Hopp til innhold
NHI.no
Annonse
Informasjon

Tvilling - pilonidalsykdom

Tvilling, pilonidalsykdom er en en betennelse som starter i hår- og talgkjertler i midtlinjen der ryggen går over i "rompesprekken". Med tiden danner det seg en byll (abscess) i dette området.

Pilonidalsykdom
Tvilling er en betennelse som ofte utvikler seg under huden og danner hulrom og kanaler i form av cyster, sinus, fistler.

Sist oppdatert:

8. feb. 2021

Innhold i artikkelen

Hva er pilonidalsykdom?

Tilstanden har flere betegnelser som pilonidalcyste og sakralcyste. På folkemunne kalles den ofte "tvilling". Den spesifikke mekanismen som fører til utvikling av pilonidalsykdom er uklar, men tilstedeværelse av hår og betennelse i "rompesprekken" i midtlinjen over korsbenet og halebenet er bidragende faktorer. Med tiden danner det seg en byll (abscess) i dette området.

Annonse

Kjertelbetennelsen og abscessen vil ofte ikke tømme seg ut til overflaten slike andre byller i huden gjør, fordi kjertlene ligger dypt i vevet. Betennelsen utvikler seg i stedet under huden og danner hulrom og kanaler (cyster, sinus, fistler). Først etter en tid dannes det en åpning til hudoverflaten på den ene siden av midtlinjen.

Tilstanden kan være vanskelig å behandle. Mange opplever at betennelsen kommer tilbake om igjen og om igjen, den får et kronisk forløp med stadig sekresjon eller tilbakevennende abscessdannelse.

Pilonidalsykdom er ikke uvanlig. Sykdommen forekommer oftest blant unge voksne i alderen 15-30 år, og den er klart hyppigere blant menn enn blant kvinner.

Dette dokumentet er basert på det profesjonelle dokumentet Pilonidalsykdom . Referanselisten for dette dokumentet vises nedenfor

  1. Johnson EK. Pilonidal disease. UpToDate, last updated Jan 13, 2020. UpToDate
  2. Spalding MC. Pilonidal disease. Medscape, last updated Feb 24, 2015.
  3. Khanna A, Rombeau JL. Pilonidal disease. Clin Colon Rectal Surg 2011; 24:46. PubMed
  4. Sondenaa K, Andersen E, Nesvik I et al. Patient characteristics and symptoms in chronic pilonidal sinus disease. Int J Colorectal Dis 1995; 10: 39-42. PubMed
  5. AL-Khamis A, McCallum I, King PM, Bruce J. Healing by primary versus secondary intention after surgical treatment for pilonidal sinus. Cochrane Database of Systematic Reviews 2010; 1: CD006213. Cochrane (DOI)
  6. Arda IS, Güney LH, Sevmis S et al. High body mass index as a possible risk factor for pilonidal sinus disease in adolescents. World J Surg 2005; 29: 469-71. PubMed
  7. Lee SL, Tejirian T, Abbas MA. Current management of adolescent pilonidal disease. J Pediatr Surg. 2008;43:1124-1127. PubMed
  8. Thompson MR, Senapati A, Kitchen P. Simple day-case surgery for pilonidal sinus disease. Br J Surg. 2011;98:198-209. PubMed
  9. Lee PJ, Raniga S, Biyani DK, et al. Sacrococcygeal pilonidal disease. Colorectal Dis. 2008;10:639-652. PubMed
  10. McCallum IJD, King PM, Bruce J. Healing by primary closure versus open healing after surgery for pilonidal sinus: systematic review and meta-analysis. BMJ 2008; 336: 868-71. PubMed
  11. Poulsen IM, Bisgaard T. Behandling af pilonidal sygdom. Ugeskr Læger 2008; 170: 2963. Ugeskrift for Læger
  12. Aygen E, Arslan Km Dogru O, et al. Crystallized phenol in nonoperative treatment of previously operated, recurrent pilonidal disease. Dis Coplon Rectum 2010; 53: 932-5. PubMed
  13. Midtgaard HG, Eiholm S. Pilonidalsygdom er en benign lidelse. Ugeskr Læger 2012; 174: 2855. Ugeskrift for Læger
  14. Humphries AE, Duncan JE. Evaluation and management of pilonidal disease. Surg Clin North Am 2010; 90:113. PubMed
  15. Bascom J, Bascom T. Utility of the cleft lift procedure in refactory pilonidal disease. Am J Surg 2007; 193: 606-9. PubMed
  16. Rushfeldt C, Søreide K. Kirurgisk behandling av pilonidal sykdom. Tidsskr Nor Legeforen 2010; 130: 936-9. Tidsskrift for Den norske legeforening
Annonse
Annonse