Hopp til innhold
NHI.no
Annonse
Informasjon

Nyrebekkenbetennelse

Nyrebekkenbetennelse er en betennelse i øvre urinveier og i nyrebekkenet. Typiske symptomer er feber, frysninger, flankesmerter, kvalme, brekninger og smerter i korsryggen.

Nyrer og urinveier
Nyrebekkenbetennelse kan hos enkelte eldre forekomme uten feber.

Sist oppdatert:

18. mars 2020

Hva er nyrebekkenbetennelse?

Dette er en betennelse i nyrebekkenet - stedet i nyrene hvor urinen samles før den renner ned gjennom urinlederne ned til urinblæren. Infeksjonen kan også spre seg til selve nyrevevet der filtrasjonen av urinen foregår. Infeksjonen starter gjerne i urinrøret eller urinblæren, og spres oppover urinlederne til nyrebekkenet. Nyrebekkenbetennelse heter pyelonefritt på medisinsk fagspråk. Kalles også øvre urinveisinfeksjon, i motsetning til blærekatarr eller urinrørsbetennelse, som kalles nedre urinveisinfeksjon. 

Nyre - binyre - blære - urinveier
Annonse

Nyrebekkenbetennelse forekommer i alle aldersgrupper. Vi regner at cirka 1 av 1000 personer per år får nyrebekkenbetennelse, og cirka en av tre med slik infeksjon må innlegges i sykehus. Tilstanden ses hyppigst blant kvinner. Blant gravide er forekomsten ekstra høy - 1-2 tilfeller per 100 gravide. 

En nyrebekkenbetennelse krever rask behandling. Ubehandlet kan infeksjonen skade nyrene, eller bakteriene kan spre seg over til blodstrømmen og forårsake en livstruende blodforgiftning.

Symptomer

Barn og eldre kan ha mer diffuse symptomer, som feber og nedsatt almenntilstand. Enkelte eldre har ikke feber, og noen har symptomer fra magen eller lungene. Voksne med nyrebekkenbetennelse får ofte feber og frostrier, dessuten mage- og ryggsmerter. Kvalme og brekninger er heller ikke uvanlig. I tillegg har mange symptomer fra de nedre urinveier (blærekatarr) i form av hyppig vannlating, svie ved vannlating og sterk trang til å tisse. 

Årsak

Årsaken er som regel en oppadstigende infeksjon fra de nedre urinveiene. Det vil si en blærekatarr som sprer seg til nyrene. E. coli-bakterien er ansvarlig for 80 prosent av de tilfeller med nyrebekkenbetennelse som undersøkes i allmennpraksis.

Risikoen for nyrebekkenbetennelse øker ved alle tilstander som medfører forsinket eller hindret tømming av urin. Slike tilstander kan være forsnevringer, steiner, svulster, forstørret prostata eller nerveskade i blæren. Hos barn øker risikoen ved tilbakestrøm av urin til urinlederen ved vannlating (vesikoureteral refluks), samt ved misdannelser i urinveiene.

Akutt nyrebekkenbetennelse kan også oppstå som komplikasjon til operasjon i urinveiene eller hos pasienter som har innlagt kateter, eller pasienter som har et svekket immunforsvar.

Diagnosen

Mistanken om at det foreligger nyrebekkenbetennelse, vekkes på bakgrunn av sykehistorien med feber, smerter i mage og rygg, bankeømhet over nyreregionen og eventuelle symptomer som svie og hyppig vannlating. Det vil bli tatt både blodprøver og urinprøve som bidrar til å stille diagnosen.

Ved urinundersøkelsen påvises hvite blodlegemer i urinen, tegn på bakterier (nitritt +), protein og eventuelt blod. Urinprøve tas til dyrkning av bakterier både for å bekrefte at det er bakterier i urinveiene, og for å fastslå hvilke bakterier og hvilke typer antibiotika som virker best (resistensbestemmelse). Blodsenkning (SR) og CRP er som regel forhøyet, og det er økt mengde hvite blodlegemer i blodet. 

Annonse

Hos små barn vil det alltid bli foretatt en videre utredning ved nyrebekkenbetennelse. Hos større barn og voksne gjøres dette ved mistanke om noe som blokkerer urinveiene (f.eks. en nyrestein) eller ved gjentatt nyrebekkenbetennelse, eller i de tilfeller der betennelsen er svært langvarig. Aktuelle undersøkelsesmetoder er ultralyd, kontrastrøntgen av urinveiene, CT eller MR, eventuelt cystoskopi (kikkert-undersøkelse i blæren). 

Innleggelse?

De fleste milde til moderate tilfeller kan behandles hjemme med antibiotika. Om feberen ikke gir seg innen 72 timer etter behandlingsstart, eller om kvalme/ brekninger tiltar, er det oftest nødvendig med innleggelse i  sykehus. Det er da mistanke om blodforgiftning (urosepsis).

