Hodgkin lymfom

Hva er Hodgkin lymfom?

Hodgkin lymfom er en kreftform med stor og ukontrollert vekst av lymfeceller. Den kan opptre lokalisert til noen få lymfeknuter eller spredt i større deler av kroppen. Sykdommen inndeles i stadier:

• Ved stadium I er det kun påvist sykdom i et enkelt område med lymfeknuter
• Ved stadium II finnes sykdommen i flere lymfeknuteområder på samme side av mellomgulvet
• Ved stadium III finnes sykdommen på begge sider av mellomgulvet, men ikke utenfor lymfeknuter eller milt
• Ved stadium IV finnes sykdommen også utenfor milt eller lymfeknuter
• Forøvrig klassifiseres sykdommen som A hvis det ikke er allmennsymptomer, og som B hvis det er allmennsymptomer

Årlig oppstår det i Norge rundt 1200 nye tilfeller av lymfom, hvorav rundt 150 har Hodgkin lymfom. Sykdommen er hyppigere hos menn som hos kvinner (92 versus 62 i 2018).

Hodgkin lymfom opptrer hyppigst i aldersgruppene mellom 20 og 30 år eller over 50 år. Sykdommen forekommer hyppigere blant personer som har andre sykdommer som aids, cøliaki eller dermatitis herpetiformis.

Animasjon av Hodgkin lymfom

Årsak

Kreftcellene begynner å dele seg ukontrollert og erstatter normalt vev. Det er fremdeles uklart hva det egentlig er som får cellene til å starte den ukontrollerte celledelingen. Sykdommen kan lenger ut i forløpet spre seg og påvirke blodceller, slik at disse ikke lenger fungerer normalt. Virus er foreslått som mulig årsak til lymfomer, men fortsatt er dette bare en teori. Hodgkin sykdom er tre ganger hyppigere hos personer som har hatt mononukleose - infeksjon med Epstein Barr virus (EBV).

Symptomer og tegn

Hos de fleste debuterer sykdommen med at de merker en forstørret og smertefri lymfeknute. Oftest er denne i halsregionen eller i armhulen. Ved utbredt svulstsykdom kan man ha smerter fra beinspredning eller lokale smerter fordi svulsten trykker på omliggende vev. Typiske allmennsymptomer som kan tilkomme er feber, nattesvette, kløe, vekttap og tap av energi. Omtrent en av fire har slike symptomer når de første gang presenterer seg. Det foreligger økt risiko for infeksjoner. Ved større svulster i brysthulen kan det oppstå brystsmerter, hoste og tungpust.

Diagnosen

Pasientens symptomer kan gi mistanke om sykdommen. Ved undersøkelse kan man finne hovne lymfeknuter. Generelt sett er det store, uømme, knudrete og fastsittende lymfeknuter som gir mistanke om kreft. Oppfylninger i magen kan skyldes spredning av kreftceller til lever eller milt. Noen ganger kan svulsten trykke mot nerver og gi bortdovning i armer og bein eller svekket kraft i muskler. Det kan oppstå tegn på blodmangel, anemi, som blek hud, sår i munnvikene og sprø negler.

Det er vanlig å undersøke cellene i blodet. I en vanlig blodprøve måles hemoglobin (blodprosent), hvite og røde blodlegemer samt blodplater. I tillegg måles gjerne leverfunksjonsprøver og nyrefunksjonsprøver. Diagnosen fastslås på grunnlag av mikroskopi av vevsbiter tatt fra en lymfeknute. Ofte er det også aktuelt å ta ut beinmarg for undersøkelse i mikroskop. Bildediagnostikk som røntgen, CT, MR og PET inngår i kartleggingen av sykdommen.

Behandling

Ansvaret for behandling av Hodgkin lymfom tilligger universitetssykehusene. Behandlingsresultatene er blitt stadig bedre over de siste tiårene, og de aller fleste med Hodgkin sykdom blir helbredet. Selv i de tilfeller der den første behandlingsrunden er mislykket, oppnår man ofte helbredelse i neste runde. Svulstens stadium er avgjørende for valg av terapi. Standardbehandling er en kombinasjon av strålebehandling og cellegift. I avanserte tilfeller, f. eks. ved tilbakefall av sykdommen, er det aktuelt med beinmargstransplantasjon.

Prognose

Uten behandling er dette en 100 prosent dødelig tilstand. Men de aller fleste blir helbredet med behandling. Utsiktene til helbredelse er best jo mindre langtkommen sykdommen er. For alle som fikk diagnosen i perioden 2011-2015, var knapt 90 prosent friske ved fem års oppfølging. Men selv i de tilfeller hvor det foreligger avansert sykdom, overlever omkring 50 prosent.

Med bedring av behandlingen og økning av overlevelse har man etter hvert blitt oppmerksom på at behandlingen i seg selv kan føre til komplikasjoner. Spesielt er det strålebehandlingen som ser ut til å medføre langtidsskader. Høsten 2008 ble det offentliggjort resultater fra oppfølging av pasienter behandlet ved Radiumhospitalet i perioden 1980 til 1988. Analysen viser at det alt etter 10 års oppfølging finnes lekkasjer i hjerteklaffer hos cirka 30 prosent. Etter 20 års oppfølging har 40 prosent utviklet forsnevring av klaffen mellom hjertet og hovedpulsåren (aortaklaffen). Denne tilstanden kan overbelaste hjertet og på sikt føre til sviktende hjertefunksjon dersom den ikke behandles.

Studien fra Radiumhospitalet viser også at pasientene som er behandlet med stråling og cellegift, har noe økt risiko for angina eller hjerteinfarkt, og for hjerneslag. I tillegg er det fra tidligere kjent at pasientene har økt risiko for ny kreftsykdom, spesielt brystkreft og lungekreft. Og svært mange utvikler lavt stoffskifte på grunn av bestrålingen av skjoldkjertelen.

I 1997 ble stråledosene redusert etter at de første rapportene om stråleskadene ble kjent. Det ble også startet et systematisk kontrollopplegg for å følge pasientene. Men pasienter som fikk sykdommen før år 2000, er ikke nødvendigvis blitt med i dette opplegget. Nå anbefales at alle som ikke er blitt undersøkt de siste fem årene, kontakter sin fastlege for en henvisning til sykehus.

Helsedirektoratets brev til fastlegene ligger her. - For helsepersonell