Førstehjelp

Symptomsjekker

Symptomer

Sykdommer

Graviditetsorakelet

Animasjoner

Illustrasjoner

Skjema og kalkulatorer

Kroppen vår

Quiz

Å leve med

Forskning og intervju

Ordliste

Oppslagsverk

Barn

Graviditet

Seksualitet og prevensjon

Familie

Alternativ medisin

Reise

Egenomsorg

Livsstil

Aktivitet og helse

Treningsøvelser

Videoer

Trening

Forebyggende kost og sykdom

Ernæring

Overvekt/fedme

Kosthold

Psykisk egenpleie

Psykiske lidelser

Rus og avhengighet

Kognitiv terapi

Psykisk helse

Pasientrettigheter

Helsetjenesten

Om forskning

Rettigheter og helsetjeneste

Nytt fra Helsedirektoratet

Fra vitenskapen

Nytt om legemidler

Vestibulær rehabilitering

For helsepersonell

Coronavirus

Emne

Om NHI.no

Kontakt oss

E-læring fra NHI

Om informasjonskapsler

Brukervilkår ved kjøp av NEL-dokumenter

Personvernerklæring

surgery

Narkose

Epiduralbedøvelse

Spinalbedøvelse

Lokalbedøvelse

Regionalbedøvelse

 Spørreskjema for pasienter som skal ha anestesi

Spørreskjema før narkose

Vil du vite mer

Bedøvelse, oversikt

Anestesi

Kirurgi

NHI.no

Dette ordet betyr "uten følelse" og er en felles betegnelse på de ulike bedøvelsesformer vi bruker ved operasjoner. Anestesisykepleiere og anestesileger er spesialutdannet personell som har til oppgave å gi deg trygg og god bedøvelse, og passe på deg under operasjonen.

Før operasjonen må du FASTE. Det betyr at du verken skal spise eller drikke før operasjonen, vanligvis etter kl 24.00 natt til operasjonsdagen. Som oftest tillates klare drikker inntil to timer før operasjonsstart. Du må heller ikke røyke, bruke pastiller eller tyggegummi da dette gir økt produksjon av magesyre og kan medføre risiko ved narkose. Om du bruker faste medisiner, er hovedregelen at viktige medisiner skal tas som vanlig operasjonsdagen, men dette vil avgjøres av anestesilege i hvert enkelt tilfelle.

Sminke, neglelakk, smykker, ringer og piercing fjernes før du kommer til operasjonsavdelingen. Kontaktlinser tas av. Briller og proteser tas av på operasjonsstuen før start av narkosen. Alt dette er ledd i sikkerhetsrutinene.

Faste

Dagen før operasjonen vil du få besøk av anestesilege eller anestesisykepleier som vil snakke med deg, vurdere din helsetilstand og gi deg informasjon (

). Husk at dette gir deg god anledning til å stille spørsmål.

Illustrasjonsbilde

Om du har, eller nettopp har gjennomgått forkjølelse/ luftveisinfeksjon eller annen infeksjon, må du si fra.

Er du allergisk overfor noe, må du si fra om det. Har du en kronisk sykdom som f.eks. diabetes, astma, leddgikt eller angina pektoris (hjertekrampe), kan det av og til bli nødvendig med ekstra undersøkelser eller spesiell forbehandling. Faste medisiner vil også anestesipersonellet vite om.

Har du spesielle opplevelser fra tidligere bedøvelse/narkose, må du fortelle om det.

Visitt fra anestesiavdelingen

De fleste pasienter som skal opereres, føler seg litt engstelige på forhånd. Dette kan kanskje gjøre det vanskelig å sove natten til operasjonsdagen. Om du ønsker det, får du en sovetablett kvelden før operasjonen av sykepleier på din avdeling. Skal du ha 

 ("likegladmedisin"), får du dette en tid før du kjøres til operasjonsavdelingen. Husk å late vannet før du får premedikasjon.

