Hopp til innhold
NHI.no
Annonse
Informasjon, veiviser

Skjelving, veiviser

Skjelving oppstår oftest i armer eller hode, men det kan også foreligge i bena. I denne artikkelen kan du lese mer om vanlige årsaker til skjelving, og om når du bør kontakte lege.

Skjelving
Skjelving kan skyldes underliggende sykdom, men de fleste tilfeller skyldes nervøsitet, spenning eller angst.

Sist oppdatert:

18. mars 2020

Innhold i artikkelen

Hva er skjelving?

  • Skjelving er rytmiske bevegelser av en legemsdel, oftest i hender eller hode, men kan også foreligge i bena
  • Skjelving betegnes tremor i medisinsk terminologi

Vurdering av skjelving

  • De fleste tilfeller av skjelving skyldes angst, spenning, nervøsitet
  • Det kan være hensiktsmessig å dele skjelving inn i grupper avhengig av om den er til stede ved følgende tilstander:
    • Hviletremor
      • Skjelving når den aktuelle legemsdelen er i ro, som ved parkinsonistisk tremor
    • Posisjonstremor
      • Skjelving i en kroppsdel som aktivt holdes i en bestemt stilling, for eksempel strake armer
    • Intensjonstremor
      • Skjelving ved målrettede bevegelser, for eksempel finger-nese-prøve, drikke av glass
Annonse

Dette dokumentet er basert på det profesjonelle dokumentet Skjelving . Referanselisten for dette dokumentet vises nedenfor

  1. Crawford P, Zimmermann EE. Differentiation and diagnosis of tremor. Am Fam Physician 2011; 83: 697-702. American Family Physician
  2. Chou KL, Dayalu P. Assessment of tremor. BMJ Best Practice, last updated June 2018.
  3. Tse W, Libow LS, Neufeld R, et al. Prevalence of movement disorders in an elderly nursing home population. Arch Gerontol Geriatr 2008; 46: 359-66. PubMed
  4. Leehey MA. Tremor: diagnosis and treatment. Primary Care Case Rev 2001; 4: 32-9. PubMed
  5. Zesiewicz TA, Hauser RA. Phenomenology and treatment of tremor disorders. Neurol Clin 2001; 19:651-80,vii.
  6. Cooper G, Rodnitzky R. The many forms of tremor. Precise classification guides selection of therapy. Postgrad Med 2000;108:57-8,61-4,70.
  7. Elble RJ. Tremor in ostensibly normal elderly people. Mov Disord 1998;13:457-64. PubMed
  8. Evidente VG. Understanding essential tremor. Differential diagnosis and options for treatment. Postgrad Med 2000;108:138-40,143-6,149.
  9. Chou KL. Diagnosis and management of the patient with tremor. Med Health R I 2004; 87: 135-8. PubMed
  10. Boecker H, Brooks DJ. Functional imaging of tremor. Mov Disord 1998;13(suppl 3):64-72.
  11. Charles PD, Esper GJ, Davis TL, Maciunas RJ, Robertson D. Classification of tremor and update on treatment. Am Fam Physician 1999;59:1565-72. PubMed
  12. Brown P, Thompson PD. Electrophysiological aids to the diagnosis of psychogenic jerks, spasms, and tremor. Mov Disord 2001;16:595-9. PubMed
  13. Bhidayasiri R. Differential diagnosis of common tremor syndromes. Postgrad Med J 2005; 81: 756-62. PubMed
  14. Keller S, Dure LS. Tremor in childhood. Semin Pediatr Neurol 2009; 16: 60-70. PubMed
  15. Marshall VL, Reininger CB, Marquardt M, et al. Parkinson's disease is overdiagnosed clinically at baseline in diagnostically uncertain cases: a 3-year European multicenter study with repeat 123IFP-CIT SPECT. Mov Disord 2009; 24: 500-8. PubMed
Annonse
Annonse