Førstehjelp

Symptomsjekker

Symptomer

Sykdommer

Graviditetsorakelet

Animasjoner

Illustrasjoner

Skjema og kalkulatorer

Kroppen vår

Quiz

Å leve med

Forskning og intervju

Ordliste

Oppslagsverk

Barn

Graviditet

Seksualitet og prevensjon

Familie

Alternativ medisin

Reise

Egenomsorg

Livsstil

Aktivitet og helse

Treningsøvelser

Videoer

Trening

Forebyggende kost og sykdom

Ernæring

Overvekt/fedme

Kosthold

Psykisk egenpleie

Psykiske lidelser

Rus og avhengighet

Kognitiv terapi

Psykisk helse

Pasientrettigheter

Helsetjenesten

Om forskning

Rettigheter og helsetjeneste

Nytt fra Helsedirektoratet

Fra vitenskapen

Nytt om legemidler

Vestibulær rehabilitering

For helsepersonell

Coronavirus

Emne

Om NHI.no

Kontakt oss

E-læring fra NHI

Om informasjonskapsler

Brukervilkår ved kjøp av NEL-dokumenter

Personvernerklæring

Lymfesystemet

Blodet

Hiv og aids, oversikt

Kyssesyke, mononukleose

Cøliaki, oversikt

Hemoglobin, hva er det

Blodsenkning, SR

Beinmargsprøve

Kreftforeningen

Vil du vite mer

Non-Hodgkin lymfom

Lymfekreft

Blod

NHI.no

Non-Hodgkin lymfom er en kreftform som er kjennetegnet av ukontrollert vekst i 

. Lymfevev er vev som deltar i infeksjonsforsvaret, og det dreier seg hovedsakelig om lymfeknuter, beinmarg og blod, men lymfevev finnes også i andre organer, for eksempel i tarmslimhinnen.

Mange pasienter har hevelse i lymfeknuter som første tegn. Allmennsymptomer er vanlige og inkluderer nattesvette, vekttap og feber som kommer og går. Når beinmargen er angrepet, kan personer med sykdommen være utsatt for anemi (lav blodprosent), blødninger i huden og hyppige infeksjoner.

Årlig er det rundt 1100 nye tilfeller av lymfom i Norge, hvorav i underkant av 900 er non-Hodgkin lymfom. I 2018 fikk 599 menn og 479 kvinner denne diagnosen. Sykdommen kan opptre i alle aldre, men den er absolutt vanligst i aldersgruppen over 40 år.

Hva er non-Hodgkin lymfom?

Lymfeceller utvikles normalt fra morceller (stamceller) i benmarg og thymuskjertel. Fra umodne lymfeceller utvikles de til forskjellige grader av spesialiserte lymfeceller. På ulike nivå av denne modningsprosessen kan utviklingen gå galt eller stanse opp, og føre til opphopning av umodne kreftceller. Slike umodne kreftceller vokser ofte uhemmet og kan danne svulster. Avhengig av hvilket nivå celleutviklingen har feilet på, kan man få svulster som vokser sakte og fredelig (indolente svulster), eller man kan få svulster som vokser og utvikler seg raskt (aggressive svulster).

Årsakene til den ondartede utviklingen er ukjent, men det er en overhyppighet av non-Hodgkin lymfom hos personer med hiv- eller hepatitt C-virus infeksjon. Det er også funnet at magesårbakterien 

 kan føre til lymfomutvikling i magesekken. Det er generelt en liten overhyppighet av lymfom ved sykdommer eller medisinsk behandling som svekker immunsystemet.

Årsak

Sykehistorien kan gi mistanke om sykdommen, men det er ikke tilstrekkelig for å stille diagnosen. Ved legeundersøkelse kan legen finne hovne lymfeknuter, vekttap, tegn på anemi ses ofte - blek hud, tørre negler og sår i munnvikene - forstørret lever og milt. I noen tilfeller kan symptomene være svært sparsomme eller fraværende i tidlig fase av sykdommen.

Spesielle funn kan gjøres hvis svulsten trykker på andre strukturer: Hevelse i ansiktet hvis svulsten klemmer av blodårene som drenerer blod fra hodet. Smerter i magen og ryggen hvis forstørrete lymfeknuter i magen vokser og presser på nervetråder. Ansamling av væske i magen hvis lymfekarene blokkeres.

, leverprøver og nyrefunksjon for å se om andre organer og blodfunksjonen er påvirket av sykdommen. For å stille sikker diagnose er man avhengig av å ta ut en bit av svulsten (biopsi) og undersøke den med mikroskop og en rekke andre spesialundersøkelser. Det tas også 

. Ved hjelp av disse undersøkelsene kan legen skille Hodgkin lymfom fra non-Hodgkin lymfom, og bestemme hvilken av de mer enn 50 ulike typene av non-Hodgkin som foreligger.

