Hopp til innhold
NHI.no
Annonse

Magesår, hull i magesekken, perforasjon: Årsaker

Innhold i artikkelen

Det er to hovedårsaker til magesår: infeksjon med bakterien Helicobacter pylori og bruk av legemidler (NSAIDs) som "etser" slimhinnen i magesekken. Magesår forårsaket av bakterien Helicobacter pylori utgjør 75 prosent av alle magesår, mens 25 prosent får magesår som bivirkning til medisinbruk.

Annonse

Det er ingen kjente sykdomsfaktorer som øker risikoen for komplikasjoner til magesår, men noen fellestrekk finnes: Pasienter med kompliserte magesår er mer utsatte for andre komplikasjoner. De fleste kompliserte sår er kroniske med mye arrvev, de trenger dypt inn i veggen, etser hull på blodkar eller det blir et gjennomgående hull der magesyre kan komme ut i bukhulen og forårsake alvorlig bukhinnebetennelse. Typisk for mange pasienter med kompliserte sår er en langvarig historie med gjentatte magesår, men noen pasienter har få eller ingen symptomer før komplikasjonen oppstår.

NSAIDs er som nevnt den store syndebukken. Det er legemidler som brukes bl.a. mot slitasjeplager i muskel- og skjelettapparatet, noe som blir stadig vanligere med alderen. Foruten å dempe betennelsesforandringer i ledd og muskulatur, så har NSAIDs også en smertestillende effekt. Det betyr at mange pasienter som utvikler magesår som følge av NSAIDs-bruk, har lite ubehag i magen fordi smerte og ubehag kamufleres av den smertestillende effekten av NSAIDs. Når et magesår begynner å blø, eller det går hull på magesekken, vil det hos slike pasienter ofte oppstå som "lyn fra klar himmel" uten noe forvarsel.

Vil du vite mer

Dette dokumentet er basert på det profesjonelle dokumentet Magesår, komplikasjoner . Referanselisten for dette dokumentet vises nedenfor

  1. Vakil NB. Overview of the complications of peptic ulcer disease. UpToDate, last updated Oct 28, 2019 . www.uptodate.com
  2. Quan S, Frolkis A, Milne K, et al. Upper-gastrointestinal bleeding secondary to peptic ulcer disease: Incidence and outcomes. World J Gastroenterol. Dec 14, 2014; 20(46): 17568–17577. . doi:10.3748/wjg.v20.i46.17568 DOI
  3. Wang YR, Richter JE, Dempsey DT. Trends and outcomes of hospitalizations for peptic ulcer disease in the United States, 1993 to 2006. Ann Surg 2010; 251:51. PubMed
  4. Sadic J, Borgström A, Manjer J, et al. Bleeding peptic ulcer - time trends in incidence, treatment and mortality in Sweden. Aliment Pharmacol Ther 2009; 30:392. PubMed
  5. Bashinskaya B, Nahed BV, Redjal N, et al. Trends in Peptic Ulcer Disease and the Identification of Helicobacter Pylori as a Causative Organism: Population-based Estimates from the US Nationwide Inpatient Sample. J Glob Infect Dis 2011; 3:366. PubMed
  6. Chan FK, Leung WK. Peptic-ulcer disease. Lancet 2002; 360: 933-41. PubMed
  7. Vestergård A, Bredahl K, Schaffalitzky de Muckadell OB, Pedersen OB, Møller Hansen J. Blødende peptisk ulcus. Ugeskr Læger 2009; 171: 235. Ugeskrift for Læger
  8. Laine L. Clinical practice. Upper Gastrointestinal Bleeding Due to a Peptic Ulcer. N Engl J Med 2016; 374:2367. PubMed
  9. Winstead NS, Wilcox CM. Erythromycin prior to endoscopy for acute upper gastrointestinal haemorrhage: a cost-effectiveness analysis. Aliment Pharmacol Ther 2007; 26: 1371-7. PubMed
  10. Gralnek IM, Barkun AN, Bardou M. Management of acute bleeding from a peptic ulcer. N Engl J Med 2008; 359: 928-37. PubMed
  11. Baradarian, R, Ramdhaney, S, Chapalamadugu, R, et al. Early intensive resuscitation of patients with upper gastrointestinal bleeding decreases mortality. Am J Gastroenterol 2004; 99: 619. PubMed
  12. Wang CH, Ma MH, Chou HC, et al. High-dose vs non-high-dose proton pump inhibitors after endoscopic treatment in patients with bleeding peptic ulcer: a systematic review and meta-analysis of randomized controlled trials. Arch Intern Med 2010; 170: 751-8. PubMed
  13. Neumann I, Letelier LM, Rada G, et al. Comparison of different regimens of proton pump inhibitors for acute peptic ulcer bleeding. Cochrane Database Syst Rev 2013 Jun 12;6:CD007999. Cochrane (DOI)
  14. Griffiths WJ, Neumann DA, Welsh JD. The visible vessel as an indicator of uncontrolled or recurrent gastrointestinal hemorrhage. N Engl J Med 1979; 300: 1411. New England Journal of Medicine
  15. Laine L, Cohen H, Brodhead J, et al. Prospective evaluation of immediate versus delayed refeeding and prognostic value of endoscopy in patients with upper gastrointestinal hemorrhage. Gastroenterology 1992; 102: 314. Gastroenterology
  16. Lau JY, Leung WK, Wu JC, et al. Omeprazole before endoscopy in patients with gastrointestinal bleeding. N Engl J Med 2007; 356: 1631-40. New England Journal of Medicine
  17. Suerbaum S, Michetti P. Helicobacter pylori infection. N Engl J Med 2002; 347: 1175-86. New England Journal of Medicine
  18. Lanas A, Hunt R. Prevention of anti-inflammatory drug-induced gastrointestinal damage: benefits and risks of therapeutic strategies. Ann Med 2006; 38: 415-28. PubMed
  19. Barkun AN, Bardou M, Kuipers AJ, et al. International consensus recommendations on the management of patients with nonvariceal upper gastrointestinal bleeding. Ann Intern Med 2010; 152: 101-13. Annals of Internal Medicine
  20. Gisbert JP, Khorrami S, Carballo F et al. H. pylori eradication therapy vs. antisecretory non-eradication therapy (with or without long-term maintenance antisecretory therapy) for the prevention of recurrent bleeding from peptic ulcer. Cochrane Database Syst Rev, issue 2, 2004. The Cochrane Library
  21. Hilton D, Iman N, Burke GJ, Moore A, O'Mara G, Signorini D, et al. Absence of abdominal pain in older persons with endoscopic ulcers: a prospective study. Am J Gastroenterol 2001; 96: 380-4. PubMed
  22. Aziz F. Surgical treatment of perforated peptic ulcer. Medscape, last updated Apr 27, 2016. emedicine.medscape.com
Annonse
Annonse