Førstehjelp

Symptomsjekker

Symptomer

Sykdommer

Graviditetsorakelet

Animasjoner

Illustrasjoner

Skjema og kalkulatorer

Kroppen vår

Quiz

Å leve med

Forskning og intervju

Ordliste

Oppslagsverk

Barn

Graviditet

Seksualitet og prevensjon

Familie

Alternativ medisin

Reise

Egenomsorg

Livsstil

Aktivitet og helse

Treningsøvelser

Videoer

Trening

Forebyggende kost og sykdom

Ernæring

Overvekt/fedme

Kosthold

Psykisk egenpleie

Psykiske lidelser

Rus og avhengighet

Kognitiv terapi

Psykisk helse

Pasientrettigheter

Helsetjenesten

Om forskning

Rettigheter og helsetjeneste

Nytt fra Helsedirektoratet

Fra vitenskapen

Nytt om legemidler

Vestibulær rehabilitering

For helsepersonell

Coronavirus

Emne

Om NHI.no

Kontakt oss

E-læring fra NHI

Om informasjonskapsler

Brukervilkår ved kjøp av NEL-dokumenter

Personvernerklæring

Illustrasjonsbilde

Bedøvelse, oversikt

Epiduralbedøvelse

Spinalbedøvelse

Malign hypertermi

Vurdering før operasjon

Overvåkning under operasjon

Premedikasjon

 Spørreskjema for pasienter som skal ha anestesi

Spørreskjema før narkose

Vil du vite mer

Narkose

Anestesi

Kirurgi

NHI.no

Formålet med bedøvelse er å kunne foreta et smertefritt operativt inngrep på en pasient. Fagbetegnelsen er anestesi og innbefatter hele den prosessen hvorved en pasient gjøres i stand til å gjennomgå en operasjon, selve bedøvelsen under operasjonen og den umiddelbare tiden etter operasjonen. En bedøvelse kan være 

) eller være generell (generell anestesi, narkose). Formålene med narkose er å oppnå

at pasienten holdes i ro slik at inngrepet kan utføres uten fysiske forstyrrelser fra pasienten

at muskulaturen er avslappet for å sikre tilgang gjennom muskler til ben og kroppshuler

at en har kontroll over hjerte, sirkulasjonen, åndedrett og andre kroppsfunksjoner

Hva er narkose?

Narkose stiller ingen psykiske krav til pasienten, både pasienter med stor angst eller sinnsforvirring kan legges i narkose. For kirurgen gir narkosen arbeidsro fordi pasienten er bevisstløs og stille. Narkose gjør det relativt enkelt å ha kontroll med luftveier, pusting og sirkulasjon. Generell bedøvelse tillater at kirurgi om nødvendig kan foregå på separate områder av kroppen til samme tid. Narkose kan også lett tilpasses prosedyrer av uforutsigbar varighet eller omfang, og narkose kan vanligvis gis raskt.

Fordeler

Narkose innebærer at man trenger ekstra personell (anestesipersonell). Det krever komplekst og kostbart utstyr. Narkose krever noen grad av forberedelser før operasjonen. Selv om sjansen for alvorlige komplikasjoner er meget lav, så innebærer narkose en viss risiko. Narkose er dessuten forbundet med mindre alvorlige bivirkninger som kvalme og brekninger, sår hals, hodepine, skjelvinger og forsinket gjenoppretting av normal mental funksjon.

Ulemper

Risikoen for komplikasjoner som en direkte følge av narkosen avhenger først og fremst av om du har andre sykdommer. Men risikoen er liten. Dødsfall som resultat av narkose, er tidligere rapportert å forekomme i 1 av 10.000 tilfeller (0,01 prosent), men forekomsten er sannsynligvis lavere (under 1 av 100.000) som følge av nye fremskritt i moderne anestesi.

Komplikasjonsrisiko?

Trygg og effektiv narkose krever velutdannet personell, egnede medikamenter og utstyr, samt en vel forberedt pasient (se 

). Dog forekommer akuttsituasjoner der livreddende inngrep må utføres uten at slike ideelle forutsetninger er oppfylte.

Eksempler på nødvendig utstyr er oksygenkilde, effektivt utstyr til å suge opp slim fra luftveiene, utstyr for kontinuerlig overvåkning av hjerte, blodtrykk, oksygenmetning og temperatur, utstyr som leverer narkosemidlet til pasienten (eks. narkosegass), tilgang til hjertestarter, et utvalg av medisiner og oppvåkningsenhet (recoveryenhet) med trenet personale.

