Førstehjelp

Symptomsjekker

Symptomer

Sykdommer

Graviditetsorakelet

Animasjoner

Illustrasjoner

Skjema og kalkulatorer

Kroppen vår

Quiz

Å leve med

Forskning og intervju

Ordliste

Oppslagsverk

Barn

Graviditet

Seksualitet og prevensjon

Familie

Alternativ medisin

Reise

Egenomsorg

Livsstil

Aktivitet og helse

Treningsøvelser

Videoer

Trening

Forebyggende kost og sykdom

Ernæring

Overvekt/fedme

Kosthold

Psykisk egenpleie

Psykiske lidelser

Rus og avhengighet

Kognitiv terapi

Psykisk helse

Pasientrettigheter

Helsetjenesten

Om forskning

Rettigheter og helsetjeneste

Nytt fra Helsedirektoratet

Fra vitenskapen

Nytt om legemidler

Vestibulær rehabilitering

For helsepersonell

Coronavirus

Emne

Om NHI.no

Kontakt oss

E-læring fra NHI

Om informasjonskapsler

Brukervilkår ved kjøp av NEL-dokumenter

Personvernerklæring

Roger Hagen

Kognitiv terapi -  hjelp til selvhjelp

Diverse

NHI.no

Kognitiv terapi er vist å være effektiv ved en rekke lidelser, blant annet angst, depresjon, panikklidelser, fobier, bulimi, tvangstanker/tvangslidelser, post-traumatisk stresslidelse, bipolar lidelse, schizofreni og psykoser. Det kan også hjelpe ved sinneproblemer, fysiske helseproblemer, smerter eller utmattelse. Men hva er kognitiv terapi?

Vi har spurt Roger Hagen, som er førsteamanuensis ved Psykologisk institutt ved NTNU i Trondheim, og ekspert på kognitiv terapi.

- I dag får vi stadig flere former for kognitiv terapi, og du kan derfor få ulike svar på det. Men kognitiv atferdsterapi handler om tankens betydning for velvære. Hvordan vi handler er basert på hvordan vi tenker. Noen ganger, som for eksempel ved angstlidelser, kan en tanke skremme oss uten at det nødvendigvis er realistisk. Da forsøker vi å hjelpe dem å finne andre alternative måter å tenke på, slik at man kan få det bedre, sier Hagen.

På NHI.no kan du finne behandling i kognitiv terapi for ti ulike psykiske tilstander. Alle kursene er laget av psykolog Magnus Nordmo. Følg lenken for å komme til kursene.

På spørsmål om hvem som kan utføre kognitiv terapi, mener Hagen at alle egentlig kan gjøre det, så lenge de har kompetanse i denne terapiformen.

- Men i Norge har Norsk Forening for Kognitiv terapi, innføringsseminarer som alle med tre- eller seksåring utdannelse kan ta. Denne tilleggsutdannelsen varer i to år. Både fysioterapeuter, sykepleiere, allmennleger og psykologer er blant de som tar denne tilleggsutdannelsen, men det er viktig at man har forståelse for hva det dreier seg om. Det er veldig ulike problemer som behandles med kognitiv terapi, som angst, depresjon, schizofreni, men alle bærer det samme underliggende budskapet: Når du plages med psykiske problemer, er det behov for å bevisstgjøre og endre tankemønsteret. Atferd er også et viktig element - du må eksponere deg for det du er redd for. Dette utgjør til sammen en trekantmodell: Tanker - følelser - atferd. Ved å endre én del, vil du også endre de andre elementene i trekanten, sier Hagen.

Tanker - følelser - atferd

- Kan det oppleves som skremmende å gå inn i en type terapi som skal endre måten du tenker på? Er det noen som er engstelige for at dette ikke bare skal endre på problemet, men også på den de er?

- Helt ærlig så tror jeg ikke behandlingen vil endre måten du tenker på, men heller hvor opptatt du er av tankene dine. Behandleren har som mål å bygge en team-følelse, og få pasienten til å bli nysgjerrig på egne tanker og atferd, og gjøre hjemmelekser. Det handler om å trene opp pasienten til å bli mer bevisst seg selv. Det er alltid skummelt å ta tak i problemene sine uansett hva slags type behandling det er, men det er mer skremmende å gå med problemene. For personer med for eksempel angst, kan plagene ha store konsekvenser for parforhold, forholdet til egne barn, til arbeid, sosiale relasjoner og det å reise noe sted, sier Hagen.

