Hopp til innhold
NHI.no
Annonse
Informasjon

Godartet forstørret prostata

Prostata heter blærehalskjertelen på norsk. Godartet økning i mengden prostatavev kalles benign prostatahyperplasi og forkortes BPH. Over tid vil den voksende prostata øke risikoen for hindret avløp for urin.

Time hos legen
Godartet forstørret prostata utvikler seg langsomt, men symptomene kan være svært plagsomme.

Sist oppdatert:

1. apr. 2020

Hva er godartet, forstørret prostata?

Nedre urinveier med prostataNedre urinveier med prostata

Godartet (benign) økning av mengden prostatavev i prostata-kjertelen kalles benign prostatahyperplasi og forkortes BPH. Tilstanden er karakterisert ved en gradvis forstørrelse av prostatakjertelen og etter hvert symptomer på hindret avløp for urinen.

Annonse

Ved godartet forstørret prostata har man ofte to typer plager fra urinveiene: lagringssymptomer og tømmingssymptomer. Typiske lagringssymptomer er plutselig og sterk trang til vannlating, hyppig vannlating med små volum, nattlig vannlating og urinlekkasje. Typiske tømmingssymptomer er vansker med å komme i gang med vannlatingen, svak stråle, følelse av ufullstendig tømming, behov for å presse/trykke og etterdrypping. Tømmingsproblemer kan føre til overoppfylling av blæra med gradvis økende trykk og smerter over blæra.

Forekomsten av tilstanden øker med alderen. 25 prosent av alle menn mellom 50 og 60 år, og mer enn 50 prosent av alle menn over 60 år har symptomer på BPH.

Årsak

Prostatakjertelen vokser gradvis med økende alder. Urinrøret går fra urinblæra gjennom prostata og munner ut på penishodet. Når kjertelen vokser, klemmes den delen av urinrøret som går gjennom prostata sammen, og det kan bli et avløpshinder. Dette gir tømmingssymptomer som nevnt over. Den ufullstendige tømmingen medfører at det blir urin igjen i blæren etter vannlatning (resturin). Dette fører i sin tur til at blæren raskt blir full, og behov for hyppige tømninger.

Animasjon av godartet forstørret prostatakjertel

Diagnostikk

Undersøkelse av prostataUndersøkelse av prostata

Legen vil vurdere de typiske symptomer som foreligger og foreta en undersøkelse av prostatakjertelen. Graden av plager vurderes gjerne ved at du besvarer spørsmålene i et skårsystem.

Kjertelen kan legen kjenne med én finger i endetarmen. På denne måten kan legen i noen tilfeller skille mellom prostatakreft og godartet forstørret prostata. Ved overoppfylling av urinblæren kan legen også kjenne blæren i nedre del av magen.

Det vil i tillegg bli tatt urinprøver og blodprøver, og eventuelt foretatt måling av resturin. I de flest tilfellene er det ikke behov for andre undersøkelser. Ved usikkerhet om diagnosen kan andre undersøkelser være nødvendige. Slike undersøkelser kan være:

  • Urografi - røntgenundersøkelse med kontrast av urinveiene.
  • Ultralyd - bildeundersøkelse av nyrer og prostata. Undersøkelsen gjør det mulig å beregne størrelsen på prostata.
  • Cystoskopi - ved denne undersøkelsen føres et kikkerør gjennom urinrøret til blæra. Sykdomsforandringer i urinrøret, prostata og urinblære kan observeres, og vevsprøver fra prostata kan bli tatt.
  • Biopsitaking - for å bedømme om plagene skyldes godartet økt mengde prostatavev eller prostatakreft, tas vevsprøver fra kjertelen via en nål som føres inn gjennom endetarmen. Vevsprøvene blir senere mikroskopert for å bedømme cellevevet.

