Hopp til innhold
NHI.no
Annonse

Besvimelse hos barn og unge, veiviser: Hva kan årsaken være?

Innhold i artikkelen

Vanlige årsaker

  • Vanlig besvimelse
    • Utgjør 60-70% av alle besvimelsene hos barn og unge
    • Kan utløses av angst, smerte, ubehagelige opplevelser, syn av blod, brekninger, diaré
    • Slapphet, svimmelhet, kvalme, svette og gjesping er ofte forutgående symptomer
    • Tilstanden bedres raskt i liggende stilling, men pasienten kan føle seg "sliten" og uvel i flere timer etterpå
  • "Holde pusten anfall"
    • Slike anfall opptrer hyppigst i 3-24-månedersalderen, og over tid opphører dette av seg selv hos nærmere 100 prosent.
    • Man skal ikke løfte opp barnet under anfallet. Løft heller bena slik at mer blod strømmer til hjernen
    • Noen av disse barna lider av lav blodprosent på grunn av jernmangel, og behandling med jern kan da gi bedring
  • Affektkramper
    • Debuterer som regel i første eller andre leveår
    • Gjentar seg mer eller mindre hyppig i noen måneder eller år fram mot 2-4-årsalderen
    • Anfall utløses oftest av smerte, redsel eller sinne
    • Det skilles mellom to typer affektanfall:
    • Cyanotiske anfall:
      • Barnet skriker til det blir blå i ansiktet og blir fraværende i noen sekunder. Noen kan få kortvarige rykninger på slutten av anfallet. Anfallene opptrer som oftest mellom 6-18 måneders alder
    • Bleke anfall:
      • Barnet forsøker å skrike, men skriket uteblir midlertidig, barnet blir blekt, får forbigående pustestans og besvimer ofte og hendelsen avsluttes med kortvarige rykninger som ved cyanotiske anfall
  • Psykiske årsaker
    • Hyperventilasjon, som man ser ved angst, fører ofte til besvimelse
    • Anfall av hysteri kan føre til besvimelse
Annonse

Sjeldnere årsaker

  • Migrene
    • Kan unntaksvis føre til kortvarig bevissthetstap
    • Rammer yngre til middelaldrende personer, er vanligere blant kvinner, ofte en familiær disposisjon
    • Anfall med vanligvis ensidig hodepine, 1 av 4 har forvarsler (aura), anfallet varer 4-24 timer, forekommer med ujevne intervall, provoserende faktorer er vanlige
    • Smerten har gjerne pulserende karakter, under anfallet kan den syke reagere på lyd og lys, og hodepinen forverres ved fysisk aktivitet
  • Epilepsi
    • Omfatter et vidt spekter av tilstander som skyldes funksjonsforstyrrelser i hjernen
    • En generalisert epilepsi innebærer et generelt krampeanfall med bevissthetstap
    • En partiell epilepsi er avgrensede eller lokaliserte anfall uten vesentlig bevissthetstap
    • Utenom anfall fungerer ofte disse personene normalt
  • Elektrolyttforstyrrelser
    • Ved utmattelse på grunn av stort væsketap som følge av sterk fysisk aktivitet i høy varme eller av uttalte brekninger og diaré
  • Diabetes
  • Hjernehinnebetennelse
    • Et barn som er alvorlig syk på grunn av hjernehinnebetennelse, vil etter hvert miste bevisstheten
  • Hjertesykdom
    • Utgjør ca. 5% av alle besvimelser
    • Det foreligger en (medfødt) skade på hjertet som kan føre til hjerterytmeforstyrrelser eller sterkt svekket hjerte
    • En hjerterytmeforstyrrelse oppstår brått og kan vare i sekunder eller føre til hjertestans
    • Et sterkt svekket hjerte er en tilstand som har utviklet seg over dager og uker
    • Besvimelse under anstrengelse eller i liggende stilling bør gi mistanke om hjertesykdom
Annonse

