Non-Hodgkin lymfom

Hva er non-Hodgkin lymfom?

Non-Hodgkin lymfom er en kreftform som er kjennetegnet av ukontrollert vekst i lymfevev. Lymfevev er vev som deltar i infeksjonsforsvaret, og det dreier seg hovedsakelig om lymfeknuter, beinmarg og blod, men lymfevev finnes også i andre organer, for eksempel i tarmslimhinnen.

Mange pasienter har hevelse i lymfeknuter som første tegn. Allmennsymptomer er vanlige og inkluderer nattesvette, vekttap og feber som kommer og går. Når beinmargen er angrepet, kan personer med sykdommen være utsatt for anemi (lav blodprosent), blødninger i huden og hyppige infeksjoner.

Årlig er det rundt 1100 nye tilfeller av lymfom i Norge, hvorav i underkant av 900 er non-Hodgkin lymfom. I 2018 fikk 599 menn og 479 kvinner denne diagnosen. Sykdommen kan opptre i alle aldre, men den er absolutt vanligst i aldersgruppen over 40 år.

Årsak

Lymfeceller utvikles normalt fra morceller (stamceller) i benmarg og thymuskjertel. Fra umodne lymfeceller utvikles de til forskjellige grader av spesialiserte lymfeceller. På ulike nivå av denne modningsprosessen kan utviklingen gå galt eller stanse opp, og føre til opphopning av umodne kreftceller. Slike umodne kreftceller vokser ofte uhemmet og kan danne svulster. Avhengig av hvilket nivå celleutviklingen har feilet på, kan man få svulster som vokser sakte og fredelig (indolente svulster), eller man kan få svulster som vokser og utvikler seg raskt (aggressive svulster).

Årsakene til den ondartede utviklingen er ukjent, men det er en overhyppighet av non-Hodgkin lymfom hos personer med hiv- eller hepatitt C-virus infeksjon. Det er også funnet at magesårbakterien Helicobacter pylori kan føre til lymfomutvikling i magesekken. Det er generelt en liten overhyppighet av lymfom ved sykdommer eller medisinsk behandling som svekker immunsystemet.

Animasjon av non-Hodgkin lymfom

Diagnosen

Sykehistorien kan gi mistanke om sykdommen, men det er ikke tilstrekkelig for å stille diagnosen. Ved legeundersøkelse kan legen finne hovne lymfeknuter, vekttap, tegn på anemi ses ofte - blek hud, tørre negler og sår i munnvikene - forstørret lever og milt. I noen tilfeller kan symptomene være svært sparsomme eller fraværende i tidlig fase av sykdommen.

Spesielle funn kan gjøres hvis svulsten trykker på andre strukturer: Hevelse i ansiktet hvis svulsten klemmer av blodårene som drenerer blod fra hodet. Smerter i magen og ryggen hvis forstørrete lymfeknuter i magen vokser og presser på nervetråder. Ansamling av væske i magen hvis lymfekarene blokkeres.

Det er vanlig å måle hemoglobin, blodplater, hvite blodlegemer, senkning, leverprøver og nyrefunksjon for å se om andre organer og blodfunksjonen er påvirket av sykdommen. For å stille sikker diagnose er man avhengig av å ta ut en bit av svulsten (biopsi) og undersøke den med mikroskop og en rekke andre spesialundersøkelser. Det tas også prøve fra beinmargen. Ved hjelp av disse undersøkelsene kan legen skille Hodgkin lymfom fra non-Hodgkin lymfom, og bestemme hvilken av de mer enn 50 ulike typene av non-Hodgkin som foreligger.

Behandling

Mer enn halvparten av alle som får diagnosen, kan helbredes, og mange lever svært lenge selv om sykdommen ikke helbredes. Hos pasienter med såkalt aggressiv lymfekreft brukes kombinasjonsbehandlinger med stråling, cellegift og eventuelt immundempende behandling. I noen tilfeller er det aktuelt med benmargstransplantasjon. Ved indolent lymfom (langsomtvoksende) benyttes strålebehandling dersom sykdommen er avgrenset. Cellegift virker ikke så effektivt på langsomtvoksende celler, og i noen tilfeller er det derfor riktig å avvente uten behandling. Uansett blir behandlingen individuelt tilpasset, og er helt avhengig av hvilken undertype av lymfom det dreier seg om.

Prognose

Forløpet ved non-Hodgkin lymfom kan være svært variabelt - fra meget aggressive til svært godartede former. Ved alle typer lymfom har behandlingen blitt stadig bedre de senere årene, og opptil sju av ti med sykdommen kan nå helbredes.

Mulige følgetilstander til sykdommen er utvikling av andre kreftformer i blod eller andre organer. Det kan oppstå skader som følge av strålingen eller cellegift-behandlingen: Sterilitet, tarmskader, skader på hjerteklaffer, lunger og huden som er bestrålt. Det anbefales et omfattende kontrollopplegg etter at behandlingen er avsluttet, både for å avsløre nye tegn til sykdom, og for å oppdage komplikasjoner av behandlingen. Vanligvis blir man kontrollert på sykehus de første fem årene, og deretter årlig kontroll hos fastlege resten av livet.

Å leve med non-Hodgkin lymfom

Non-Hodgkin lymfom er en alvorlig tilstand, og en del får psykiske plager på grunn av sykdommen eller behandlingen. Det er derfor viktig å være åpen om psykiske vansker og søke hjelp for dette selv om plagene først melder seg lenge etter behandlingen.

Både sykdommen og behandlingen tapper krefter og svekker kondisjonen. Noen blir svært plaget med unormalt tretthet og svakhetsfølelse i kroppen (fatigue). Disse plagene kan lindres eller overvinnes ved personlig tilpasset, regelmessig trening. Det kan være til stor hjelp å kontakte fysioterapeut eller idrettspedagog for hjelp til å sette opp og gjennomføre treningsopplegget.

Er det behov for ytterligere hjelp eller støtte kan fastlegen bidra til å søke om rehabilitering i institusjon. Montebellosenteret på Lillehammer har landsdekkende funksjoner med kurs og opplæring både for pasienter og pårørende.