Trenes til å passe seg selv

Roger Hagen. Foto: Jrgen Kvam

Behandling med kognitiv terapi skal være godt strukturert korttidsbehandling. I løpet av ti til tolv behandlingstimer, bør mye av problemet være løst.

- En god behandlingsplan og mål for behandlingen må komme på plass med en gang. Deretter handler det om å gi pasienten verktøykassen han eller hun trenger. Er dette sant? Katastrofetenker jeg nå? Du blir også utsatt for det du frykter. Det er altså en blanding av å gjøre ting, og bli utsatt for ting. Har du en tvangslidelse der du har en sterk frykt for å ta i et dørhåndtak, må du gjøre det. Etterhvert som man klarer de ulike utfordringene, blir det morsomt, og man går for enda større utfordringer. Vi kan spørre; Hva er det verste du kan gjøre? Og så gjør de det. Har du gjennomført en god behandling, har du lært opp pasienten så godt at vedkommende i prinsippet selv kan lære opp venner som plages med det samme problemet. Du er altså veldig delaktig i din egen behandling. Pasienten er ekspert på sine egne opplevelser, og vi veileder dem og justerer etter behov, sier Hagen.

Korttidsbehandling

Etterspørsel og tilgang til behandling med kognitiv terapi varierer fra sted til sted.

- I Trondheim har vi et veldig bra tilbud, og dyktige terapeuter. I de siste Nasjonale retningslinjene om depresjon, er kognitiv terapi anbefalt behandling. Det samme gjelder psykoser, angst og tvangslidelser. I dag har vi et vell av informasjon på nettet, og folk leser selv om ulike behandlingstilbud. Derfor vet de hva som virker, og etterspør det. Tidligere har det i større grad vært terapeuten som har valgt behandlingsmetode, og terapeutens preferanser som har vært avgjørende. Brukermedvirkning er veldig viktig, pasienten vet selv best hva som passer for han eller henne. Dette har jeg sett mye av de siste ti årene, og det synes jeg er bra. I tillegg har vi som driver med kognitiv terapi, vært opptatt av å dokumentere effekten gjennom vitenskapelige studier av god kvalitet. Helsemyndighetene er også opptatt av at behandling skal være kunnskapsbasert. Kompetanseutviklingen satser derfor på kognitiv terapi, sier Hagen.

At pasientene selv er ivrige på å prøve kognitiv terapi, er også svært gunstig med tanke på utfallet.

- Hvis vi ber en pasient om å rangere på en skale fra 0-100, hvor 100 er best, hvor god effekt de tror kognitiv terapi vil ha for dem, og de oppgir tall nært 100, vet vi at resultatet blir bra i lengden, da det påvirker motivasjon og det å utfordre sine tanker og uheldig atferd. Placeboeffekten er gunstig her også, sier Hagen.

Pasientene etterspør behandlingen selv

For å få behandling med kognitiv terapi, kan legen sende en henvisning til psykolog for deg, men ofte er ventetiden lang.

- Ved angst som ofte er kronisk hvis den ikke blir behandlet, går det bra. Men depresjonen har kanskje gått over etter seks måneder. Samtidig vet vi at depresjon er veldig tilbakevendende. Noen ganger henvises det til private terapeuter, og det er kanskje ikke så dumt. Når du betaler for det selv, er du kanskje enda mer motivert for behandlingen, sier Hagen.

Ved noen tilstander der kognitiv behandling blir anbefalt, kan det virke som om en del pasienter er negative til å forsøke denne typen behandling.

- Jeg tror det avhenger av hva slags problem man sliter med. Du må også klaffe personlighetsmessig med terapeuten. Mange synes at kognitiv terapi blir for enkelt. "Min sykdom er mer komplisert, derfor kan ikke kognitiv terapi ha noen effekt", sier Hagen.

Kognitiv terapi er en behandlingsform som fokuserer på problemet, og ikke på årsaken. Kan det være negativt på lang sikt dersom du ikke gjør noe med årsaken?