Effekten av premedikasjon er forskjellig, men hensikten er at du skal føle deg avslappet. Legg deg derfor i sengen og hvil deg etter at du har fått denne medisinen. Premedikasjonen kan bli gitt i tablettform, sprøyte eller som stikkpille. Ofte er likegladmedisinen en kombinasjon av avslappende og smertestillende medikamenter. Den smertestillende komponenten forbereder smertebehandlingen som følger etter operasjonen.

Personer over 70 år får vanligvis ikke premedikasjon.

"Likegladmedisin", premedikasjon

Valg av bedøvelsesform avgjøres under visitten av anestesilegen (anestesisykepleier).

Valg av bedøvelse

Narkose (helbedøvelse)

Spinalbedøvelse og epiduralbedøvelse

Plexusbedøvelse

Operasjonsdagen følges et fast oppsatt program, men ofte kommer det pasienter som trenger "øyeblikkelig hjelp", og dette kan forskyve det opprinnelig oppsatte programmet. Om du blir operert tidlig om morgenen eller utpå dagen, kan derfor være vanskelig å si med sikkerhet. I blant kan operasjonsprogrammet blir forskjøvet så mye at enkelte pasienter må vente en ekstra dag.

Operasjonsdagen

På operasjonsstuen vil en anestesisykepleier, anestesilege og en operasjonssykepleier ta hånd om deg. Her får du intravenøst drypp - dvs. væske i ei blodåre via en tynn plastikknål. Blodtrykk og puls måles, og man overvåker hjerterytmen din ved hjelp av EKG-apparat.

Du vil også oppleve at personalet gjør endel forberedelser før du blir bedøvd.

Dagens bedøvelsesformer og tekniske utstyr muliggjør en svært god 

 av alt som foregår under bedøvelsen og operasjonen. Åndedrettsfunksjon, hjerterytme, blodtrykk og andre viktige funksjoner blir kontinuerlig overvåket under bedøvelsen. Det vil være kvalifisert personell hos deg hele tiden mens du er på operasjonsavdelingen.

På operasjonsstuen

Etter operasjonen blir du kjørt til oppvåkningsavdelingen (recovery/intensivavdelingen) hvor liggetiden varierer, avhengig av inngrepets omfang og din tilstand. Der vil du få behandling og pleie av spesialutdannet personale. Har du behov for smertestillende midler, vil du få det. Etter enkelte operasjoner blir pasienten liggende på oppvåkningsavdelingen til neste dag.

Denne informasjonen er ment som en generell informasjon og gir nok ikke svar på alle de spørsmål du kanskje ønsker å få svar på. Vil du ha besøk av en anestesisykepleier for nærmere informasjon, lar det seg gjøre ved at du tar kontakt med en sykepleier på din avdeling, som vil formidle beskjeden videre.

Etter operasjonen

Anestesi, lokal og regional

--&gt; http://emedicine.medscape.com/article/1831870-overview

Gmyrek R. Local and regional anesthesia. Medscape, last updated Jul 07, 2015. 

--&gt; https://www.legemiddelhandboka.no/T22.3.1/Lokal%E2%80%91_og_regionalanestesi

Spreng UJ, Støen R. Lokal- og regionalanestesi. I: Norsk legemiddelhåndbok. 06.10.2015. 

Salam GA. Regional anesthesia for office procedures: Part I. Head and neck surgeries. Am Fam Physician 2004; 69: 585-90. 

Salam GA. Regional anesthesia for office procedures: Part II. Extremity and inguinal area surgeries. Am Fam Physician 2004; 69: 896-900. 

Sølling Fynboe M, Valentin N, Banning A-M, Søe Nielsen NH. Intravenøs regional anæstesi. Ugeskr Læger 2003; 165: 1339-42. 

Bedøvelsesmetoder - en oversikt

Anestesi

Vil du vite mer