Hopp til innhold
NHI.no
Annonse
Informasjon

Hepatorenalt syndrom

Hepatorenalt syndrom er en komplikasjon til akutt eller kronisk leversykdom og karakteriseres ved akutt nyresvikt og sirkulasjonsforstyrrelser.

Nyrer og lever
Man vet ikke sikkert hvorfor hepatorenalt syndrom oppstår hos enkelte personer med leversykdom og ikke hos andre.

Sist oppdatert:

24. juli 2018

Innhold i artikkelen

Hva er hepatorenalt syndrom?

Hepatorenalt syndrom (HRS) er utvikling av nyresvikt hos personer med alvorlig leversykdom. De fleste som utvikler HRS har kronisk leversykdom (cirrhose), for eksempel på grunn av infeksjon (hepatitt B eller C) eller alkoholskade. Noen ganger kan hepatorenalt syndrom også oppstå hos personer med akutt leversvikt.

Annonse

Man vet ikke sikkert hvorfor hepatorenalt syndrom oppstår hos enkelte personer med leversykdom og ikke hos andre. Ofte utløses syndromet av alvorlige infeksjoner, for eksempel lungebetennelse eller bukhinnebetennelse, eller av store blødninger. Endringer i blodsirkulasjonen til de indre organer forårsaker ekstrem sammentrekking i blodårene som går til nyrene. Dermed kommer det for lite blod til nyrene, og det oppstår nyresvikt. Akutt nyresvikt er en svært alvorlig tilstand som krever intensivbehandling.

Det er vanlig å skille mellom to typer hepatorenalt syndrom. Disse kalles HRS type 1 og HRS type 2. Type 1 kjennetegnes ved svært rask utvikling og er den mest alvorlige varianten. Ved type 2 skjer forverringen som regel mer langsomt, ofte over flere måneder.

Vil du vite mer

Dette dokumentet er basert på det profesjonelle dokumentet Hepatorenalt syndrom . Referanselisten for dette dokumentet vises nedenfor

  1. European Association for the Study of the Liver. EASL clinical practice guidelines on the management of ascites, spontaneous bacterial peritonitis, and hepatorenal syndrome in cirrhosis. Hepatol 2010; 53: 397-417. pmid:20633946 PubMed
  2. Ginès P, Schrier RW. Renal failure in cirrhosis. N Engl J Med 2009; 361:1279. New England Journal of Medicine
  3. Gines P, Guevara M, Arroyo V et al. Hepatorenal syndrome. Lancet 2003; 362: 1819-27. PubMed
  4. Salerno F, Gerbes A, Ginès P, et al. Diagnosis, prevention and treatment of hepatorenal syndrome in cirrhosis. Gut 2007; 56:1310. Gut
  5. Wadei HM, Mai ML, Ahsan N, Gonwa TA. Hepatorenal syndrome: pathophysiology and management. Clin J Am Soc Nephrol 2006; 1:1066. PubMed
  6. Arroyo V, Guevara M, Ginès P. Hepatorenal syndrome in cirrhosis: pathogenesis and treatment. Gastroenterology 2002; 122: 1658-76. Gastroenterology
  7. Sugano S, Yamamoto K, Atobe T et al. Postprandial middle cerebral arterial vasoconstriction in cirrhotic patients: a placebo, controlled evaluation. J Hepatol 2001; 34: 373-77. PubMed
  8. Sort P, Navasa M, Arroyo V et al. Effect of plasma volume expansion on renal impairment and mortality in patients with cirrhosis and spontaneous bacterial peritonitis. N Engl J Med 1999; 341: 403-09.
  9. Del Olmo JA, Peña A, Serra MA, Wassel AH, Benages A et al. Predictors of morbidity and mortality after the first episode of upper gastrointestinal bleeding in liver cirrhosis. J Hepatol 2000; 32: 19-24. PubMed
  10. Cárdenas A, Ginès P, Uriz J et al. Renal failure after upper gastrointesinal bleeding in cirrhosis: incidence, clinical course, predicitve factors and short-term prognosis. Hepatology 2001; 34: 671-76. PubMed
  11. Rose BD, Runyon BA. Diagnosis and treatment of hepatorenal syndrome. UpToDate, last updated June 13, 2010. UpToDate
  12. Rössle M, Gerbes AL. TIPS for the treatment of refractory ascites, hepatorenal syndrome and hepatic hydrothorax: a critical update. Gut 2010; 59:988. Gut
  13. Gluud LL, Christensen K, Christensen E, et al. Terlipressin for hepatorenal syndrome. Cochrane Database Syst Rev 2012 Sep 12;9:CD005162. Cochrane (DOI)
  14. Sagi SV, Mittal S, Kasturi KS, et al. Terlipressin therapy for reversal of type 1 hepatorenal syndrome: a meta-analysis of randomized controlled trials. J Gastroenterol Hepatol. 2010;25:880-885. PMID: 20074149 PubMed
  15. Ghosh S, Choudhary NS, Sharma AK, et al. Noradrenaline vs terlipressin in the treatment of type 2 hepatorenal syndrome: a randomized pilot study. Liver Int. 2013;33:1187-1193 PubMed
  16. Nair S, Verma S, Thuluvath PJ. Pretransplant renal function predicts survival in patients undergoing orthotopic liver transplantation. Hepatology 2002; 35: 1179-85. PubMed
  17. Brensing KA, Textor J, Perz J et al. Long-term outcome after transjugular intrahepatic portosystemic shunt in non-transplant patients with hepatorenal syndrome: a phase II study. Gut 2000; 47: 288-95. Gut
  18. Ginès P, Uriz J, Calahorra B et al. Transjugular intrahepatic portosystemic shunting versus paracentesis plus albuin for refractory ascites in cirrhosis. Gastroenterology 2002; 123: 1839-47. Gastroenterology
  19. Akriviadis E, Botla R, Briggs W, Han S, Reynolds T et al. Pentoxifyllin improves short-term survival in severe acute alcoholic hepatitis: a double-blind, placebo-controlled trial. Gastroenterology 2000; 119: 1637-48. Gastroenterology
  20. Alessandria C, Ozdogan O, Guevara M, et al. MELD score and clinical type predict prognosis in hepatorenal syndrome: relevance to liver transplantation. Hepatology 2005; 41: 1282. PubMed
  21. Wong F, Leung W, Al Beshir M, et al. Outcomes of patients with cirrhosis and hepatorenal syndrome type 1 treated with liver transplantation. Liver Transpl 2015; 21:300. PubMed
Annonse
Annonse