Hopp til innhold
NHI.no
Annonse

Skjelving, veiviser: Hva kan årsaken være?

Innhold i artikkelen

Vanlig årsak som vanligvis ikke krever behandling

  • Normal skjelving ved angst og nervøsitet

Vanlige årsaker som kan kreve behandling

  • Benign essensiell tremor
    • Ofte familiær forekomst, starter ofte midt i livet, øker langsomt på
    • Varierer i frekvens og utslag, hode og armer, foreligger etter hvert på begge sider
    • Hviletremor er sjelden, intensjonstremor er vanlig
    • Skjelvingen øker med stress, slitenhet
  • Parkinsons sykdom
    • Oppstår som regel hos en person over 60 år, tilstanden øker med tiden
    • Typiske symptomer er skjelving som øker ved psykisk belastning, maskeansikt, trege bevegelser, manglende medbevegelse av armene under gange, monoton stemme
  • Høyt stoffskifte (hypertyreose)
    • En tilstand som forekommer klart hyppigere blant kvinner enn menn
    • Typiske symptomer kan være skjelving, vekttap tross god appetitt, svette og varmeintoleranse, hjertebank, rastløshet, irritabilitet
  • Kronisk alkoholisme
    • Tilstanden er ofte preget av skjelving på hendene og hudforandringer
  • Medikamentforgiftninger
Annonse

Sjeldne årsaker som kan kreve behandling

  • Sykdommer i lillehjernen
    • Skyldes oftest hjerneslag eller multippel sklerose
    • Gir grov skjelving, ukontrollerte og usikre bevegelser, intensjonstremor
    • Redusert evne til å gjøre motsatt rettede bevegelser etter hverandre

Dette dokumentet er basert på det profesjonelle dokumentet Skjelving . Referanselisten for dette dokumentet vises nedenfor

  1. Crawford P, Zimmermann EE. Differentiation and diagnosis of tremor. Am Fam Physician 2011; 83: 697-702. American Family Physician
  2. Chou KL, Dayalu P. Assessment of tremor. BMJ Best Practice, last updated June 2018.
  3. Tse W, Libow LS, Neufeld R, et al. Prevalence of movement disorders in an elderly nursing home population. Arch Gerontol Geriatr 2008; 46: 359-66. PubMed
  4. Leehey MA. Tremor: diagnosis and treatment. Primary Care Case Rev 2001; 4: 32-9. PubMed
  5. Zesiewicz TA, Hauser RA. Phenomenology and treatment of tremor disorders. Neurol Clin 2001; 19:651-80,vii.
  6. Cooper G, Rodnitzky R. The many forms of tremor. Precise classification guides selection of therapy. Postgrad Med 2000;108:57-8,61-4,70.
  7. Elble RJ. Tremor in ostensibly normal elderly people. Mov Disord 1998;13:457-64. PubMed
  8. Evidente VG. Understanding essential tremor. Differential diagnosis and options for treatment. Postgrad Med 2000;108:138-40,143-6,149.
  9. Chou KL. Diagnosis and management of the patient with tremor. Med Health R I 2004; 87: 135-8. PubMed
  10. Boecker H, Brooks DJ. Functional imaging of tremor. Mov Disord 1998;13(suppl 3):64-72.
  11. Charles PD, Esper GJ, Davis TL, Maciunas RJ, Robertson D. Classification of tremor and update on treatment. Am Fam Physician 1999;59:1565-72. PubMed
  12. Brown P, Thompson PD. Electrophysiological aids to the diagnosis of psychogenic jerks, spasms, and tremor. Mov Disord 2001;16:595-9. PubMed
  13. Bhidayasiri R. Differential diagnosis of common tremor syndromes. Postgrad Med J 2005; 81: 756-62. PubMed
  14. Keller S, Dure LS. Tremor in childhood. Semin Pediatr Neurol 2009; 16: 60-70. PubMed
  15. Marshall VL, Reininger CB, Marquardt M, et al. Parkinson's disease is overdiagnosed clinically at baseline in diagnostically uncertain cases: a 3-year European multicenter study with repeat 123IFP-CIT SPECT. Mov Disord 2009; 24: 500-8. PubMed
Annonse
Annonse