Førstehjelp

Symptomsjekker

Symptomer

Sykdommer

Graviditetsorakelet

Animasjoner

Illustrasjoner

Skjema og kalkulatorer

Kroppen vår

Quiz

Å leve med

Forskning og intervju

Ordliste

Oppslagsverk

Barn

Graviditet

Seksualitet og prevensjon

Familie

Alternativ medisin

Reise

Egenomsorg

Livsstil

Aktivitet og helse

Treningsøvelser

Videoer

Trening

Forebyggende kost og sykdom

Ernæring

Overvekt/fedme

Kosthold

Psykisk egenpleie

Psykiske lidelser

Rus og avhengighet

Kognitiv terapi

Psykisk helse

Pasientrettigheter

Helsetjenesten

Om forskning

Rettigheter og helsetjeneste

Nytt fra Helsedirektoratet

Fra vitenskapen

Nytt om legemidler

Vestibulær rehabilitering

For helsepersonell

Coronavirus

Emne

Om NHI.no

Kontakt oss

E-læring fra NHI

Om informasjonskapsler

Brukervilkår ved kjøp av NEL-dokumenter

Personvernerklæring

undersøkelsesrom

Crohns sykdom

Ulcerøs kolitt

Polypper i tykktarm og endetarm

Divertikkelsykdom

Vil du vite mer

Koloskopi

Undersøkelser

Kirurgi

NHI.no

Koloskopi er en undersøkelse av hele tykktarmen ved hjelp av et koloskop. Koloskopet er en bøyelig fiberoptisk slange som føres inn i tarmen. Man kan da inspisere tarmens innside og overføre bilder fra kroppens indre til en TV-skjerm.

Oversiktsbilde av tykktarmen

Andre typer endoskopier gjør det mulig å undersøke bare deler av tykktarmen:

er undersøkelse av nedre venstre del av tykktarmen (sigmoideum)

 er undersøkelse av de nederste 15-25 cm (rektum) med stivt eller bøyelig skop

Koloskopi er den foretrukne undersøkelsen ved en rekke forskjellige symptomer eller sykdommer i tykktarmen.

Hva er koloskopi?

Koloskopi gjøres for å undersøke om det foreligger sykelige tilstander i slimhinnen, for eksempel betennelsestilstander, godartede og ondartede svulster, og om nødvendig ta vevsprøver fra de syke områdene (biopsi). Koloskopi er en viktig undersøkelse for å kunne skille mellom de to kroniske betennelsessykdommene i tarmen: 

. Koloskopi brukes også til å kontrollere resultatet av tarmoperasjoner. I familier der flere har fått kreft i tykktarmen, brukes koloskopi til å kontrollere tarmen til andre familiemedlemmer.

Noen ganger er forandringene i tarmen så tydelige at legen (endoskopøren) ikke er i tvil om diagnosen. Men svært ofte må diagnosen klargjøres eller bekreftes ved mikroskopi av vevsbiter fra f.eks. en svulst eller slimhinnen. Muligheten for å kunne "knipe av" små vevsbiter (biopsi) fra mistenkelige forandringer med en tang, gjør koloskopi spesielt verdifull.

Tykktarmspolypper

Man kan også gjøre små inngrep gjennom skopet, for eksempel fjerne mindre svulster (polypper) ved hjelp av en slynge som føres inn gjennom skopet. Slyngen plasseres rundt polyppens feste til slimhinnen. Ved å sende elektrisk strøm gjennom slyngen brennes forbindelsen til slimhinnen av, og polyppen fjernes for senere å bli gransket i mikroskop.

Hvorfor gjøres koloskopi?

For at undersøkelsen skal kunne gjennomføres, må tarmen være fullstendig tømt for tarminnhold. Du vil motta nærmere informasjon om hvordan tømmingen skal foregå, og det er viktig at du gjennomfører dette som foreskrevet. Du bør være fastende de siste 6-8 timene før undersøkelsen.

Dersom du bruker den blodtynnende medisinen Marevan

 eller insulin, må du kontakte din fastlege for medisinjustering. Ofte vil det være aktuelt å stanse Marevan-behandlingen i 2-4 dager for å redusere blødningsrisikoen under undersøkelsen.

, klopidogrel eller giktmedisin (NSAID, spør legen din) må du ikke ta denne medisinen de siste 5 dagene før undersøkelsen. Også når det gjelder bruk av nyere antikoagulasjonsmidler (dabigatran, apixaban, rivaroxaban), skal legen eller sykehuset informere deg om hvordan du skal forholde deg. Det kan i løpet av undersøkelsen bli gjort røntgengjennomlysning. Dette skal ikke gjøres dersom du er gravid.

Forberedelser

Før undersøkelsen gis det som regel et avslappende middel intravenøst. Undersøkelsen starter med at legen undersøker endetarmen din med en finger. Deretter føres et godt smurt koloskop inn gjennom endetarmen og oppover i tarmen som er ca. 1 meter lang. Du ligger da vanligvis på venstre side. Luft blåses inn i tarmen gjennom skopet for å utvide tarmen og bedre oversikten. Ofte må en medhjelper trykke på magen din for å lette fremføringen av endoskopet. Endoskopøren får som regel best oversikt når skopet trekkes ut, derfor gjøres den mer nitidige granskningen da. Undersøkelsen kan føles ubehagelig, med luft- og knipsmerter. Forbigående luftplager oppleves også etter undersøkelsen. Hele undersøkelsen med eventuelle prøvetakninger tar omtrent ½ - 1 time.