Krav til utstyr

 i god tid før inngrepet av anestesilegen som har ansvaret for å gi narkosen. Pasienter uten ledsagende medisinske problemer krever sjelden mer enn en rask sjekk og informasjon om narkosen. Anestesilegen vil dessuten kunne svare på spørsmål eller bekymringer som pasienten måtte ha i tilknytning til narkosen.

Det er viktig å vurdere forekomst av allergi og andre ledsagende sykdommer. Pasienter med diabetes, koronarsykdom (angina/ hjerteinfarkt), kronisk bronkitt og emfysem, eller andre kroniske lidelser bør stabiliseres før narkosen. Det vil si sykdommen bør være under god kontroll og maksimalt behandlet. Undersøkelsen av munn, svelg og hals er viktig fordi det skal settes ned et pusterør (en tube) i luftrøret umiddelbart etter at pasienten har sovnet ved innledningen av narkosen. Da vil man på forhånd forsikre seg om at det ikke dukker opp uforutsette problemer med luftveiene.

Det er viktig å klargjøre om du tidligere har hatt problemer med narkose.

Forberedelse

Du må faste før narkosen. Fast føde bør ikke være inntatt de siste 6 timene. Klare væsker bør ikke være inntatt de siste 2 timene. Dette for at magesekken bør være tom for å hindre at mat eller væske kastes opp og kommer over i lungene under narkosen (aspireres).

Faste medisiner bør du vanligvis fortsette å ta, også på morgenen operasjonsdagen. Men dette vil du få klar beskjed om fra lege eller sykepleier. Blodtynnende medisiner som nye blodfortynnende legemidler (NOAC), Marevan og Albyl-E skal du vanligvis stoppe med i god tid før operasjonen for å unngå eller forverre blødninger under operasjonen, men også her vil du få konkrete instrukser. Tablettbehandling mot diabetes stoppes ofte for en periode.

Noen sykehus praktiserer å ta tester som blodprøver, EKG og røntgen av brystet før operasjon. Andre sykehus gjør det ikke. Behovet må vurderes for den enkelte pasient.

Andre forberedelser

 med medisiner som morfin, beroligende medisin, eventuelt et mildt smertestillende middel. Premedikasjon regnes som det første stadiet av narkose. Medisinene gis vanligvis på kirurgisk avdeling eller på operasjonsavdelingen 1-2 timer før operasjonen. Formålet er å bidra til at du ankommer operasjonsavdelingen avslappet og rolig uten at lunger og hjerte er påvirket. For en del pasienter er premedikasjon unødvendig eller upraktisk.

Innledningen av selve narkosen har som formål å overføre deg fra våken til sovende tilstand. For de aller fleste foregår det ved at du får sprøytet inn et sterkt sovemiddel direkte i blodet. Men noen ganger, særlig hos småbarn som ikke samarbeider, puster barnet/ pasienten inn en narkosegass fra en ansiktsmaske. Noen ganger kombineres de to metodene.

Et narkotisk, smertestillende legemiddel gis vanligvis i tillegg til sovemiddelet. Disse to stoffene virker gunstig sammen og gjør at du raskt sovner. Narkotikumet forebygger dessuten økning i blodtrykk og puls, som ofte inntrer i forbindelse med nedsettelse av tube/pusterør (intubering) og når man begynner å skjære i huden.

Under operasjonen er det livsviktig at luftveiene er åpne. Det kan enten gjøres ved at anestesilegen eller anestesisykepleieren holder kjeven din slik at du puster selv, uten at tungen stenger for luftveiene - noe som kan være aktuelt ved kortvarige inngrep. Eller ved at det settes ned en tube i luftrøret. Intubasjon, som dette heter, er nødvendig dersom du må gis muskelavslappende medisin som lammer pustemusklene. Behovet for muskelavslapping avgjøres av type operasjon og hensiktsmessighet bedømt av kirurg og anestesipersonalet.

Muskelavslappende medisin er ikke alltid påkrevd, men det gis ved inngrep i brysthulen og bukhulen. Det lammer alle muskler, også pustemusklene.

