Førstehjelp

Symptomsjekker

Symptomer

Sykdommer

Graviditetsorakelet

Animasjoner

Illustrasjoner

Skjema og kalkulatorer

Kroppen vår

Quiz

Å leve med

Forskning og intervju

Ordliste

Oppslagsverk

Barn

Graviditet

Seksualitet og prevensjon

Familie

Alternativ medisin

Reise

Egenomsorg

Livsstil

Aktivitet og helse

Treningsøvelser

Videoer

Trening

Forebyggende kost og sykdom

Ernæring

Overvekt/fedme

Kosthold

Psykisk egenpleie

Psykiske lidelser

Rus og avhengighet

Kognitiv terapi

Psykisk helse

Pasientrettigheter

Helsetjenesten

Om forskning

Rettigheter og helsetjeneste

Nytt fra Helsedirektoratet

Fra vitenskapen

Nytt om legemidler

Vestibulær rehabilitering

For helsepersonell

Coronavirus

Emne

Om NHI.no

Kontakt oss

E-læring fra NHI

Om informasjonskapsler

Brukervilkår ved kjøp av NEL-dokumenter

Personvernerklæring

Pilonidalsykdom

Tvilling (pilonidalsykdom)

Pussholdig utslett (ekskl. akne)

NHI.no

Tilstanden har flere betegnelser som pilonidalcyste og sakralcyste. På folkemunne kalles den ofte "tvilling". Den spesifikke mekanismen som fører til utvikling av pilonidalsykdom er uklar, men tilstedeværelse av hår og betennelse i "rompesprekken" i midtlinjen over korsbenet og halebenet er bidragende faktorer. Med tiden danner det seg en byll (abscess) i dette området.

Kjertelbetennelsen og abscessen vil ofte ikke tømme seg ut til overflaten slike andre byller i huden gjør, fordi kjertlene ligger dypt i vevet. Betennelsen utvikler seg i stedet under huden og danner hulrom og kanaler (cyster, sinus, fistler). Først etter en tid dannes det en åpning til hudoverflaten på den ene siden av midtlinjen.

Tilstanden kan være vanskelig å behandle. Mange opplever at betennelsen kommer tilbake om igjen og om igjen, den får et kronisk forløp med stadig sekresjon eller tilbakevennende abscessdannelse.

Pilonidalsykdom er ikke uvanlig. Sykdommen forekommer oftest blant unge voksne i alderen 15-30 år, og den er klart hyppigere blant menn enn blant kvinner.

Hva er pilonidalsykdom?

Tilstanden oppstår etter puberteten da økt utskillelse av kjønnshormoner påvirker hårvekst og talgproduksjon. Fordi det er tett og trangt i området, har det lett for å utvikle seg lokale betennelser og bylledannelser. Pilonidalsykdom er ingen arvelig sykdom, og den har ingen sammenheng med medfødte feil i ryggkanalen. Økt familiær opphopning forklares med sammenfallende livsstil, hårstruktur og kroppsform.

Alle hår på kroppen har en tilhørende talgkjertel ved hårrota. I overgangen rygg/sete, mellom seteballene, finnes slike hår og talgkjertler. Etter puberteten starter talgkjertelen å produsere talg (keratin). Fordi nedre del av ryggen er utsatt for mye irritasjon - svette, gnikking og gnuing når vi sitter og når vi går - oppstår lett hevelse i kjertlene slik at talget ikke får tømt seg ut. Etter hvert oppstår betennelse i kjertelen, og det dannes en liten byll. Denne byllen har en tendens til å bre seg utover og det kan dannes underhudskanaler (sinus eller fistel) fra byllen og opp til huden. Byllen kan tømme seg ut til huden gjennom disse kanalene. Med tiden kan det dannes større hulrom under huden.

Årsak

Trykkøkningen i vevet i den akutte betennelsesfasen gir lokal ømhet, men dersom det dannes en åpning slik at puss/sårvæske kommer ut (sekresjon), kjennes det mindre ømt så lenge det er pågående sekresjon. Etter hvert oppstår tydelige tegn på infeksjon: hevelse, lokal varme, rødhet og ømhet. Byllen kan sprekke av seg selv og verk tømmes ut.

Hos personer som har hatt dette lenge, vil det kunne sive væske ut av fistelåpningene i perioder. Ved utilstrekkelig behandling vil betennelsen til stadighet kunne ta seg opp igjen, og man må gjentatte ganger til lege for å få tømt ut verk fra byllen.

