermed går glipp av næringsstoffer som er mer nyttige enn sukker.

Under trening: Start inntaket tidlig

Vil du vite mer