Diagnosen

Mer enn halvparten av alle som får diagnosen, kan helbredes, og mange lever svært lenge selv om sykdommen ikke helbredes. Hos pasienter med såkalt aggressiv lymfekreft brukes kombinasjonsbehandlinger med stråling, cellegift og eventuelt immundempende behandling. I noen tilfeller er det aktuelt med benmargstransplantasjon. Ved indolent lymfom (langsomtvoksende) benyttes strålebehandling dersom sykdommen er avgrenset. Cellegift virker ikke så effektivt på langsomtvoksende celler, og i noen tilfeller er det derfor riktig å avvente uten behandling. Uansett blir behandlingen individuelt tilpasset, og er helt avhengig av hvilken undertype av lymfom det dreier seg om.

Behandling

Forløpet ved non-Hodgkin lymfom kan være svært variabelt - fra meget aggressive til svært godartede former. Ved alle typer lymfom har behandlingen blitt stadig bedre de senere årene, og opptil sju av ti med sykdommen kan nå helbredes.

Mulige følgetilstander til sykdommen er utvikling av andre kreftformer i blod eller andre organer. Det kan oppstå skader som følge av strålingen eller cellegift-behandlingen: Sterilitet, tarmskader, skader på hjerteklaffer, lunger og huden som er bestrålt. Det anbefales et omfattende kontrollopplegg etter at behandlingen er avsluttet, både for å avsløre nye tegn til sykdom, og for å oppdage komplikasjoner av behandlingen. Vanligvis blir man kontrollert på sykehus de første fem årene, og deretter årlig kontroll hos fastlege resten av livet.

Prognose

Non-Hodgkin lymfom er en alvorlig tilstand, og en del får psykiske plager på grunn av sykdommen eller behandlingen. Det er derfor viktig å være åpen om psykiske vansker og søke hjelp for dette selv om plagene først melder seg lenge etter behandlingen.

Både sykdommen og behandlingen tapper krefter og svekker kondisjonen. Noen blir svært plaget med unormalt tretthet og svakhetsfølelse i kroppen (fatigue). Disse plagene kan lindres eller overvinnes ved personlig tilpasset, regelmessig trening. Det kan være til stor hjelp å kontakte fysioterapeut eller idrettspedagog for hjelp til å sette opp og gjennomføre treningsopplegget.

Er det behov for ytterligere hjelp eller støtte kan fastlegen bidra til å søke om rehabilitering i institusjon. Montebellosenteret på Lillehammer har landsdekkende funksjoner med kurs og opplæring både for pasienter og pårørende.

Å leve med non-Hodgkin lymfom

Helsedirektoratet. Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølging av maligne lymfomer. IS-2429. Jan 2019. 

--&gt; http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Search&amp;db=PubMed&amp;term=26980727[uid]

Steven H. Swerdlow, Campo E et al. The 2016 revision of the World Health Organization classification of lymphoid neoplasms. Blood 2016; 127: 2375-90. pmid:26980727 

--&gt; https://www.kreftregisteret.no/globalassets/cancer-in-norway/2018/cin2018.pdf

Kreftregisteret. Cancer in Norway 2018. Oslo: Kreftregisteret, 2019. www.kreftregisteret.no. 

--&gt; http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Search&amp;db=PubMed&amp;term=21586245[uid]

Frølund UC, Hansen PB. Indikationer for radioimmunterapi til patienter med non-Hodgkins lymfom. Ugeskr Laeger 2011; 173: 1417-21. pmid:21586245 

--&gt; http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Search&amp;db=PubMed&amp;term=25293773[uid]

Kolstad A, Kumari S, Walczak M et al. Sequential intranodal immunotherapy induces antitumor immunity and correlated regression of disseminated follicular lymphoma. Blood 2015; 125: 82-9. pmid:25293773 

--&gt; http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Search&amp;db=PubMed&amp;term=27345636[uid]

Sehn LH, Chua N, Mayer J, et al. Obinutuzumab plus bendamustine versus bendamustine monotherapy in patients with rituximab-refractory indolent non-Hodgkin lymphoma (GADOLIN): a randomised, controlled, open-label, multicentre, phase 3 trial. Lancet Oncol 2016; 17: 1081-93. pmid: 27345636 

--&gt; http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Search&amp;db=PubMed&amp;term=21310758[uid]

Pirani M1, Marcheselli R, Marcheselli L et al. Risk for second malignancies in non-Hodgkin's lymphoma survivors: a meta-analysis. Ann Oncol 2011; 8: 1845-58. pmid:21310758 

--&gt; http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Search&amp;db=PubMed&amp;term=18347006[uid]

Hemminki K1, Lenner P, Sundquist J, Bermejo JL.. Risk of subsequent solid tumors after non-Hodgkin's lymphoma: effect of diagnostic age and time since diagnosis. J Clin Oncol 2008; 26: 1850-7. pmid:18347006 

Non-Hodgkin lymfom: Årsak

Vil du vite mer