Innhold i artikkelen
Høyt blodtrykk (hypertensjon) betyr at trykket i kroppens pulsårer er høyere enn det som defineres som normalt. Høyt blodtrykk regnes ikke som en sykdom i seg selv, men det er en belastende faktor for hjertet og medfører på sikt en risiko for utvikling av blant annet hjerneslag og hjerteinfarkt.
Høyt blodtrykk gir vanligvis ingen symptomer, og hos de fleste skjer skadene langsomt, slik at komplikasjonene først kommer etter mange år med tilstanden. Enkelte komplikasjoner, f.eks hjerteinfarkt, vil da kunne debutere akutt uten forvarsel.
Noen få personer med hypertensjon kan akutt få et svært høyt trykk, såkalt malign eller ondartet hypertensjon. Dette kan være en alvorlig tilstand som i motsetning til høyt blodtrykk forøvrig, gir symptomer og krever rask behandling.
Hypertensiv hjernepåvirkning (encefalopati)
Hypertensiv hjernepåvirkning, encefalopati, er en akutt tilstand som oppstår når blodtrykket blir svært høyt. Overtrykket (det systoliske trykket) er vanligvis over 200, og undertrykket (det diastoliske trykket) er gjerne over 130. Hypertensiv encefalopati gir som regel kraftig hodepine og forvirring. Personen kan oppføre seg unormalt, f.eks snakke utydelig, være søvnig eller hissig. I tillegg kan det oppstå akutt nyresvikt, og det ses forandringer i øyenbunnen.
Tilstanden krever øyeblikkelig innleggelse i sykehus og intensiv behandling for å senke blodtrykket.
Akutte komplikasjoner etter langvarig hypertensjon
Høyt blodtrykk kan også bidra til akutte komplikasjoner uten at blodtrykket i øyeblikket er svært høyt.
Hjerteinfarkt
Ved hjerteinfarkt får muskelceller i hjertet så lite oksygen at de dør. Hjerteinfarkt gir vanligvis kraftige, snørende eller klemmende brystsmerter, ofte med utstråling til en arm eller kjeven. Smertene er langvarige og lindres vanligvis ikke av hvile. I tillegg er det ofte kvalme, oppkast, tungpusthet, angst og uro. Hjerteinfarkt er en svært alvorlig tilstand med høy dødelighet.
Hjertesvikt
Det er hjertet som må lage det høye trykket inne i blodårene ved å trekke seg kraftig sammen og skyve ut blod til kretsløpet ved hvert eneste slag. Et forhøyt blodtrykk medfører et stort ekstraarbeid som over tid kan gi forstørret hjerte. Etterhvert som hjertet vokser, blir funksjonen til hjertet dårligere og dårligere. Til slutt kan det oppstå hjertesvikt, en tilstand der hjertet ikke klarer å pumpe nok blod ut i kroppen. Blodet hoper seg opp i lungene, og resultatet blir vann i lungene (lungeødem). Symptomene på hjertesvikt er tungpusthet, tretthet, slapphet, hjertebank og dårlig matlyst. Det er en alvorlig tilstand som ofte behøver sykehusinnleggelse og intensiv behandling.
Hjerneslag
Hypertensjon øker også risikoen for å få hjerneslag. Hjerneslag forårsakes av at blodkar i hjernen enten går tett (85%) eller begynner å blø (15%). Symptomene varierer ut fra hvor i hjernen dette skjer, og hvor stort område som rammes. Enkelte får kortvarig døsighet, noen mister kraften i armer og bein, mens andre kan miste taleevnen. Store hjerneslag kan gi bevisstløshet og koma, og være livstruende.
Nyresykdommer
Hypertensjon og åreforkalkning (aterosklerose) kan også gi skader på nyrene (hypertensiv nyreskade). Slike nyreskader kan noen ganger gi nyresvikt, en alvorlig tilstand som krever intensiv behandling, dialyse eller transplantasjon. Nyresvikt kan gi en rekke symptomer, blant annet slapphet, lav blodprosent, hudkløe, vekttap, kvalme og oppkast.
Aortadisseksjon
Aortadisseksjon er en alvorlig tilstand der det høye trykket presser blod inn i karveggen på hovedpulsåren (aorta). Dette gir plutselige, kraftige brystsmerter, ofte med utstråling nedover ryggen. Personen blir svært medtatt og kan miste bevisstheten. Aortadisseksjon kan bli livstruende dersom tilstanden ikke behandles med operasjon.