Gravide med nyrebekkenbetennelse anbefales innlagt for oppstart av behandling i sykehus. Barn under 6 måneder bør som regel innlegges. Innleggelse er også ofte aktuelt for eldre barn.

Behandling

Behandlingsmålet er å fjerne infeksjonen og begrense mulige komplikasjoner. Infeksjonen behandles med antibiotika, vanligvis en kur på 7-10 dager. Ved gjentatte infeksjoner er det aktuelt med langtidsbehandling for å forebygge tilbakefall. 

Urinveisinfeksjon med feber og allmennsymptomer krever rask behandling hos små barn. En nyrebekkenbetennelse hos barn kan føre til nyreskade dersom den forblir ubehandlet.

Barn med gjentatte urinveisinfeksjoner og tegn til nyreskade eller vesikourethral refluks, anbefales oftest forebyggende langtidsbehandling med antibiotika i lave doser. 

Prognose

Som regel vil symptomene avta raskt ved behandling, og det vil ikke skje noen skade på nyrene. Dersom du ikke merker noen bedring i løpet av to til tre dager, er det imidlertid nødvendig med en ny kontroll, slik at man kan vurdere hvorvidt det er behov for å skifte antibiotikum.

Hos barn kan det oppstå nyreskader. Dette skyldes at nyrene er spesielt sårbare, særlig i det første leveåret. Dette er årsaken til at alle små barn utredes videre også ved førstegangs nyrebekkenbetennelse.

Utvikling av kronisk nyrebekkenbetennelse og eventuelt nyresvikt er meget sjelden på grunn av den effektive behandlingen med antibiotika. Blodforgiftning kan forekomme i alvorlige tilfeller.

Dette dokumentet er basert på det profesjonelle dokumentet Nyrebekkenbetennelse, akutt . Referanselisten for dette dokumentet vises nedenfor

  1. Colgan R, Williams M, Johnson JR. Diagnosis and treatment of acute pyelonephritis in women. Am Fam Physician. 2011 Sep 1;84(5):519-526. PubMed
  2. Frassetto LA. Acute pyelonephritis. BMJ Best Practice, last updated May 13, 2014.
  3. Hooton TM, Stamm WE. Diagnosis and treatment of uncomplicated urinary tract infection. Infect Dis Clin North Am 1997; 11: 551-81. PubMed
  4. Colgan R, Williams M, Johnson JR. Diagnosis and treatment of acute pyelonephritis in women. Am Fam Physician 2011; 84: 519-26. American Family Physician
  5. Gilstrap LC 3d, Ramin SM. Urinary tract infections during pregnancy. Obstet Gynecol Clin North Am 2001; 28: 581-91. PubMed
  6. Stamm WE, Hooton TM. Management of urinary tract infections in adults. N Engl J Med 1993; 329: 1328-34. New England Journal of Medicine
  7. Bass PF 3d, Jarvis JA, Mitchell CK. Urinary tract infections. Prim Care 2003; 30: 41-61. PubMed
  8. Hooton TM, Gupta K. Acute uncomplicated cystitis and pyelonephritis in women. UpToDate, last updated Aug 04, 2014. UpToDate
  9. Roberts JA. Management of pyelonephritis and upper urinary tract infections. Urol Clin North Am 1999; 26: 753-63. PubMed
  10. Gupta K, Hooton TM, Naber KG, et al. International clinical practice guidelines for the treatment of acute uncomplicated cystitis and pyelonephritis in women: a 2010 update by the Infectious Diseases Society of America and the European Society for Microbiology and Infectious Diseases. Clin Infect Dis 2011; 52: e103-e120.
  11. Velasco M, Martinez JA, Moreno-Martinez A, Horcajada JP, Ruiz J, Barranco M, et al. Blood cultures for women with uncomplicated acute pyelonephritis: are they necessary? Clin Infect Dis 2003; 37: 1127-30. PubMed
  12. van Nieuwkoop C, Hoppe BP, Bonten TN, et al. Predicting the need for radiologic imaging in adults with febrile urinary tract infection. Clin Infect Dis 2010; 51: 1266-72. PubMed
  13. Helsedirektoratet. Nasjonal faglig retningslinje for antibiotikabruk i primærhelsetjenesten. Oslo: Helsedirektoratet, Sist oppdatert 09.11.2017
  14. Nicolle LE. Urinary tract infection: traditional pharmacologic therapies. Am J Med 2002; 113(suppl 1A): 35S-44S.
  15. Eliakim-Raz N1, Yahav D, Paul M, Leibovici L. Duration of antibiotic treatment for acute pyelonephritis and septic urinary tract infection-- 7 days or less versus longer treatment: systematic review and meta-analysis of randomized controlled trials. J Antimicrob Chemother 2013. doi:10.1093/jac/dkt177
  16. Søgaard KK, Veres K, Nørgaard M, et al. Pyelonephritis in persons after age 50 as a clinical marker of urogenital cancer. Clin Microbiol Infect 2018. pmid:29654872 PubMed
Annonse
Annonse