Dette dokumentet er basert på det profesjonelle dokumentet Synkope hos barn og unge voksne . Referanselisten for dette dokumentet vises nedenfor

  1. Schuster P. Synkope hos barn og unge voksne. Tidsskr Nor Lægeforen 2006; 126: 2250-2. PubMed
  2. Salemo JC, Coleman B. Causes of syncope in children and adolescents. UpToDate, last updated Dec 03, 2013. UpToDate
  3. Holt J, Nessestrand I. Synkope. Akuttveileder i pediatri. Sist revidert 2012. www.helsebiblioteket.no
  4. van Dijk JG. Explaining syncope: faints need not confuse. Europace 2005; 7: 392-5. PubMed
  5. Friedman KG, Alexander ME. Chest pain and syncope in children: a practical approach to the diagnosis of cardiac disease. J Pediatr 2013; 163:896. PubMed
  6. Brignole M, Alboni P, Benditt DG et al. Guidelines on management (diagnosis and treatment) of syncope - update 2004. Executive summary. Eur Heart J 2004; 25: 2054-72. European Heart Journal
  7. Strieper MJ. Distinguishing benign syncope from life-threatening cardiac causes of syncope. Semin Pediatr Neurol 2005; 12:32. PubMed
  8. Tretter JT, Kavey RW. Distinguishing cardiac syncope from vasovagal syncope in a referral population. J Pediatr. 2013;163:1618-1623. PubMed
  9. Rose MS, Koshman ML, Spreng S et al. The relationship between health-related quality of life and frequency of spells in patients with syncope. J Clin Epidemiol 2000; 53: 1209-16. PubMed
  10. Mivelaz Y, Di Bernardo S, Pruvot E, et al. Brugada syndrome in childhood: a potential fatal arrhythmia not always recognised by paediatricians. A case report and review of the literature. Eur J Pediatr 2006; 165:507. PubMed
  11. Probst V, Denjoy I, Meregalli PG, et al. Clinical aspects and prognosis of Brugada syndrome in children. Circulation 2007; 115:2042. Circulation
  12. McLeod KA. Syncope in childhood. Arch Dis Child 2003; 88: 350-3. PubMed
  13. Cooper P (Chairman). NICE clinical guideline 109, Transient loss of consciousness (‘blackouts’) management in adults and young people. London: National Institute for Health and Clinical Excellence, MidCity Place, 71 High Holborn, London WC1V 6NA, 2010.
  14. Haugaa KH, Berge KE, Fruh A et al. Kardiale kanalopatier - diagnostikk og behandling. Tidsskr Nor Lægeforen 2005; 125: 2778-81. Tidsskrift for Den norske legeforening
  15. Gemayel C, Pelliccia A, Thompson PD. Arrhythmogenic right ventricular cardiomyopathy. J Am Coll Cardiol 2001; 38: 1773 - 81. PubMed
  16. Aksnes TA, Nodenes K, Gjesdal K. Bruk av vippetest ved utredning av synkope Tidsskr Nor Lægeforen 2000; 120: 803-6. PubMed
  17. Benditt DG, Sutton R. Tilt-table testing in the evaluation of syncope. J Cardiovasc Electrophysiol 2005; 16: 356-8. PubMed
  18. Gregoratos G, Abrams J, Epstein AE et al. ACC/AHA/NASPE 2002 guideline update for implantation of cardiac pacemakers and antiarrhythmia devices - summary article: a report of the American College of Cardiology/American Heart Association Task Force on Practice Guidelines (ACC/AHA/NASPE committee to update the 1998 Pacemaker guidelines). J Am Coll Cardiol 2002; 40: 1703-19. PubMed
  19. DiMario FJ jr. Prospective study of children with cyanotic and pallid breath-holding spells. Pediatrics 2001; 107: 265-9. Pediatrics
  20. Mocan H, Yildiran A, Orhan F et al. Breath holding spells in 91 children and response to treatment with iron. Arch Dis Child 1999; 81: 261-2. PubMed
Annonse
Annonse