Undervisning
Dette dokumentet er basert på det profesjonelle dokumentet Høyt blodtrykk . Referanselisten for dette dokumentet vises nedenfor
- Klemsdal TO, Tonstad S, Hjermann I. Hvordan identifisere personer med høy risiko for kardiovaskulær sykdom?. Tidsskr Nor Lægeforen 2004; 124: 799-801. PubMed
- Viera AJ, Neutze DM. Diagnosis of secondary hypertension: an age-based approach. Am Fam Physician 2010; 82: 1471-8. American Family Physician
- Wills AK, Lawlor DA, Matthews FE, et al. Life course trajectories of systolic blood pressure using longitudinal data from eight UK cohorts. PlosMed 2011; 8: e1000440. PubMed
- NCD Risk Factor Collaboration (NCD-RisC). Worldwide trends in blood pressure from 1975 to 2015: a pooled analysis of 1479 population-based measurement studies with 19,1 million participants, The Lancet 2016: doi: 10.1016/S0140-6736(16)31919-5 DOI
- Powers B, Olsen MK, Smith VA, et al. Measuring blood pressure for decision making and quality reporting: where and how many measures. Ann Intern Med 2011; 154: 781-8. Annals of Internal Medicine
- Omura M, Saito J, Yamaguchi K, Kakuta Y, Nishikawa T. Prospective study on the prevalence of secondary hypertension among hypertensive patients visiting a general outpatient clinic in Japan. Hypertens Res 2004; 27: 193-202. PubMed
- Bibbins-Domingo K, Chertow GM, Coxson PG, et al. Projected effect of dietary salt reductions on future cardiovascular disease. N Engl J Med 2010; : NEJMoa0907355.
- He FJ, Li J, MacGregor GA. Effect of longer term moderat salt reduction on blood pressure. Cochrane Database of Systematic Reviews 2013; 4: CD004937. doi:10.1002/14651858.CD004937.pub2 DOI
- Klatsky AL, Gunderson E. Alcohol and hypertension: a review. J Am Soc Hypertens 2008; 2: 307-17. PubMed
- Malinski MK, Sesso HD, Lopez-Jimenez F, Buring JE, Gaziano JM. Alcohol consumption and cardiovascular disease mortality in hypertensive men. Arch Intern Med 2004; 164: 623-8. PubMed
- Xin X, He J, Frontini MG, Ogden LG, Motsamai OI, Whelton PK. Effects of alcohol reduction on blood pressure: a meta-analysis of randomized controlled trials. Hypertension 2001; 38: 1112-7. PubMed
- Jones DW, Appel LJ, Sheps SG, Roccella EJ, Lenfant C. Measuring blood pressure accurately. New and persistent challenges. JAMA 2003; 289: 1027-30. PubMed
- Ohkubo T, Kikuya M, Metoki H, et al. Prognosis of "masked" hypertension and "white-coat" hypertension detected by 24-h ambulatory blood pressure monitoring 10-year follow-up from the Ohasama study. J Am Coll Cardiol 2005; 46: 508-15. PubMed
- Verberk WJ, Kroon AA, Kessels AG, de Leeuw PW. Home blood pressure measurement. A systematic review. J Am Coll Cardiol 2005; 46: 743-51. PubMed
- Mancia G, De Backer G, Dominiczak A, et al. 2007 guidelines for the management of arterial hypertension: the Task Force for the Management of Arterial Hypertension of the European Society of Hypertension (ESH) and of the European Society of Cardiology (ESC). J Hypertens 2007; 25: 1105-87. PubMed
- Mayor S. Hypertension diagnosis should be based on ambulatory blood pressure monitoring, NICE recommends. BMJ 2011; 343: d5421. doi:http://dx.doi.org/10.1136/bmj.d5421
- Lovibond K, Jowett S, Barton P, et al. Cost-effectiveness of options for the diagnosis of high blood pressure in primary care: a modelling study. Lancet 2011; 378: 1219-30. PubMed
- Stergiou G, Mengden T, Padfield PL, et al. Self monitoring of blood pressure at home. BMJ 2004; 329: 870-1. British Medical Journal
- Staessen JA, Wang J, Gianchi G, Birkenhäger WH. Essential hypertension. Lancet 2003; 361: 1629-41. PubMed
- Dyrdal A, Lindbæk M. Diagnostikk av hypertensjon i allmennpraksis - er kontorblodtrykk tilstrekkelig? Tidsskr Nor Lægeforen 2003; 123: 147-51. PubMed
- Clark CE, Taylor RS, Shore AC, et al. Association of a difference in systolic blood pressure between arms with vascular disease and mortality: a systematic review and meta-analysis. Lancet 2012; 379: 905-14. PubMed
- Gerdts E, Omvik P, Mo R, Kjeldsen SE . Hypertensjon og hjertesykdom. Tidsskr Nor Lægeforen 2004; 124: 802-5. PubMed
- Diao D, Wright JM, Cundiff DK, et al. Pharmacotherapy for mild hypertension. Cochrane Database Syst Rev 2012 Aug 15;8:CD006742. Cochrane (DOI)
- Yokoyama Y, Nishimura K, Barnard ND, et al. Vegetarian Diets and Blood Pressure: A Meta-analysis. JAMA Intern Med. 2014 Feb 24.