ALAT - alanin aminotransferase
ALAT er først og fremst en levercelleprøve som blir forhøyet ved leversykdom.
Sist oppdatert:
17. des. 2019
Definisjon
Aminotransferaser, ALAT og ASAT, er enzymer som først og fremst finnes i leveren og levercellene. Ved leversykdom med celledød, nekrose, er det godt samsvar mellom konsentrasjonen i blodet av disse stoffene og mengden skadet vev.
De to leverprøvene ALAT og ASAT er to av de mest pålitelige markørene for levercelleskade og nekrose. ALAT er den mest spesifikke av disse, og ASAT gir vanligvis ikke noen tilleggsinformasjon.
Normalverdier
ALAT måles i blod tappet fra en vene. Det kan være store forskjeller i de angitte normalverdier fra laboratorium til laboratorium, noe som først og fremst skyldes ulike målemetoder. Følgende angis vanligvis som normalverdier:
- Menn: 10-70 U/L (enheter per liter)
- Kvinner: 10-45 U/L (enheter per liter)
Barn og unge har typisk 30-40 prosent lavere verdier.
Aktuelle indikasjoner
- Mistanke om leversykdom eller leverpåvirkning.
- Oppfølging og kontroll av pasienter i forbindelse med behandlinger som kan medføre leverpåvirkning.
- Oppfølging og kontroll av pasienter med kjent leversykdom eller leverpåvirkning.
- Analysen rekvireres oftest sammen med andre leverprøver.
Vurdering av unormalt prøvesvar
Svært høye verdier, 10-50 ganger over øvre normalverdi
- Ses ved akutt hepatitt B og i noen tilfeller ved hepatitt A eller hepatitt C (hepatitt = leverbetennelse)
- ALAT stiger typisk 1-2 uker før pasienten får gulsott, når et maksimum samtidig med opptreden av gulsott og faller til normale verdier i løpet av 4-8 uker
- Alvorlige tilfeller av autoimmun hepatitt
- Alvorlige forgiftninger med f.eks. paracetamol, organiske oppløsningmidler og visse typer sopp
- Akutt blokkering av galleveiene (alvorlige tilfeller)
Moderat høye verdier, opptil 10 ganger over øvre normalverdi
- Kan skyldes en lang rekke forskjellige leversykdommer og leverpåvirkninger
- Akutt hepatitt A, C eller E
- Kronisk hepatitt B eller hepatitt C (lavere verdier ses også)
- Mononukleose, kyssesyke
- Autoimmun hepatitt
- Alkoholisk hepatitt og skrumplever
- Akutt galleveisblokkering (eks. gallestein)
- Levercellekreft eller utbredt kreftspredning til leveren (levermetastaser)
- Hepatorenalt syndrom
- Leversykdom under graviditet
- Svær blodstuvning i leveren som følge av høyresidig hjertesvikt
- Porfyrier
- Lett til moderat forhøyede verdier kan også ses ved skader på og sykdommer i skjelettmuskulatur, og etter alvorlige epilepsianfall.
Mildt forhøyede verdier, 2-5 ganger over øvre normalverdi
- Kan ses ved mange tilstander
- Ved høyt alkoholforbruk
- Milde hepatitter
- Kan forekomme ved fedme, diabetes, høyt kolesterol
- Behandlinger med en lang rekke forskjellige medisiner
- Leverskade f. eks. av paracetamol, p-piller, opiater, salisylater og ampicillin, kan gi forhøyet ALAT
- Inntak av større doser A-vitamin og ulike naturmedisinske preparater
- Høyt stoffskifte
- Hemokromatose
- Alfa-1-antitrypsinmangel
- Cøliaki
- Kronisk betennelsessykdom i tarmen, ulcerøs kolitt eller Crohns sykdom
- Bukskader
- Langvarige krevende fysisk aktivitet (f.eks. maratonløp)
Oppfølging av unormalt prøvesvar
Avhenger av hvilke sykdommer legen overveier. Som regel vil det være aktuelt å ta nye blodprøver. Bildeundersøkelser som ultralyd, CT og MR kan også være relevante.
Siden ALAT er en god markør på levercelleskade, brukes prøven ofte til å følge utviklingen av kroniske sykdommer som påvirker leveren.
Dette dokumentet er basert på det profesjonelle dokumentet ALAT . Referanselisten for dette dokumentet vises nedenfor
- Ødum L, Hornung N, et al. ALAT. Lægehåndbogen, sist oppdatert 07.01.2019.
- Bliksrud YT. ALAT,P. Prosedyrer.no, sist oppdatert 02.08.2016. www.prosedyrer.no
- Burtis CA, Ashwood ER, Bruns DE (eds.). Tietz textbook of clinical chemistry and molecular diagnostics. St. Louis, Missouri: Elsevier Saunders, 2006.
- Thomas L (ed.). Clinical laboratory diagnostics. Use and assessment of clinical laboratory results. Frankfurt am Main: TH-Books Verlagsgesellschaft mbH, 1998.
- Giboney PT. Mildly elevated liver transaminase levels in the asymptomatic patient. Am Fam Physician 2005; 71: 1105-10. American Family Physician
- Rustad P, Felding P, Franzson L, Kairisto V, Lahti A, Martensson A, Hyltoft PP, Simonsson P, Steensland H, and Uldall A. The Nordic Reference Interval Project 2000: recommended reference intervals for 25 common biochemical properties. Scand J Clin Lab Invest 2004; 64: 271-84. PubMed
- Klajnbard A, Szecsi PB, Colov NP, Andersen MR, Jorgensen M, Bjorngaard B, et al. Laboratory reference intervals during pregnancy, delivery and the early postpartum period. Clin Chem Lab Med 2010; 48: 237-48. PubMed
- Norsk barnelegeforening. Generell veileder i pediatri. Pediatriske referanseverdier. Revidert 2009. Lest 31.1.2019. www.helsebiblioteket.no
- Green RM, Flamm S. AGA technical review on the evaluation of liver chemistry tests. Gastroenterology 2002; 123: 1367-84. Gastroenterology
- Lyngbye J, Kjær A, Ladefoged SA, Nissen PH. Lyngyes laboratoriemedicin. 2 udg. København: Nyt Nordisk Forlag Arnold Busck A/S; 2010.
- American Gastroenterological Association. Medical position statement: evaluation of liver chemistry tests. Gastroenterology 2002; 123: 1364-6. Gastroenterology
- Vilstrup H, Ott P, Ring-Larsen H. Lever- og galdevejssygdomme. In: Schaffalitzky de Muckadell O, Haunsø S, Vilstrup H, editors. Medicinsk Kompendium. 17 ed. København: Nyt Nordisk Forlag Arnold Busck A/S; 2009. p. 1678-761.
- Watkins et al. Aminotranferase elevation in healthy adults receiving 4 grams of acetaminophen daily. JAMA 2006; 296: 87-93. Journal of the American Medical Association