Behandling

Hensikten med behandlingen er å fjerne plager som reduserer livskvaliteten, og å forhindre komplikasjoner. Det er også ting du kan gjøre selv for å bedre situasjonen:

Annonse

Egenbehandling

  • Ved nattlig vannlating bør drikkemengden reduseres om kvelden
  • Ved tendens til resturin bør du forsøke såkalt trippelvannlating:
  1. Lat vannet på vanlig måte
  2. Vent noen minutter før vannlating igjen forsøkes
  3. Dersom det kommer urin, gjennomføres det hele en gang til

Medikamentell behandling

To hovedtyper medikamenter finnes - såkalte alfablokkere eller 5-alfa-reduktasehemmere (5-ARI). Pasienter med symptomgivende, godartet prostataforstørrelse og IPSS skårverdi 8-19 kan ha nytte av medikamentell behandling. Hos de aller fleste prøves medikamentell behandling før det er aktuelt å anbefale operasjon.

Alfa-blokkere virker ved å åpne blærehalsen slik at urinen lettere renner fra urinblæra til urinrøret. Effekten kommer etter få ukers behandling, men hjelper dessverre ikke alle. Bivirkninger av dette medikamentet forekommer hos cirka ti prosent og er blant annet svimmelhet, tretthet og lavt blodtrykk. Ved slike bivirkninger må dosen reduseres. Alfablokkere er i de fleste situasjoner det første medikamentvalget. Dersom preparatet ikke har effekt på symptomene i løpet av åtte uker, bør du kontakte lege. Det er da aktuelt å skifte medisin, eller å kombinere to ulike medisiner. Det kan også være aktuelt å henvise deg til spesialist (urolog).

5-alfa-reduktasehemmer (finasterid og dutasterid) reduserer størrelsen på prostata og bedrer avløpet på den måten. Effekten kommer langsomt, det kan ta inntil seks måneder før en har full effekt. Da er størrelsen på prostata redusert med 20-30 prosent. Med denne behandlingen reduseres risikoen for at du skal oppleve full stopp i vannlatingen, og det reduserer behovet for operasjon. Denne medikamentgruppen regnes som andrevalg etter alfablokker. Preparatene hjelper kun dersom prostata er merkbart forstørret.

Dersom alfablokker og 5-alfa-reduktasehemmer gis som kombinasjonsbehandling, kan man oppnå bedre effekt enn ved hvert av medikamentene for seg. 

Dersom man ikke kommer til målet med ett eller begge de nevnte medikamentgruppene, finnes det ytterligere tre alternativer. Fosfodiesterase-5 hemmer, som ellers brukes ved ereksjonssvikt, er også vist å bedre avløpet for urinen. Dersom hovedproblemet er hyppig vannlatning, kan også medisiner med antimuskarin- eller betastimulerende effekt, forsøkes.

Ulike natur- og plantemedisiner brukes av mange mot plager ved forstørret prostata. Dvergpalme er kanskje det preparatet som brukes mest. Forskning viser entydig at dvergpalme ikke har bedre effekt enn narremedisin (placebo). Det mangler forskning på andre plantemedisiner, og det kan derfor ikke gis noen anbefalinger. 

Kirurgi

Det er aktuelt med operasjon når det foreligger plagsomme symptomer som ikke lar seg behandle godt nok med medisiner. Det finnes flere forskjellige metoder. Den mest vanlige (over 90 prosent) er såkalt transurethral reseksjon (TUR-P) hvor kirurgen går inn med et skop (kikkerør) i urinrøret og skreller bort de deler av prostata som danner et avløpshinder.

Åpen fjerning av prostata benyttes ved meget store kjertler (mer enn 100 ml). Mindre inngripende teknikker som mikrobølger (TUMT), laserbehandling og behandling med vanndamp er også mulig.

Prognose

BHP utvikler seg langsomt, men symptomene kan bli svært plagsomme. Ubehandlet vil omtrent 50 prosent merke en tydelig forverring fra år til år, men hos andre holder plagene seg relativt uendret. Hos mange blir det etter hvert nødvendig å operere, og resultatene av operasjonene er gode. BHP er bare en plagsom tilstand og ikke en livstruende sykdom.

Det kan forekomme komplikasjoner som blærestein, blæreutposninger, urinveisinfeksjoner, og svekket nyrefunksjon. Det er ikke økt forekomst av prostatakreft blant BPH-pasienter.

Vannlatingsproblem om natta kan ødelegge nattesøvnen og være et betydelig problem. Dette er også en hyppig medvirkende årsak til ønske om behandling.