Det forekommer nesten aldri skader på tykktarmen av selve undersøkelsen. Dersom det blir tatt vevsprøver eller fjernet polypper, kan det en sjelden gang oppstå blødninger. Derfor må du være på sykehuset 1 time etter undersøkelsen hvis slike inngrep er gjort. Er større polypper fjernet, kan det bli aktuelt å observere deg natten over på sykehuset.

Etter undersøkelsen er det vanlig at man ligger og slapper av et par timer. Man vil ha tilsyn med deg i den samme perioden, og du blir bedt om å varsle dersom det oppstår magesmerter eller andre uvanlige plager. Siden det er blitt blåst inn mye luft i tarmen, vil det være behov for å "slippe ut" mye luft. Hvis du har fått fjernet større polypper, kan det være at legen vil du skal fortsette å faste i observasjonsperioden.

Hvordan utføres undersøkelsen?

Betennelsesforandringer kan skyldes enten Crohns sykdom eller ulcerøs kolitt. I 10 prosent av tilfellene er det umulig å skille mellom disse tilstandene i tykktarmen. Det hender legen finner utposninger på tarmen (

). En sjelden gang påvises arrforandringer som har resultert i en innsnevring av tarmen (striktur). Slike trange partier kan blokkes ut med en ballong som blåses opp.

Tykktarmsdivertikler

Polypper er ikke uvanlige og ved behov kan endoskopøren fjerne dem eller ta prøver av dem. Kreft i tykktarmen er en forholdsvis hyppig tilstand og er vanligere jo eldre man er.

Hvilke funn kan gjøres?

Din faste lege vil motta rapport om undersøkelsen og resultat av eventuelle vevsprøver i løpet av 1-4 uker. Dersom prøvene viser forandringer som krever spesiell kontroll eller annen oppfølging, får du informasjon fra legen din direkte, eller fra avdelingen som utførte undersøkelsen.

Skulle det oppstå spesielle problemer etter undersøkelsen, for eksempel vedvarende blødning fra endetarmen eller kraftige magesmerter, kan du ta kontakt med sykehuset direkte.

Videre oppfølging

Bretthauer M, Hoff G, Severinsen H, Erga J, Sauar J, Huppertz-Hauss G. Systematisk kvalitetskontroll av koloskopier. Tidsskr Nor Lægeforen 2004; 124: 1402-5. 

Ball JE, Osbourne J, Jowett S, Pellen M, Welfare MR . Quality improvement programme to achieve acceptable colonoscopy completion rates: prospective before and after study. BMJ 2004; 329: 665-7. 

Rockey DC, Paulson E, Niedzwiecki D, et al. Analysis of air contrast barium enema, computed tomographic colonography, and colonoscopy: prospective comparison. Lancet 2005; 365: 305-11. 

Mulhall BP, Veerappan GR, Jackson JL. Meta-analysis: computed tomographic colonography. Ann Intern Med 2005; 142: 635-50. 

Kim DH, Pickhardt PJ, Taylor AJ, et al. CT colonography versus colonoscopy for the detection of advanced neoplasia. N Engl J Med 2007; 357: 1403-12. 

Ball AJ, Johal SS, Riley SA. Position change during colonoscope withdrawal increases polyp and adenoma detection in the right but not in the left side of the colon: results of a randomized controlled trial. Gastrointestinal Endoscopy, published online April 22, 2015 . doi:http://dx.doi.org/10.1016/j.gie.2015.01.035 

Barclay RL, Vicari JJ, Doughty AS et al. Colonoscopic withdrawal times and adenoma detection during screening colonoscopy. N Engl J Med 2006; 355: 2533 - 41. 

--&gt; http://dx.doi.org/10.1002/14651858.CD006268.pub2

Singh H, Poluha W, Cheang M, et al. Propofol for sedation during colonoscopy. Cochrane Database of Systematic Reviews 2008, Issue 4. Art. No.: CD006268. DOI: 10.1002/14651858.CD006268.pub2. 

--&gt; http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Search&amp;db=PubMed&amp;term=18489888[uid]

Malmstrøm ML, Meisner S. Endoscopic mucosal resection of the colon and rectum. Ugeskr Laeger 2008;170: 1738-9. PMID: 18489888. 

--&gt; http://www.uptodate.com/online/content/search.do?search=Enteral stents for the management of malignant colorectal obstruction

Baron TH. Enteral stents for the management of malignant colorectal obstruction. UpToDate, last updated Jan 21, 2015. 

Ko CW, Riffle S, Michaels L, et al. Serious complications within 30 days of screening and surveillance colonoscopy are uncommon. Clin Gastroenterol Hepatol 2010; 8: 166-73. 

Pickhardt PJ, Nugent PA, Mysliwiec PA, Choi JR, Schindler WR. Location of adenomas missed by optical colonoscopy. Ann Intern Med 2004; 141: 352-59. 

--&gt; http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Search&amp;db=PubMed&amp;term=25612971[uid]

Afshari K, Stender MT, Thorlacius-Ussing O. Splenic injury after sigmoidoscopy. Ugeskr Laeger 2015;177: 64-5. PMID: 25612971. 

Koloskopi: Videre oppfølging

Vil du vite mer