- Hvis årsaken til problemene er at du blir banket hjemme, kan vi gjøre noe med det. Men dersom du har sosial angst, og årsaken er at læreren gjorde narr av deg da du hadde en presentasjon for klassen på barneskolen, og det deretter utviklet seg til å bli en angstlidelse, kan du ikke gjøre noe med årsaken. Men du kan gjøre noe med problemet. Du fokuserer på egne tanker og følelser, og er opptatt av vedlikeholdende faktorer. Mange kan ha tenkt på årsaken i 10 år, uten at det har hjulpet dem. Du trenger ikke å vite hvor brannen starter, for å slukke den, sier Hagen.

Gjør noe med problemet - ikke årsaken

Roger Hagen. Foto: Jørgen Kvam

- Hvilke utfordringer gir kognitiv terapi?

- Først må du skape en allianse mellom behandleren og pasienten. Når vi starter behandlingen, prøver vi å få pasienten til å forstå sammenhengen mellom tanker, følelser og atferd. Ikke alle føler at det passer for dem. En ting er om de tenker at de har et problem som er mer komplisert, eller føler at de trenger en unnskyldning fra noen. Ved angst og tvangslidelser må de tilnærme seg det de er redde for. Ikke alle takler det. Noen kommer ikke av egen vilje, men er henvist av kona eller mannen. Disse utfordringene gjelder ikke spesielt for kognitiv terapi, men ved alle former for psykoterapi, sier Hagen.

Ifølge en metaanalyse som ble publisert på nett i slutten av september 2014, er antidepressiva den vanligste behandlingsformen ved sosial angst. Samme studie viser at individuell kognitiv terapi er mer effektiv enn medisiner, og kan gi langvarige resultat. Samtidig skriver forfatterne at de fleste med sosial angst aldri får behandling for tilstanden. Blant de som får behandling, er medisiner vanligst. Årsaken er at det er mangel på terapeuter som behandler med kognitiv terapi. Er det et problem at det er vanskelig å få tilgang på slik behandling?

- Ved depresjon vet vi at tre fjerdedeler ikke får noen behandling. Av de som får behandling, får 90 prosent medisiner. Få får behandling hos psykolog. Det kan skyldes mangel på terapeuter, men det kan også hende at leger ikke tenker på dette tilbudet, eller at de ikke vet hvem de skal henvise til. Sosial angst rammer 2-5 prosent av befolkningen, og er en særdeles hemmende tilstand. I Norge er nok årsaken til at så mange av disse får medisinsk behandling, at leger er trent til å gi mennesker i nød et eller annet som kan lindre. Kanskje har de ikke oppdaget hva som virker, eller hvem som kan tilby dette. Sosial fobi er en kronisk tilstand, men den er i prinsippet lett å behandle. Da er det tragisk at de får medisinsk behandling som bare fjerner symptomene, men som er like ille når de slutter med medisinene, sier Hagen.

Få får kognitiv terapi

- Problemet med alle psykiske lidelser er at det aldri blir nok. Vi burde jobbe mer med hvordan vi kan forebygge det. Tidlig intervensjon er viktig ved alle sykdommer. Det gjelder også ved psykiske lidelser, der man for eksempel kan få et rusproblem, fordi man vil dempe angst eller depresjon. Vi burde vært flinkere til å tenke mer på psykisk helse i skolen, sier Hagen.

Tilbudene om selvhjelp ved psykiske lidelser er fortsatt få i Norge.

- Her ligger vi langt etter andre land. Sverige er for eksempel langt foran oss på dette. Internettbaserte selvhjelpsprogram har vist seg å være effektive. I studier har vi sett at alliansen mellom brukeren og programmet, ofte er like god som mellom en pasient og en terapeut. I Norge, og særlig i Nord-Norge med store avstander, kan du måtte reise en hel dag for å komme til en terapeut. På nett kan du velge flere små behandlingsbolker om dagen, sier Hagen.

På nettsidene til Norsk Forening for Kognitiv Terapi, tilbys utdanning innen kognitiv terapi for allmennleger. Hva tenker du om at flere allmennleger blir utdannet i og tar i bruk denne teknikken?

- Det hadde vært kjempebra om de gjorde det. Du kan få til utrolig mye på 15-20 minutter. Terapien skal være veldig strukturert, så om de får tid til å bruke dette verktøyet, hadde det vært flott, sier han.

Ønsker mer forebygging