Hopp til innhold
NHI.no
Annonse

Tvilling (pilonidalsykdom): Årsak

Tilstanden oppstår etter puberteten da økt utskillelse av kjønnshormoner påvirker hårvekst og talgproduksjon. Fordi det er tett og trangt i området, har det lett for å utvikle seg lokale betennelser og bylledannelser. Pilonidalsykdom er ingen arvelig sykdom, og den har ingen sammenheng med medfødte feil i ryggkanalen. Økt familiær opphopning forklares med sammenfallende livsstil, hårstruktur og kroppsform.

Annonse

Alle hår på kroppen har en tilhørende talgkjertel ved hårrota. I overgangen rygg/sete, mellom seteballene, finnes slike hår og talgkjertler. Etter puberteten starter talgkjertelen å produsere talg (keratin). Fordi nedre del av ryggen er utsatt for mye irritasjon - svette, gnikking og gnuing når vi sitter og når vi går - oppstår lett hevelse i kjertlene slik at talget ikke får tømt seg ut. Etter hvert oppstår betennelse i kjertelen, og det dannes en liten byll. Denne byllen har en tendens til å bre seg utover og det kan dannes underhudskanaler (sinus eller fistel) fra byllen og opp til huden. Byllen kan tømme seg ut til huden gjennom disse kanalene. Med tiden kan det dannes større hulrom under huden.

Dette dokumentet er basert på det profesjonelle dokumentet Pilonidalsykdom . Referanselisten for dette dokumentet vises nedenfor

  1. Johnson EK. Pilonidal disease. UpToDate, last updated Jan 13, 2020. UpToDate
  2. Spalding MC. Pilonidal disease. Medscape, last updated Feb 24, 2015.
  3. Khanna A, Rombeau JL. Pilonidal disease. Clin Colon Rectal Surg 2011; 24:46. PubMed
  4. Sondenaa K, Andersen E, Nesvik I et al. Patient characteristics and symptoms in chronic pilonidal sinus disease. Int J Colorectal Dis 1995; 10: 39-42. PubMed
  5. AL-Khamis A, McCallum I, King PM, Bruce J. Healing by primary versus secondary intention after surgical treatment for pilonidal sinus. Cochrane Database of Systematic Reviews 2010; 1: CD006213. Cochrane (DOI)
  6. Arda IS, Güney LH, Sevmis S et al. High body mass index as a possible risk factor for pilonidal sinus disease in adolescents. World J Surg 2005; 29: 469-71. PubMed
  7. Lee SL, Tejirian T, Abbas MA. Current management of adolescent pilonidal disease. J Pediatr Surg. 2008;43:1124-1127. PubMed
  8. Thompson MR, Senapati A, Kitchen P. Simple day-case surgery for pilonidal sinus disease. Br J Surg. 2011;98:198-209. PubMed
  9. Lee PJ, Raniga S, Biyani DK, et al. Sacrococcygeal pilonidal disease. Colorectal Dis. 2008;10:639-652. PubMed
  10. McCallum IJD, King PM, Bruce J. Healing by primary closure versus open healing after surgery for pilonidal sinus: systematic review and meta-analysis. BMJ 2008; 336: 868-71. PubMed
  11. Poulsen IM, Bisgaard T. Behandling af pilonidal sygdom. Ugeskr Læger 2008; 170: 2963. Ugeskrift for Læger
  12. Aygen E, Arslan Km Dogru O, et al. Crystallized phenol in nonoperative treatment of previously operated, recurrent pilonidal disease. Dis Coplon Rectum 2010; 53: 932-5. PubMed
  13. Midtgaard HG, Eiholm S. Pilonidalsygdom er en benign lidelse. Ugeskr Læger 2012; 174: 2855. Ugeskrift for Læger
  14. Humphries AE, Duncan JE. Evaluation and management of pilonidal disease. Surg Clin North Am 2010; 90:113. PubMed
  15. Bascom J, Bascom T. Utility of the cleft lift procedure in refactory pilonidal disease. Am J Surg 2007; 193: 606-9. PubMed
  16. Rushfeldt C, Søreide K. Kirurgisk behandling av pilonidal sykdom. Tidsskr Nor Legeforen 2010; 130: 936-9. Tidsskrift for Den norske legeforening
Annonse
Annonse