Akutt bekkeninfeksjon

Hva er akutt bekkeninfeksjon?

Innvendige kvinnelige kjønnsorganger

Akutt bekkeninfeksjon er infeksjon i livmoren, egglederne, eggstokkene og eventuelt bukhinnen - som regel er begge egglederne betente. På engelsk brukes betegnelsen pelvic inflammatory disease eller PID. Flere ulike bakterier kan forårsake tilstanden, men hyppigst (20 til 40 prosent av tilfellene) dreier det seg om infeksjon med bakterien Chlamydia trachomatis. Tidligere var gonoré en hyppig årsak.

Symptomene kan variere i intensitet fra milde plager til sterke plager med nedsatt allmenntilstand. Vanlige symptomer er smerter i nedre del av magen og unormal utflod. Noen har også feber og frysninger. Uregelmessige blødninger er ikke uvanlig, og noen har vannlatningsplager.

Antall nye tilfeller per år er i aldersgruppen 15-44 år beregnet til 10 til 20 per 100 000 kvinner (0,1 til 0,2 prosent). Tilstanden er hyppigst blant unge, seksuelt aktive kvinner med flere partnere, men den kan forekomme helt opp til overgangsalder og uten seksuell risikoatferd.

Tidlig diagnose og behandling er viktig for å unngå varige skader i underlivet.

Årsaker

Akutt bekkeninfeksjon oppstår oftest etter seksuelt overført smitte til skjeden. Som oftest forblir bakterien i skjeden og livmorhalsen, men i cirka 10 til 20 prosent av tilfellene hvor det foreligger en klamydia- eller gonoréinfeksjon, vil tilstanden uten behandling kunne forverres og utvikle seg til en bekkeninfeksjon. Bakteriene sprer seg da fra skjede og livmorhals til livmoren. Derfra sprer infeksjonen seg til egglederne og øvrige deler av bekkenet.

Abort eller fødsel øker risiko for bakteriespredning, og en infeksjon kan oppstå i svangerskap eller etter fødsel. I tillegg kan kirurgisk behandling av underliv og bekkenregion medføre infeksjon. Tidligere bekkeninfeksjoner gjør deg mer disponert for nye infeksjoner.

Innsatt spiral gir en forbigående liten økning av risiko for bekkeninfeksjon de tre første måneder etter innsetting.

Årsaken til tilstanden er hyppigst klamydia, som utgjør cirka halvparten av alle tilfeller. Ellers kan akutt bekkeninfeksjon skyldes andre bakterier, deriblant gonoré eller Mycoplasma genitalium, som begge er sjeldnere. Det kan også dreie seg om en blandingsinfeksjon med flere mikroorganismer.

Diagnosen

Skjede- og livmorhalsinfeksjon med klamydia er i mer enn 80 prosent av tilfellene uten symptomer. Det er derfor vanskelig å fange opp disse tilfellene uten at det rutinemessig blir tatt bakterieprøve ved gynekologisk undersøkelse. Til forskjell er bare ti prosent av tilfellene med gonoréinfeksjon i skjede og livmorhals uten symptomer.

Når tilstanden går over fra en skjede-/livmorhalsinfeksjon til en bekkeninfeksjon, oppstår det som regel smerter og unormale utflod.

Typiske symptomer på bekkeninfeksjon er:

• Smerter i bekkenregionen
• Frysninger og feber, men bare cirka 20 prosent har feber over 38 grader
• Smerter ved samleie, eventuelt blødning etter samleie
• Eventuelt unormal utflod (gonoré)
• Eventuelt blødningsforstyrrelser
• Eventuelt svie ved vannlating
• Enkelte opplever smerter i øvre høyre del av magen som uttrykk for en samtidig lett leverbetennelse

Dersom symptomene gir mistanke om akutt bekkeninfeksjon, bør det gjennomføres en gynekologisk undersøkelse. Legen finner da at livmoren og områdene rundt egglederne er ømme, bevegelse av livmoren utløser som regel markante smerter. Det blir tatt bakterieprøver fra livmorhalsen, samt blodprøve (CRP) og graviditetstest for å utelukke svangerskap. Dersom legen er usikker på diagnosen, er det aktuelt med innleggelse i sykehus. Det kan være nødvendig å gjennomføre en ultralydundersøkelse via skjeden, i noen tilfeller CT eller MR undersøkelse for å utelukke annen sykdom.

Behandling

Tidlig diagnose og behandling er viktig for å hindre senfølger med sammenvoksninger og arr som kan gjøre det vanskelig å bli gravid. Derfor vil legen som regel starte behandling uten at alle prøvesvar foreligger. De fleste behandles hjemme. Ved manglende effekt av behandlingen etter to til tre døgn, er innleggelse i sykehus aktuelt.

Tilstanden behandles med antibiotika, det vil si bakteriedrepende medisiner. Varigheten av behandlingen er vanligvis to uker. Det anbefales å hvile så lenge du har feber og smerter. Man skal heller ikke ha samleie før man er helt frisk. Dersom du har spiral, vil det kunne bli nødvendig å fjerne spiralen. Partner bør kontrolleres og eventuelt behandles dersom det foreligger kjønnssykdom (klamydia, gonoré eller mykoplasma).

Kirurgisk behandling kan bli nødvendig dersom infeksjonen ikke gir seg. Dette gjelder først og fremst dersom det danner seg en verkebyll (abscess) i bekkenet.

Forebyggende tiltak

Bruk av kondom virker forebyggende mot bekkeninfeksjoner. 

Klamydiascreening av unge kvinner er et mulig forebyggende tiltak. Screening innebærer at legen rutinemessig tar klamydiaprøve som en del av den gynekologiske undersøkelsen uten at det behøver å foreligge mistanke om slik infeksjon. Forskning fra andre land viser at screening gir nedgang i antall tilfeller med bekkeninfeksjon. I Norge anbefales klamydiascreening av kvinner under 25 år i forbindelse med graviditet, etter partnerbytte eller før innsetting av spiral.

Prognosen

De fleste blir friske etter behandling med antibiotika. Hos omtrent en av fem oppstår det skade på egglederne som følge av infeksjonen. Dette medfører økt risiko for nye infeksjoner, infertilitet, kroniske bekkensmerter og svangerskap utenfor livmoren.

I noen tilfeller oppstår såkalt bekkenabscess. Dette er et hulrom med ansamling av infeksjonsmateriale, altså en byll. I slike tilfeller vil antibiotika alene ofte ikke være tilstrekkelig. Operasjon er nødvendig for å fjerne byllen.

10 til 15 prosent antas å bli infertile (mister evnen til å få barn på vanlig måte) etter første episode med bekkeninfeksjon. Andelen infertile øker etter flere episoder med akutt bekkeninfeksjon.

Animasjon av bekkeninfeksjon