Hopp til innhold
NHI.no
Annonse

Bekkeninfeksjon, akutt: Årsaker

Akutt bekkeninfeksjon oppstår oftest etter seksuelt overført smitte til skjeden. Som oftest forblir bakterien i skjeden og livmorhalsen, men i cirka 10 til 20 prosent av tilfellene hvor det foreligger en klamydia- eller gonoréinfeksjon, vil tilstanden uten behandling kunne forverres og utvikle seg til en bekkeninfeksjon. Bakteriene sprer seg da fra skjede og livmorhals til livmoren. Derfra sprer infeksjonen seg til egglederne og øvrige deler av bekkenet.

Annonse

Abort eller fødsel øker risiko for bakteriespredning, og en infeksjon kan oppstå i svangerskap eller etter fødsel. I tillegg kan kirurgisk behandling av underliv og bekkenregion medføre infeksjon. Tidligere bekkeninfeksjoner gjør deg mer disponert for nye infeksjoner.

Innsatt spiral gir en forbigående liten økning av risiko for bekkeninfeksjon de tre første måneder etter innsetting.

Årsaken til tilstanden er hyppigst klamydia, som utgjør cirka halvparten av alle tilfeller. Ellers kan akutt bekkeninfeksjon skyldes andre bakterier, deriblant gonoré eller Mycoplasma genitalium, som begge er sjeldnere. Det kan også dreie seg om en blandingsinfeksjon med flere mikroorganismer.

Dette dokumentet er basert på det profesjonelle dokumentet Bekkeninfeksjon, akutt . Referanselisten for dette dokumentet vises nedenfor

  1. Gradison M. Pelvic inflammatory disease. Am Fam Physician 2012; 85: 791-6. American Family Physician
  2. Romøren M, Olsen AO, Kløvstad H. Bekkeninfeksjon. Lindbæk M (red). Nasjonale faglige retningslinjer for antibiotikabruk i primærhelsetjenesten. Oslo: Helsedirektoratet, Sist oppdatert 01.12.2016
  3. Soper DE. Pelvic inflammatory disease. Obstet Gynecol 2010; 116: 419-28. PubMed
  4. Brunham RC, Gottlieb SL, Paavonen J. Pelvic Inflammatory Disease. N Engl J Med 2015; 372: 2039-48. pmid:25992748 PubMed
  5. Myren H, Olsen AO, Granberg S. Veileder i gynekologi. Bakterielle genitale infeksjoner. Sist rev. 2015.
  6. Sufrin CB, Postlethwaite D, Armstrong MA, et al. Neisseria gonorrhea and Chlamydia trachomatis screening at intrauterine device insertion and pelvic inflammatory disease. Obstet Gynecol 2012; 120: 1314-21. PubMed
  7. Grimes DA, Lopez LM, Schulz KF. Antibiotic prophylaxis for intrauterine contraceptive device insertion. Cochrane Database of Systematic Reviews 1999, Issue 3. Art. No.: CD001327. DOI: 10.1002/14651858.CD001327 DOI
  8. Blenning CE, Muench J, Judkins DZ, Roberts KT. Clinical inquiries. Which tests are most useful for diagnosing PID? J Fam Pract 2007; 56: 216-20. PubMed
  9. Centers for Disease Control and Prevention. Sexually Transmitted Diseases Treatment Guidelines, 2015. MMWR Recomm Rep 2015;64(No. RR-3): 1-137.
  10. Workowski KA, Berman S; Centers for Disease Control and Prevention (CDC). Sexually transmitted diseases treatment guidelines, 2010. MMWR Recomm Rep 2010; 59(RR-12): 1-110.
  11. Folkehelseinstituttet, Smittevernveilederen. Chlamydiainfeksjon, genital (klamydia) - veileder for helsepersonell. Sist oppdatert 10.06.2019. Siden besøkt 02.03.2020. www.fhi.no
  12. Haggerty CL, Gottlieb SL, Taylor BD, Low N, Xu F, Ness RB. Risk of sequelae after Chlamydia trachomatis genital infection in women. J Infect Dis 2010; 201(suppl 2): S134-S155.
  13. Gottlieb SL, Berman SM, Low N. Screening and treatment to prevent sequelae in women with Chlamydia trachomatis genital infection: how much do we know? J Infect Dis 2010; 201(suppl 2): S156–S167.
  14. Savaris RF, Fuhrich DG, Duarte RV et al. Antibiotic therapy for pelvic inflammatory disease. Cochrane Database of Systematic Reviews 2017, Issue 4. Art. No.: CD010285. DOI: 10.1002/14651858.CD010285.pub2. The Cochrane Library
  15. Terao M, Koga K, Fujimoto A, et al. Factors that predict poor clinical course among patients hospitalized with pelvic inflammatory disease. J Obstet Gynaecol Res. 2014;40:495-500. PubMed
Annonse
Annonse