Urinveisinfeksjon ved kompliserende forhold

Hva er urinveisinfeksjon ved kompliserende forhold?

Infeksjoner i urinveiene (se bilde) deles inn i øvre og nedre urinveisinfeksjoner. Øvre infeksjoner involverer nyrebekkenet og ofte også selve nyrevevet, mens såkalte nedre infeksjoner omfatter blære og urinrør. Dersom det foreligger kompliserende forhold, finnes det faktorer som påvirker infeksjonen, slik at den får et mer alvorlig eller langvarig forløp.

Symptomene er de samme som ved ukomplisert urinveisinfeksjon - svie ved vannlating, hyppig og sterk trang til vannlating. Hos enkelte kan symptomene være meget vage på grunn av at mer uvanlige bakterier er årsak til betennelsen. Det kan da ta lengre tid før personen oppsøker lege.

Denne typen urinveisinfeksjon forekommer hos 1 prosent av befolkningen.

Årsaker

Anatomiske feil eller andre sykdommer i urinveiene kan disponere for, eller komplisere forløpet av en urinveisinfeksjon. Vanlige årsaker er:

• Nyrestein
• Kateter i urinblæren
• Svulster
• Nyrecyster
• Forstyrrelser i blærenervene
• Misdannelser
• Tilbakestrøm av urin fra blære til urinledere (refluks)
• Forsnevringer i urinrøret
• Utposninger på blæren
• Fremfall av skjeden
• Graviditet

Diagnostikk

Man mistenker denne type urinveisinfeksjon når det kommer stadige tilbakefall, eller dersom urinveisinfeksjonen er spesielt vanskelig å behandle. Infeksjonen påvises ved urinstrimmelundersøkelse. Urinen kan være positiv på nitritt (bakterier i urinen), blod og hvite blodceller (tegn på betennelse). Bekreftelse på urinveisinfeksjon foreligger når dyrkning av urinen viser oppvekst av bakterier.

Ultralyd er aktuelt for å avklare eventuelt anatomiske feil. Røntgenundersøkelse eller CT av urinveiene med innsprøyting av kontrast kan påvise steiner og ujevn overflate i urinveiene (som ved svulster). Undersøkelse av blære og urinveier med et instrument (cystoskop) som føres inn i urinrøret og opp til blæren, er særlig aktuelt ved mistanke om forandringer i urinrør, prostata eller blære.

Behandling

Urinveisinfeksjon behandles med antibiotika. Man tar bakterieprøve av urin og skifter om nødvendig til annen type medisin dersom det viser seg at bakteriene er motstandsdyktige mot det valgte antibiotikum. Vanlig behandlingstid er 10-14 dager når det er kompliserende forhold (ellers ofte bare 3-7 dager).

Ved stadige infeksjoner kan det være aktuelt med langtidsbehandling med antibiotika. Bakenforliggende kompliserende forhold bør om mulig korrigeres. Nyresteiner fjernes. Kateter bør ikke være permanent i blæren.

Bakterier i urinen uten symptomer (asymptomatisk bakteriuri) er det ikke nødvendig å behandle. Unntaket er hos gravide kvinner og barn under fire år med gjentatte urinveisinfeksjoner.

Prognose

Det er en risiko for tilbakevendende og langvarige infeksjoner. Langtidsforløpet avhenger av underliggende årsak, og om det er mulig å gjøre noe med denne. Nedre urinveisinfeksjoner kan spre seg til øvre deler og medføre nyrebekkenbetennelse.