Animasjoner

Dette dokumentet er basert på det profesjonelle dokumentet Benign prostatahyperplasi . Referanselisten for dette dokumentet vises nedenfor

  1. Thorpe A, Neal D. Benign prostatic hyperplasia. Lancet 2003; 361: 1359-67. PubMed
  2. de la Rosette JJMCH. What we do and don't know about benign prostatic hyperplasia. Curr Opin Urol 2000; 10: 1-2. PubMed
  3. Sarma AV, St Stauver JL, Hollingsworth JM, et al. Diabetes treatment and progression of benign prostatic hyperplasia in community-dwelling black and white men. Urology 2012; 79: 102-8. PubMed
  4. Pearson R, Williams PM. Common questions about the diagnosis and management of benign prostatic hyperplasia. Am Fam Physician. 2014 Dec 1;90(11):769-774. .
  5. McVary KT, Roehrborn CG, Avins AL, et al. Update on AUA guideline on the management of benign prostatic hyperplasia. J Urol. 2011;185(5):1793–1803.
  6. Sarma AV, Wei JT. Benign prostatic hyperplasia and lower urinary tract symptoms. N Engl J Med 2012; 367: 248-57. New England Journal of Medicine
  7. Folkestad B, Spångberg A. Timed micturition and maximum urinary flow rate in randomly selected symptom-free males. Scand J Urol Nephrol 2004; 38: 136-42. pmid:15204399 PubMed
  8. Eastham JA, Riedel E, Scardino PT, et al. Variation of serum prostate-specific antigen levels. An evaluation of year-to-year fluctuations. JAMA 2003; 289: 2695-2700. Journal of the American Medical Association
  9. Bjerklund Johansen TE. Medikamenter mot symptomgivende godartet prostataforstørrelse. Tidsskr Nor Lægeforen 2002; 122: 2544-5. PubMed
  10. Nedre urinveissymptomer hos eldre menn. Norsk urologisk forenings anbefalinger for allmennleger 2014.
  11. Dahm P, Brasure M, MacDonald R, et al. Comparative Effectiveness of Newer Medications for Lower Urinary Tract Symptoms Attributed to Benign Prostatic Hyperplasia: A Systematic Review and Meta-analysis. Eur Urol 2017; 71:570. PubMed
  12. Chapple C, Herschorn S, Abrams P, et al. Tolterodine treatment improves storage symptoms suggestive of overactive bladder in men treated with alpha-blockers. Eur Urol 2009; 56: 534-41. PubMed
  13. Gacci M, Corona G, Salvi M, et al. A systematic review and meta-analysis on the use of phosphodiesterase 5 inhibitors alone or in combination with α-blockers for urinary tract symptoms due to benign prostatic hyperplasia. Eur Urol 2012; 61: 994-1003. PubMed
  14. Welk B, McArthur E, Fraser L-A, et al. The risk of fall and fracture with the initiation of a prostate-selective α antagonist: a population based cohort study. BMJ 2015; 351: h5398. doi:10.1136/bmj.h5398 DOI
  15. Toren P, Margel D, Kulkarni G, et al. Effect of dutasteride on clinicial progression of benign prostatic hyperplasia in asymptomatic men with elnarged prostate: a post hoc analysis of the REDUCE study. BMJ 2013; 346: f2109. BMJ (DOI)
  16. Park T, Choi JY. Efficacy and safety of dutasteride for the treatment of symptomatic benign prostatic hyperplasia (BPH): a systematic review and meta-analysis.. World J Urol 2014; 32(4): 1093-105. pmid:24500194 PubMed
  17. Robinson D, Garmo H, Bill-Axelson A, et al. Use of a 5α-reductase inhibitors for lower urinary tract symptoms and risk of prostate cancer in Swedish men: natiowide, population based case-control study. BMJ 2013; 346: f3406. BMJ (DOI)
  18. Wei L, Lai EC-C, Kao-Yang Y-H, et al. CCBY Open access Research Incidence of type 2 diabetes mellitus in men receiving steroid 5α-reductase inhibitors: population based cohort study. BMJ 2019; 365: l1204. doi:10.1136/bmj.l1204 DOI