Narkosen

Etter en tid begynner de innledende narkosestoffene å miste sin effekt, og du må holdes i narkose med et vedlikeholdsstoff. Vanligvis er dette narkosegasser som du puster inn. Denne fasen er den mest stabile fasen av narkosen, og behovet for narkosedybde vil variere etter type operasjon og etter hvilket organ som opereres.

Vedlikehold av narkosen

Passende nivå av narkose velges både for den planlagte operasjonen og for dens ulike stadier. Man gir den laveste dosen med narkosemiddel som sikrer tilstrekkelig dyp narkose. Blir det gitt muskelavslappende medikament, må den anestesiansvarlige nøye overvåke deg for å bedømme om du trenger dypere eller mindre narkose. For dyp narkose kan påvirke hjerte og sirkulasjon, og det vil også føre til langsommere oppvåkning og flere bivirkninger.

Narkosedybde

Mot slutten av operasjonen må din "oppstigning" fra narkosen planlegges. I samarbeid med kirurgen beregner anestesilegen tiden for når inngrepet er over. Før inngrepet avsluttes, reduseres eller stanses tilførselen av narkosegass slik at det er tid nok til at gassen kan pustes ut. Eventuell fortsatt muskelavslapping oppheves ved å tilføre medisin som nøytraliserer den muskelavslappende medisinen. Langtidsvirkende narkotiske smertestillende brukes for å hindre smerter etter oppvåkningen. Det kontrolleres nøye at du klarer å puste selv. Ettersom narkosemidlene forsvinner, våkner du opp. Dersom du har vært intubert, fjernes tuben. Anestesipersonellet fortsetter overvåkningen av deg til du har stabil fri luftvei, åndedrett og sirkulasjon. Deretter overflyttes du til oppvåkningsavdelingen som passer på at du fortsatt har fri luftvei, stabilt åndedrett og sirkulasjon, er smertefri og har det bra.

Avslutning av narkosen

Kvalme og brekninger etter en operasjon er en plage. Det kan være mange forklaringer som bivirkninger av bedøvelsesmidlene, følger av inngrepet eller forhold ved deg selv. Ca. hver tredje person som opereres med full narkose, opplever kvalme og brekninger etter inngrepet. I dag rår man over bedre kvalmestillende medisiner enn tidligere.

Kvalme og brekninger etter narkosen?

Anestesi, generell

--&gt; http://emedicine.medscape.com/article/1271543-overview

Adler AC. General anesthesia. Medscape, last updated Jun 07, 2018. 

--&gt; https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC3147285/

Gottschalk A, van Aken H, Zenz M, Standl T. Is Anesthesia Dangerous? Dtsch Arztebl Int. 2011 Jul; 108(27): 469–474. 

--&gt; https://www.legemiddelhandboka.no/T22.3.2/Generell_anestesi

Spreng UJ, Støen R. Generell anestesi. I: Norsk legemiddelhåndbok. 19.01.2016, www.legemiddelhandboka.no. 

Jenkins K, Baker AB. Consent and anaesthetic risk. Anaesthesia. 2003 Oct. 58(10):962-84. 

Wetterslev J. Præoperativ faste hos voksne og perioperative komplikationer. Ugeskr Læger 2005; 167: 40-3. 

--&gt; http://dx.doi.org/10.1002/14651858.CD004423

Brady MC, Kinn S, Stuart P, Ness V. Preoperative fasting for adults to prevent perioperative complications. Cochrane Database of Systematic Reviews 2003, Issue 4. Art. No.: CD004423. DOI: 10.1002/14651858.CD004423. 

Fasting S, Søreide E, Ræder JC. Changing preoperative fasting policies. Acta Anaesthesiol Scand 1998; 42: 1188-91. 

Hegvik,J.-A., Rygnestad,T. Behandling av alvorlige allergiske reaksjoner. Tidsskr Nor Lægeforen 2002; 122:1018-1020. 

Glahn KPE. Malign hypertermi. Ugeskr Læger 2003; 165: 1763-8. 

Haugen T, Toft M, Müller CR, Aasly J. Malign hypertermi - en arvelig og potensielt livstruende tilstand. Tidsskr Nor Lægeforen 2005; 125: 2792-4. 

Nash DM, Mustafa RA, McArthur E, Wijeysundera DN, Paterson JM, Sharan S, et al. Combined general and neuraxial anesthesia versus general anesthesia: a population-based cohort study. Can J Anaesth. 2015 Apr. 62 (4):356-68. 