Narkosen

Innledningen av selve narkosen har som formål å overføre deg fra våken til sovende tilstand. For de aller fleste foregår det ved at du får sprøytet inn et sterkt sovemiddel direkte i blodet. Men noen ganger, særlig hos småbarn som ikke samarbeider, puster barnet/ pasienten inn en narkosegass fra en ansiktsmaske. Noen ganger kombineres de to metodene.

Et narkotisk, smertestillende legemiddel gis vanligvis i tillegg til sovemiddelet. Disse to stoffene virker gunstig sammen og gjør at du raskt sovner. Narkotikumet forebygger dessuten økning i blodtrykk og puls, som ofte inntrer i forbindelse med nedsettelse av tube/pusterør (intubering) og når man begynner å skjære i huden.

Under operasjonen er det livsviktig at luftveiene er åpne. Det kan enten gjøres ved at anestesilegen eller anestesisykepleieren holder kjeven din slik at du puster selv, uten at tungen stenger for luftveiene - noe som kan være aktuelt ved kortvarige inngrep. Eller ved at det settes ned en tube i luftrøret. Intubasjon, som dette heter, er nødvendig dersom du må gis muskelavslappende medisin som lammer pustemusklene. Behovet for muskelavslapping avgjøres av type operasjon og hensiktsmessighet bedømt av kirurg og anestesipersonalet.

Muskelavslappende medisin er ikke alltid påkrevd, men det gis ved inngrep i brysthulen og bukhulen. Det lammer alle muskler, også pustemusklene.