Hopp til innhold
NHI.no
Annonse

Besvimelse hos barn og unge, veiviser: Hva gjør legen?

Innhold i artikkelen

  • Ved hjelp av sykehistorien og legeundersøkelsen prøver legen å finne årsaken til besvimelsen
  • I noen tilfeller er det nødvendig med enkle blodprøver
  • Ved mistanke om sykdom i hjertet eller sentralnervesystemet er mer omfattende undersøkelser påkrevd
Annonse

Sykehistorien

Spørsmål legen kan stille deg:

  • Hvordan artet anfallet seg?
    • Besvimte og seg sammen
    • Besvimte + kramper
    • Mistet kontakten med barnet, men det falt ikke om
    • Annet
  • Hva utløste anfallet?
    • Kom uten forvarsel
    • Kom som en reaksjon på noe - f.eks. langvarig ståing, blodprøvetaking, smerte
    • Ingen kjent utløsende faktor
  • Detaljer om besvimelsen?
    1. Kom i tilslutning til et angstanfall
    2. Forvarsel i form av slapphet, svimmelhet, kvalme, svette
    3. Kom som følge av at barnet holdt pusten
    4. Skjedde i forbindelse med hard fysisk anstrengelse
    5. Skjedde mens jeg/barnet var liggende
    6. Skjedde som følge av hyperventilasjon
  • Hvor lenge vil du anta besvimelsen varte?
    • Mindre enn 10 sekunder
    • Mindre enn 1 minutt
    • Flere minutter
  • Kom barnet raskt til hektene etter besvimelsen?
    • Ja, i løpet av sekunder
    • Ja, i løpet av minutter
    • Nei
  • Besvimer du/barnet ofte?
    • Ja, flere ganger i uken
    • Ja, flere ganger i måneden
    • Ja, ca. en gang i måneden
    • Ja, med flere måneders mellomrom
    • Nei, dette var første gangen
  • Husker du hva som skjedde forut for besvimelsen?
    • Ja
    • Nei
  • Har du lett for å besvime?
    • Ja
    • Nei
  • Andre samtidige symptomer?
    • Feber
    • Nyoppstått kortpustethet
  • Familiehistorie? Andre i familien med liknende plager?
    • Ja
    • Nei

Legeundersøkelsen

  • Legen vil foreta en generell kroppsundersøkelse
  • Særlig vekt legges på å måle puls, lytte på hjertet og måle blodtrykk

Andre undersøkelser

  • Er sjelden nødvendig
  • Ved mistanke om annen underliggende sykdom kan det være aktuelt å ta enkle blodprøver
  • I noen tilfeller tas EKG

Henvisning til spesialist eller sykehus

  • Ved mistanke om underliggende hjertesykdom vil barnet/ungdommen henvises til spesialist
  • Spesialisten vil undersøke med EKG, ev. ekkokardiografi, ev. vippetest

Dette dokumentet er basert på det profesjonelle dokumentet Synkope hos barn og unge voksne . Referanselisten for dette dokumentet vises nedenfor

  1. Schuster P. Synkope hos barn og unge voksne. Tidsskr Nor Lægeforen 2006; 126: 2250-2. PubMed
  2. Salemo JC, Coleman B. Causes of syncope in children and adolescents. UpToDate, last updated Dec 03, 2013. UpToDate
  3. Holt J, Nessestrand I. Synkope. Akuttveileder i pediatri. Sist revidert 2012. www.helsebiblioteket.no
  4. van Dijk JG. Explaining syncope: faints need not confuse. Europace 2005; 7: 392-5. PubMed
  5. Friedman KG, Alexander ME. Chest pain and syncope in children: a practical approach to the diagnosis of cardiac disease. J Pediatr 2013; 163:896. PubMed
  6. Brignole M, Alboni P, Benditt DG et al. Guidelines on management (diagnosis and treatment) of syncope - update 2004. Executive summary. Eur Heart J 2004; 25: 2054-72. European Heart Journal
  7. Strieper MJ. Distinguishing benign syncope from life-threatening cardiac causes of syncope. Semin Pediatr Neurol 2005; 12:32. PubMed
  8. Tretter JT, Kavey RW. Distinguishing cardiac syncope from vasovagal syncope in a referral population. J Pediatr. 2013;163:1618-1623. PubMed
  9. Rose MS, Koshman ML, Spreng S et al. The relationship between health-related quality of life and frequency of spells in patients with syncope. J Clin Epidemiol 2000; 53: 1209-16. PubMed
  10. Mivelaz Y, Di Bernardo S, Pruvot E, et al. Brugada syndrome in childhood: a potential fatal arrhythmia not always recognised by paediatricians. A case report and review of the literature. Eur J Pediatr 2006; 165:507. PubMed
  11. Probst V, Denjoy I, Meregalli PG, et al. Clinical aspects and prognosis of Brugada syndrome in children. Circulation 2007; 115:2042. Circulation
  12. McLeod KA. Syncope in childhood. Arch Dis Child 2003; 88: 350-3. PubMed
  13. Cooper P (Chairman). NICE clinical guideline 109, Transient loss of consciousness (‘blackouts’) management in adults and young people. London: National Institute for Health and Clinical Excellence, MidCity Place, 71 High Holborn, London WC1V 6NA, 2010.
  14. Haugaa KH, Berge KE, Fruh A et al. Kardiale kanalopatier - diagnostikk og behandling. Tidsskr Nor Lægeforen 2005; 125: 2778-81. Tidsskrift for Den norske legeforening
  15. Gemayel C, Pelliccia A, Thompson PD. Arrhythmogenic right ventricular cardiomyopathy. J Am Coll Cardiol 2001; 38: 1773 - 81. PubMed
  16. Aksnes TA, Nodenes K, Gjesdal K. Bruk av vippetest ved utredning av synkope Tidsskr Nor Lægeforen 2000; 120: 803-6. PubMed
  17. Benditt DG, Sutton R. Tilt-table testing in the evaluation of syncope. J Cardiovasc Electrophysiol 2005; 16: 356-8. PubMed
  18. Gregoratos G, Abrams J, Epstein AE et al. ACC/AHA/NASPE 2002 guideline update for implantation of cardiac pacemakers and antiarrhythmia devices - summary article: a report of the American College of Cardiology/American Heart Association Task Force on Practice Guidelines (ACC/AHA/NASPE committee to update the 1998 Pacemaker guidelines). J Am Coll Cardiol 2002; 40: 1703-19. PubMed
  19. DiMario FJ jr. Prospective study of children with cyanotic and pallid breath-holding spells. Pediatrics 2001; 107: 265-9. Pediatrics
  20. Mocan H, Yildiran A, Orhan F et al. Breath holding spells in 91 children and response to treatment with iron. Arch Dis Child 1999; 81: 261-2. PubMed
Annonse
Annonse