Hopp til innhold
NHI.no
Annonse

Skjelving, veiviser: Hva gjør legen?

Innhold i artikkelen

Sykehistorien

Spørmål legen vil kunne stille deg:

  • Er skjelvingen ensidig eller tosidig?
    • Ensidig
    • Tosidig
  • Hvor i kroppen skjelver du?
    1. Hele kroppen
    2. Hodet
    3. Armer og hender
    4. Bein og føtter
  • Hvor lenge har du vært plaget med skjelving?
    • Noen dager
    • Ca. en uke
    • Flere uker
    • Ca. en måned
    • Flere måneder
    • Lengre enn et halvt år
  • Oppstod skjelvingen i løpet av kort tid?
    • Ja
    • Nei
  • Hvordan har tilstanden utviklet seg den senere tid?
    • Økende
    • Avtakende
    • Uendret
  • Om skjelvingen?
    1. Sammenheng med angst og nervøsitet
    2. Skjelving i familien
    3. Hendene skjelver også i hvile
    4. Hendene skjelver mest når jeg skal gjøre noe
    5. Skjelvingen gjør det vanskelig å utføre praktiske oppgaver
    6. Grove skjelvinger, ukontrollerte bevegelser
    7. Jeg sjeneres av skjelvingen
  • Tegn på Parkinsons sykdom?
    1. Pille-trille skjelving
    2. Maskeansikt
    3. Trege bevegelser
    4. Manglende medbevegelse av armene under gange
    5. Monoton stemme
  • Mulige årsaker?
    1. Føler meg varm, rastløs, irritabel
    2. Overforbruk av alkohol
    3. Bivirkning av medisiner (angi over)
    4. Stress
  • Medfører skjelvingen praktiske problemer for deg?
    • Ja, vanskelig å utføre visse oppgaver
    • Nei
Annonse

Legeundersøkelsen

  • Legen vil vurdere hvilken type skjelving du har
  • Legen vil se etter tegn til annen sykdom
  • I noen tilfeller vil legen utføre en forenklet nevrologisk undersøkelse

Andre undersøkelser

  • Det kan være aktuelt å ta noen enkle blodprøver
  • Ved mistanke om underliggende sykdom i nervesystemet vil CT- eller MR-undersøkelse være aktuelt

Henvisning til spesialist eller sykehus

  • Dersom det er mistanke om nevrologisk sykdom, vil du bli henvist til spesialist

Dette dokumentet er basert på det profesjonelle dokumentet Skjelving . Referanselisten for dette dokumentet vises nedenfor

  1. Crawford P, Zimmermann EE. Differentiation and diagnosis of tremor. Am Fam Physician 2011; 83: 697-702. American Family Physician
  2. Chou KL, Dayalu P. Assessment of tremor. BMJ Best Practice, last updated June 2018.
  3. Tse W, Libow LS, Neufeld R, et al. Prevalence of movement disorders in an elderly nursing home population. Arch Gerontol Geriatr 2008; 46: 359-66. PubMed
  4. Leehey MA. Tremor: diagnosis and treatment. Primary Care Case Rev 2001; 4: 32-9. PubMed
  5. Zesiewicz TA, Hauser RA. Phenomenology and treatment of tremor disorders. Neurol Clin 2001; 19:651-80,vii.
  6. Cooper G, Rodnitzky R. The many forms of tremor. Precise classification guides selection of therapy. Postgrad Med 2000;108:57-8,61-4,70.
  7. Elble RJ. Tremor in ostensibly normal elderly people. Mov Disord 1998;13:457-64. PubMed
  8. Evidente VG. Understanding essential tremor. Differential diagnosis and options for treatment. Postgrad Med 2000;108:138-40,143-6,149.
  9. Chou KL. Diagnosis and management of the patient with tremor. Med Health R I 2004; 87: 135-8. PubMed
  10. Boecker H, Brooks DJ. Functional imaging of tremor. Mov Disord 1998;13(suppl 3):64-72.
  11. Charles PD, Esper GJ, Davis TL, Maciunas RJ, Robertson D. Classification of tremor and update on treatment. Am Fam Physician 1999;59:1565-72. PubMed
  12. Brown P, Thompson PD. Electrophysiological aids to the diagnosis of psychogenic jerks, spasms, and tremor. Mov Disord 2001;16:595-9. PubMed
  13. Bhidayasiri R. Differential diagnosis of common tremor syndromes. Postgrad Med J 2005; 81: 756-62. PubMed
  14. Keller S, Dure LS. Tremor in childhood. Semin Pediatr Neurol 2009; 16: 60-70. PubMed
  15. Marshall VL, Reininger CB, Marquardt M, et al. Parkinson's disease is overdiagnosed clinically at baseline in diagnostically uncertain cases: a 3-year European multicenter study with repeat 123IFP-CIT SPECT. Mov Disord 2009; 24: 500-8. PubMed
Annonse
Annonse