Ved undersøkelse finnes betennelsesforandringer og fistelåpninger øverst i rompesprekken. Disse åpningene kan være både i midtlinjen og noe ut til sidene.

Symptomer og funn

Det finnes ulike behandlingsmåter. Behandlingen avhenger også av i hvilken fase betennelsen er. I tidlig fase kan grundig renhold og sittebad noen ganger være til hjelp. Bruk kroppstemperert springvann til sittebad (32 - 37 °C, vannkvalitet tilsv. drikkevann). Gjerne la vannet renne av springen i et halvt minutt før du fyller badet. Såpevann anbefales ikke.

Det er samtidig svært viktig at eventuelle løshår fjernes, og det anbefales å fjerne (barbere) hår i området. Hos mange er slik behandling ikke nok. Da er operasjon oftest nødvendig.

Behandling

Akutt bylloperasjon

Operasjon av kronisk pilonidalsykdom

For de fleste er behandlingen vellykket, men tilstanden har en lei tendens til å komme tilbake, selv etter grundig kirurgi. Ved behov for nye operasjoner er det sannsynligvis viktig at man blir behandlet på en avdeling som har erfaring med denne typen inngrep.

Sykdommen har uansett en tendens til å brenne ut av seg selv, og den er sjelden etter 40-årsalderen. I de fleste tilfeller er imidlertid tilstanden så ubehagelig og plagsom at de fleste ønsker en aktiv behandling.

Prognosen

Vil du vite mer?

--&gt; http://www.uptodate.com/online/content/search.do?search=Pilonidal disease

Johnson EK. Pilonidal disease. UpToDate, last updated Jan 13, 2020. 

Spalding MC. Pilonidal disease. Medscape, last updated Feb 24, 2015. 

--&gt; http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Search&amp;db=PubMed&amp;term=Clin Colon Rectal Surg [ta]+AND+24[vol]+AND+46[page]

Khanna A, Rombeau JL. Pilonidal disease. Clin Colon Rectal Surg 2011; 24:46. 

Sondenaa K, Andersen E, Nesvik I et al. Patient characteristics and symptoms in chronic pilonidal sinus disease. Int J Colorectal Dis 1995; 10: 39-42. 

AL-Khamis A, McCallum I, King PM, Bruce J. Healing by primary versus secondary intention after surgical treatment for pilonidal sinus. Cochrane Database of Systematic Reviews 2010; 1: CD006213. 

Arda IS, Güney LH, Sevmis S et al. High body mass index as a possible risk factor for pilonidal sinus disease in adolescents. World J Surg 2005; 29: 469-71. 

Lee SL, Tejirian T, Abbas MA. Current management of adolescent pilonidal disease. J Pediatr Surg. 2008;43:1124-1127. 

Thompson MR, Senapati A, Kitchen P. Simple day-case surgery for pilonidal sinus disease. Br J Surg. 2011;98:198-209. 

Lee PJ, Raniga S, Biyani DK, et al. Sacrococcygeal pilonidal disease. Colorectal Dis. 2008;10:639-652. 

McCallum IJD, King PM, Bruce J. Healing by primary closure versus open healing after surgery for pilonidal sinus: systematic review and meta-analysis. BMJ 2008; 336: 868-71. 

Poulsen IM, Bisgaard T. Behandling af pilonidal sygdom. Ugeskr Læger 2008; 170: 2963. 

Aygen E, Arslan Km Dogru O, et al. Crystallized phenol in nonoperative treatment of previously operated, recurrent pilonidal disease. Dis Coplon Rectum 2010; 53: 932-5. 

Midtgaard HG, Eiholm S. Pilonidalsygdom er en benign lidelse. Ugeskr Læger 2012; 174: 2855. 

--&gt; http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Search&amp;db=PubMed&amp;term=Surg Clin North Am [ta]+AND+90[vol]+AND+113[page]

Humphries AE, Duncan JE. Evaluation and management of pilonidal disease. Surg Clin North Am 2010; 90:113. 

Bascom J, Bascom T. Utility of the cleft lift procedure in refactory pilonidal disease. Am J Surg 2007; 193: 606-9. 

Rushfeldt C, Søreide K. Kirurgisk behandling av pilonidal sykdom. Tidsskr Nor Legeforen 2010; 130: 936-9. 

Tvilling (pilonidalsykdom): Prognosen