Godartet forstørret prostata

Hva er godartet, forstørret prostata?

Nedre urinveier med prostata

Godartet (benign) økning av mengden prostatavev i prostata-kjertelen kalles benign prostatahyperplasi og forkortes BPH. Tilstanden er karakterisert ved en gradvis forstørrelse av prostatakjertelen og etter hvert symptomer på hindret avløp for urinen.

Ved godartet forstørret prostata har man ofte to typer plager fra urinveiene: lagringssymptomer og tømmingssymptomer. Typiske lagringssymptomer er plutselig og sterk trang til vannlating, hyppig vannlating med små volum, nattlig vannlating og urinlekkasje. Typiske tømmingssymptomer er vansker med å komme i gang med vannlatingen, svak stråle, følelse av ufullstendig tømming, behov for å presse/trykke og etterdrypping. Tømmingsproblemer kan føre til overoppfylling av blæra med gradvis økende trykk og smerter over blæra.

Forekomsten av tilstanden øker med alderen. 25 prosent av alle menn mellom 50 og 60 år, og mer enn 50 prosent av alle menn over 60 år har symptomer på BPH.

Årsak

Prostatakjertelen vokser gradvis med økende alder. Urinrøret går fra urinblæra gjennom prostata og munner ut på penishodet. Når kjertelen vokser, klemmes den delen av urinrøret som går gjennom prostata sammen, og det kan bli et avløpshinder. Dette gir tømmingssymptomer som nevnt over. Den ufullstendige tømmingen medfører at det blir urin igjen i blæren etter vannlatning (resturin). Dette fører i sin tur til at blæren raskt blir full, og behov for hyppige tømninger.

Animasjon av godartet forstørret prostatakjertel

Diagnostikk

Undersøkelse av prostata

Legen vil vurdere de typiske symptomer som foreligger og foreta en undersøkelse av prostatakjertelen. Graden av plager vurderes gjerne ved at du besvarer spørsmålene i et skårsystem.

Kjertelen kan legen kjenne med én finger i endetarmen. På denne måten kan legen i noen tilfeller skille mellom prostatakreft og godartet forstørret prostata. Ved overoppfylling av urinblæren kan legen også kjenne blæren i nedre del av magen.

Det vil i tillegg bli tatt urinprøver og blodprøver, og eventuelt foretatt måling av resturin. I de flest tilfellene er det ikke behov for andre undersøkelser. Ved usikkerhet om diagnosen kan andre undersøkelser være nødvendige. Slike undersøkelser kan være:

• Urografi - røntgenundersøkelse med kontrast av urinveiene.
• Ultralyd - bildeundersøkelse av nyrer og prostata. Undersøkelsen gjør det mulig å beregne størrelsen på prostata.
• Cystoskopi - ved denne undersøkelsen føres et kikkerør gjennom urinrøret til blæra. Sykdomsforandringer i urinrøret, prostata og urinblære kan observeres, og vevsprøver fra prostata kan bli tatt.
• Biopsitaking - for å bedømme om plagene skyldes godartet økt mengde prostatavev eller prostatakreft, tas vevsprøver fra kjertelen via en nål som føres inn gjennom endetarmen. Vevsprøvene blir senere mikroskopert for å bedømme cellevevet.

Behandling

Hensikten med behandlingen er å fjerne plager som reduserer livskvaliteten, og å forhindre komplikasjoner. Det er også ting du kan gjøre selv for å bedre situasjonen:

Prognose

BHP utvikler seg langsomt, men symptomene kan bli svært plagsomme. Ubehandlet vil omtrent 50 prosent merke en tydelig forverring fra år til år, men hos andre holder plagene seg relativt uendret. Hos mange blir det etter hvert nødvendig å operere, og resultatene av operasjonene er gode. BHP er bare en plagsom tilstand og ikke en livstruende sykdom.

Det kan forekomme komplikasjoner som blærestein, blæreutposninger, urinveisinfeksjoner, og svekket nyrefunksjon. Det er ikke økt forekomst av prostatakreft blant BPH-pasienter.

Vannlatingsproblem om natta kan ødelegge nattesøvnen og være et betydelig problem. Dette er også en hyppig medvirkende årsak til ønske om behandling.

Animasjoner

• Godartet forstørret prostatakjertel
• Prostata nålebiopsi
• Prostatakreft
• Fjerning av prostata