  19. Filson CP, Hollingsworth JM, Clemens JQ, Wei JT. The efficacy and safety of combined therapy with α-blockers and anticholinergics for men with benign prostatic hyperplasia: a meta-analysis. J Urol. 2013;190(6):2153–2160.
  20. Willets KE, Clements MS, Champion S et al. Serenoa repens extract for benign prostate hyperplasia: a randomized, controlled trial. BJU Int 2003; 92: 267-70. PubMed
  21. van Kerrebroeck P, Chapple C, Drogendijk T, et al. Combination therapy with solifenacin and tamsulosin oral controlled absorption system in a single tablet for lower urinary tract symptoms in men: Efficacy and safety results from the randomised controlled NEPTUNE trial. Eur Urol 2013. pmid: 23932438 PubMed
  22. Filson CP, Hollingsworth JM, Clemens JQ, Wei JT. The efficacy and safety of combined therapy with α-blockers and anticholinergics for men with benign prostatic hyperplasia: a meta-analysis. J Urol 2013; 190: 2153-60. pmid:23727412 PubMed
  23. Bent S, Kane C, Shinohara K et al. Saw palmetto for benign prostatic hyperplasia. N Engl J Med 2006; 354: 557-66. PubMed
  24. Tacklind J, MacDonald R, Rutks I, et al. Serenoa repens for benign prostatic hyperplasia. Cochrane Database of Systematic reviews 2012; 12: CD001423. The Cochrane Library
  25. Huang SW, Tsai CY, Tseng CS, et al. Comparative efficacy and safety of new surgical treatments for benign prostatic hyperplasia: Systematic review and network meta-analysis. BMJ 2019 ; 367: l5919. PMID: 31727627 PubMed
  26. Perera M, Roberts MJ, Doi SA, Bolton D. Prostatic urethral lift improves urinary symptoms and flow while preserving sexual function for men with benign prostatic hyperplasia: A systematic review and meta-analysis. Eur Urol. 2014 Nov 15 . doi:10.1016/j.eururo.2014.10.031 DOI
  27. Chughtai B, Simma-Chiang V, Kaplan SA. Evaluation and management of post-transurethral resection of the prostate lower urinary tract symptoms. Curr Urol Rep. 2014 ;15:434. doi: 10.1007/s11934-014-0434-1.
  28. Madersbacher S, Marberger M. Is transurethral resection of the prostate still justified? BJU Int 1999, 83:227.
  29. Glazener C, Boachie C, Buckley B, et al. Urinary incontinence in men after formal one-to-one pelvic-floor muscle training following radical prostatectomy og transurethral resection of the prostate (MAPS): two parallell randomised controlled trials. Lancet 2011; 378: 328-37. PubMed
  30. Andersen M, Walter S. Mikrobølgetermoterapi for benign prostatahyperplasi. Gennemgang af et Cochrane-review. Ugeskr Læger 2009; 171: 2281. Ugeskrift for Læger
  31. Hoffman RM, Monga M, Elliott SP, MacDonald R, Langsjoen J, Tacklind J, Wilt TJ. Microwave thermotherapy for benign prostatic hyperplasia. Cochrane Database of Systematic Reviews 2012, Issue 9. Art. No.: CD004135. DOI: 10.1002/14651858.CD004135.pub3. DOI
  32. Green Z, Westwood J, Somani BK. What's New in Rezum: a Transurethral Water Vapour Therapy for BPH. Curr Urol Rep 2019; 20: 39. pmid:31152253 PubMed
  33. Dixon C, Cedano ER, Pacik D, et al. Efficacy and Safety of Rezūm System Water Vapor Treatment for Lower Urinary Tract Symptoms Secondary to Benign Prostatic Hyperplasia. Urology 2015; 86: 1042-7. pmid:26216644 PubMed
  34. Roehrborn CG, Barkin J, Gange SN, et al. Five year results of the prospective randomized controlled prostatic urethral L.I.F.T. study. Can J Urol. 2017;24(3):8802-8813. PubMed
  35. Jacobsen S, Jacobson D, Girman C, et al. Natural history of prostatism: risk factors for acute urinary retention. J Urol 1997; 158: 481-7. PubMed
Annonse
Annonse